XXIX. Etosen hos samtidens nye religioner

I løpet av de siste tiårene har man sett en vekst i antallet av både verdens-bekreftende og verdens-forsakende religioner (og av andre som ikke like lett lar seg klassifisere innen disse brede dikotomiske begrepene). De verdens-forsakende religionene har oppstått i protest mot det de vanligvis anser som det vestlige samfunnets økende materialisme, konsumerisme og hedonisme. Noen bunner i kristendommens asketiske tradisjon, andre har funnet en viss affinitet for miljøsaker, andre igjen har tydd til den samme stemningsatmosfæren som på 1960-tallet forårsaket «hippie»-kulturen. På den andre siden manifesterer verdens-bekreftende livssyn sterke bånd med samtidens sekulære kultur, og med noen av de tydelig endrede tendensene i det tjuende århundrets kristendom. Slik religiøse oppfatninger har skiftet fra å være opptatt av livet etter døden, som var kristendommens dominerende fokus i de foregående århundrene, har også nye religiøse bevegelser kommet til å legge vekt på ideen om frelse i denne verden og i nåværende livstid. Livsforbedring, jakten på lykke, virkeliggjøringen av menneskelig potensial har blitt respektable og bredt aksepterte mål, og det er ikke overraskende at de nye religionene ville slutte seg til dem. I en verden med knapphet, naturkatastrofer, hungersnød og lave forekomster av teknologi var religiøs askese etikk som harmonerte. Den komplementerte behovene i et produksjonssamfunn hvor hardt arbeid og lave inntekter måtte aksepteres, der fornøyelse måtte bli utsatt (ofte til et antatt liv etter døden) slik at kapital kunne akkumuleres. Men i et samfunn som er orientert rundt forbruk, hvor teknologi har avlet økte forventninger om at rikdom og goder skal oppleves, ville en asketisk etikk gå på tvers av behovet for å lokke folk til å støtte økonomien ved å forbruke gjennom å søke fornøyelse og materiell velstand. Akkurat slik kristendommens tradisjonelle askese ble avleggs, begynte livssynene med nye mønstre av religiøs åndelighet å gjenspeile den nye sosiale etosen. Samtidens hedonistiske verdiers valuta i sekulære samfunn har stadig blitt mer gjenspeilet selv i konvensjonell religion. Optimismen om og vektleggingen av uendelig utbytte som, utenfor alminneligheten, ble søkt av Kristen Vitenskap, ble etterfulgt, innen de større trosretningene, av en oppmuntring til positiv tenkning av Norman Vincent Peale, en protestant; Monsignore Fulton Sheen, en katolikk; og av rabbiner Joshua Liebman. De senere tiårene har sett på utviklingen av fremgangsteologi som en legitimering av utbyttet kristne burde forvente fra en andektig religion. Psykologiske teknikker for økt selvkontroll, selvbevissthet, selvutvikling, livsforbedring og en større kapasitet for åndelig berikelse har blitt del av repertoaret hos mange religiøse bevegelser etter hvert som samfunnet har beveget seg bort fra tilslutningen til de syndefulle teologiene som en gang var det sentrale temaet i kristen lære.

XXX. Religion og moral
LAST NED HVITBOKEN