RELIGIØS TOLERANSE
og RELIGIØST MANGFOLD

I løpet av de siste fem tiårene har mangfoldet av religioner i vestens samfunn økt markant. Det har vært en dramatisk vekst i antallet nye religiøse grupper, noen nylig importert til Vesten, hovedsakelig fra Orienten. Den tidligere religiøse pluralismen som nesten helt og holdent var begrenset til kristne varianter, har blitt utvidet til å inkludere nye forestillinger om åndelighet og nye bevegelser utledet fra andre religiøse tradisjoner. Orienteringene, lærene, praksisene og organiseringsmønstrene til disse forskjellige samlingene – enten innfødte eller importerte – er vidt forskjellige og ofte helt annerledes enn de tilsvarende kjennetegnene hos tradisjonelle kirker eller sekter. Det burde imidlertid være klart at sammentreffet av internasjonale organers rop om religiøs frihet og spredningen av nye religiøse bevegelser var heldig. Resolusjonene fra internasjonale organer var ikke spesifikt rettet mot utfordringene om toleranse for disse nye religionene. De var primært opptatt av religionsfrihet i den kommunistiske verden og av vennskapelige forbindelser mellom de ulike store trosretningene i religiøse, pluralistiske samfunn. Fremkomsten av så mange nye åndelige minoriteter i Vesten var av underordnet betydning, og toleransens ånd som støttes av internasjonale instanser – toleranse de unektelig er berettiget til – har ikke alltid så lett blitt gitt dem.