Hvordan å Holde Seg Frisk | Ressurssenter for forebygging

XVI. Mangfold blant religioner: Jainistene

En like radikal utfordring for snevre vestlige oppfatninger om hva som utgjør religion, gis av jainismen, en anerkjent religion i India. Den inkluderes vanligvis i listen over (vanligvis elleve) store religioner. Om den, har sir Charles Eliot skrevet: «Jainismen er ateistisk, og denne ateismen er som en regel hverken apologetisk eller polemisk, men er akseptert som en naturlig religiøs holdning.» Jainister benekter imidlertid ikke eksistensen av deva-er, guddommer, men disse vesenene blir, på samme måte som menneskevesener, holdt for å være underlagt lovene om sjelevandring og forfall, og de bestemmer ikke menneskets skjebne. Jainister tror at sjeler er individuelle og uendelige. De er ikke del av en universell sjel. Sjeler og materie hverken skapes eller ødelegges. Frelse skal oppnås gjennom å frigjøre sjelen fra fremmedelementer (karmaer) som tynger den ned. Disse elementene vinner tilgang til sjelen gjennom personens handlinger i affekt. Slike handlinger er årsak til gjenfødsel blant dyr eller livløse substanser: Prisverdige handlinger er årsak til gjenfødsel blant deva-ene. Sinne, hovmod, svikefullhet og grådighet er hovedhindrene for sjelens frigjørelse, men mennesket er herre over sin egen skjebne. Ved å tøyle selvet og ved ikke å påføre noe vesen skade, og ved å føre et liv i askese, kan man oppnå gjenfødsel som en deva. Moralreglene for den fromme troende er å vise godhet uten håp om gjengjeld, å glede seg over andres vel, å søke å lindre andres lidelse, og å vise den kriminelle sympati. Selvydmykelse antas å oppheve akkumulert karma. Jainismen inneholder en asketisk etikk, men dette er asketisme av et annet slag enn den som drøftes i den kristne tradisjonen, som straks blir mer passiv og mer fatalistisk.

XVII. Mangfold blant religioner: Hinduisme
LAST NED HVITBOKEN