XX. Mangfold innenfor religiøse tradisjoner

Mangfoldet blant religioner komplementeres av mangfoldet innenfor religionene, og det selv innen en autentisk ortodoks tradisjon, altså, uten at man en gang inkluderer de forskjellige dissentergruppene som vi allerede har nevnt. Det må erkjennes at ensartethet ikke er et hovedmål for religion, og at til og med kristendommen, som har har hatt mye mer systematisk strukturerte mønstre i både dogme og organisasjon enn noen annen religion, ikke desto mindre opprettholder upresise formuleringer av doktriner, tvetydigheter, manglende overensstemmelser og til og med direkte motsetninger. Selv kristendommens tradisjonelle religiøse språk prøver ikke alltid å eliminere tvetydigheter, men søker til og med noen ganger å holde liv i dem. Slikt språk fungerer ikke utelukkende, heller ikke nødvendigvis i hovedsak, for å betegne egenskaper. Det har like viktige funksjoner i å oppfordre til emosjonelle responser og fremsette verdier og forholdsregler. Det kognitive, følelsesmessige og vurderende er uløselig blandet sammen på en måte som er helt fremmed for vitenskapelig informerte måter å tenke på. Som følge av denne flerfunksjonaliteten mangler religionspråket, vitenskapelig eller teknisk sett, ofte klarhet, definisjon og spesifikasjon. Dette kan anses å være normalt i religion, selv når, som i kristendommen, utrettelig intellektuell innsats har blitt brukt gjennom århundrer på å samordne religiøse doktriner på en sammenhengende måte.

XXI. Mangfold og religiøs utvikling
LAST NED HVITBOKEN