RELIGIØS TOLERANSE
og RELIGIØST MANGFOLD

Fra de foregående eksemplene på religiøse trossystemer er det åpenbart at tro på et høyeste vesen er et utilstrekkelig kriterium for religion. Tross den langvarige, avleggse forutinntattheten hos noen kristne kommentatorer, ville dette punktet stort sett umiddelbart bli støttet av lærde innen sammenlignende religion og av religionssosiologer. Status som en religion ville ikke bli nektet buddhisme, jainisme, eller hinduisme, til tross for mangelen på enhver forestilling om et høyeste vesen eller en skapergud. Hvis disse eksemplene på panteistiske og ateistiske, men ikke desto mindre ubestridelig religiøse trossystemene, byr på en motsetning til kristne ideer om hva en religion skulle ligne, gjør på samme måte også polyteistiske overbevisninger det, selv om disse mindre lett lar seg presentere i organisert eller logisk form. Taoismen, som nå generelt anses som en religion i lærebøkene i sammenlignende religion, gir et slikt tilfelle. Til forskjell fra åpenbaringsreligioner drar taoisme nytte av naturtilbedelse, mystisisme, fatalisme, politisk kvietisme, magi og tilbedelse av forfedre. I Kina var den i århundrer offisielt anerkjent som en organisert religion, med templer, tilbedelse og presteskap. Den ervervet forestillinger om overnaturlige vesener, inkludert Jadekeiseren, Laozi, Ling Po (marskalk for overnaturlige vesener), De åtte udødelige i kinesisk folklore, byguden, arnens gud, blant andre, sammen med utallige ånder. Taoisme mangler imidlertid en høyeste skaper, en frelsergud av det kristne slaget, og en tydelig teologi og kosmologi. Tilfellet taoisme illustrerer det faktum at religioner ikke oppstår ferdig utviklet som systemer av tro, praksis og organisasjon. I alle disse henseender går de gjennom utviklingsprosesser, og kommer noen ganger til å omfatte elementer helt uforenlige med tidligere oppfatninger. Tilvekst av myter, ritualer og organisasjonsendringer har vært normalt i religionens historie. Noen av disse nye elementene blir noen ganger bare delvis assimilert, og blir på ingen måte alltid forent med hverandre.