Hvordan å Holde Seg Frisk | Ressurssenter for forebygging

XIII. Mangfold og generalisering

Det viser seg på mange punkter at generalisering av religion ikke er lett: Selv om et fenomen gjerne anerkjennes som «religion», må man erkjenne det betydelige mangfoldet blant alle de forskjellige typene av hver gruppe. Det er ikke uvanlig at folk i Vesten som er opptatt av religion, blir ofre (ofte ubevisst) for fordommer som stammer fra den kristne tradisjonen, men når slike fordommer legges til side, blir det tydelig at mange av de konkrete punktene, som basert på den kristne modellen kunne være trodd å være en absolutt forutsetning for religion, faktisk ikke er å finne i noen andre systemer. Følgelig unngås det i den tidligere nevnte listen hentydning til et høyeste vesen, siden det begrepet for theravada-buddhister (og for mange mahayana-buddhister) ikke har noen gyldighet. Tilbedelse, som det er henvist til ovenfor, har for buddhister implikasjoner som er svært forskjellige fra de som tas for gitt av kristne, og selv innenfor kristendom finnes det omfattende forståelsesforskjeller mellom slike ulike trosretninger som katolikker, kalvinister, Kristen vitenskap og Jehovas vitner. Listen har ingen konkret henvisning til trosbekjennelser. De har vært av spesiell betydning i kristendommens historie, men er av mye mindre betydning i mange andre religioner, der ortopraksis ofte var viktigere enn ortodoksi. Det finnes ingen henvisning til sjelen selv om dette elementet er sentralt i ortodoks kristendom, fordi det begrepet er av litt tvilsom anvendelighet i jødedom og har uttrykkelig blitt tilbakevist av noen kristne dissentergrupper (for eksempel av Syvendedags Adventistsamfunnet og Jehovas vitner, som nå hver seg har millioner av tilhengere verden over, og av kristadelfianere og disses puritanere, inkludert John Milton, som var kjent som «mortalister», dvs. som troende som benektet eksistensen av en udødelig sjel). Listen nevner heller ikke helvete, siden dette er et annet element som mangler i jødedommen. Det abstrakte begrepet om livet etter døden er hentydet til i både entall og flertall som en måte å innpasse de to avvikende oppfatningene innenfor kristendom på, nemlig sjelevandring og legemets oppstandelse, så vel som de til en viss grad ulike beretningene om reinkarnasjon i buddhismen og hinduismen. På denne måten søker listen både å indikere elementer på et veldig abstrakt nivå, men også å være praktisk med å bidra til identifiseringen av deler som typisk kjennetegner tingene som utgjør en religion.

XIV. Mangfold blant religioner: Buddhisme
LAST NED HVITBOKEN