Hvordan å Holde Seg Frisk | Ressurssenter for forebygging

I. Menneskerettigheter og
religionsfrihet

Siden slutten av andre verdenskrig har alle menneskers rett til religionsfrihet blitt proklamert gjennom resolusjoner fra ulike internasjonale organer, inkludert FN, Europarådet og i Helsingfors-erklæringen. Regjeringer pålegges ikke bare å forlate alle tidligere policyer om religiøs forfølgelse, men også å ta klare skritt for å beskytte religiøs frihet så lenge den religiøse praksisen til en bestemt sekt eller trosretning ikke er i strid med den ordinære straffeloven eller krenker andre borgeres rettigheter. Spesielt i fraværet av enhver vitenskapelig konsensus om definisjonen av religion, gjør allikevel ikke slike resolusjoner slutt på alle former for religiøs diskriminering. Statlig preferanse for en (eller flere) religioner kan fortsatt fortsette, som man ser i lovbestemte etableringer av bestemte religioner i ulike europeiske land. Slike preferanser kan gi økonomiske, spesifikt finans- eller skatterelaterte, fordeler til bestemte religiøse grupper, så vel som sosiale og selv politiske privilegier som nektes andre trosretninger. Selv der slike diskriminerende tiltak ikke åpent opprettholdes (ved lov, sedvane eller presedens), kan det finnes ulike statlige eller sosiale holdninger som favoriserer visse typer religiøse grupper fremfor andre. I hovedsak kan det finnes en offisiell eller offentlig mistenksomhet overfor visse religiøse organisasjoner, spesielt der en religiøs gruppes lære og praksis generelt er fremmed – så fremmed at den etter byråkratiets eller offentlighetens mening kan anses å «ikke egentlig være religiøs». Publikum, og til tider autoritetene, skaper et stereotypt bilde av hva en religion bør være og hvordan religiøse troende burde oppføre seg. Grupper som avviker for radikalt fra denne kanskje underbevisst hypotetiske modellen, kan dermed vise seg å ikke være kvalifisert for utbredelse blant dem med normal religiøs toleranse. De kan så sannelig vise seg å falle utenfor kategorien av hva som i det hele tatt skal anses som religion, eller til og med bli nødt til å stå overfor anklagen at de opererer på måter som er i strid med loven.

II. Samtidens religiøse mangfold
LAST NED HVITBOKEN