Scientologys visjoner kan finnes i Hubbards velkjente tekster som begynte å komme i 1940-årene, men spesielt fra 1950 da hans bestselger om Dianetics dukket opp.
Forholdet mellom Dianetics og Scientology er både åndelig og historisk så nært forbundet at de kunne karakteriseres som to sider av samme sak. Mens Dianetics stammer fra de to greske ordene «dia» (gjennom) og «nous» (sjel), er Scientology sammensatt av det latinske ordet «scio» (å vite) og dets greske motstykke «logos», og betyr «kunnskap om kunnskap». Når på den ene siden prinsippene i Dianetics ble utgitt som en metode tilhørende en ren «teknologi om sinnet», ble det på den andre siden lagt vekt på at Scientology var en religiøs filosofi.
Selv om det engelske ordet «science» kommer fra det selvsamme greske uttrykket «scio», kunne det være passende å unngå den eksisterende unødvendige forvirringen mellom de to ordene ved å skape en bevisst forskjell i uttalen. En løsning kunne være å uttale «Scientology» på en gresk og «science» på en engelsk måte.
I 1954 ble den første Scientologykirken dannet med dens egen trosbekjennelse formulert av L. Ron Hubbard. Trosbekjennelsen viser klart en forening som stadfester seg selv som en religiøs gruppe. Inkludert i trosbekjennelsen er prinsippene om at «vi i denne kirke tror» at alle mennesker har «like» og «umistelige rettigheter», så vel som uttalelsen om at mennesket «grunnleggende sett er godt», og Guds fire lover som «forbyr mennesket. …»
Likheter med østlige monistiske religioner som hinduisme, buddhisme og taoisme spesielt, kan finnes i Scientologys lære. Typisk nok har håndbøkene med Scientologys seremonier sin bakgrunn i mytologier fra religiøse filosofier som hinduisme og buddhisme, og Aristoteles', Spinozas og St. Thomas Aquinas’ lære.
Ifølge Scientologys doktrine eksisterer mennesket og søker å overleve på åtte klart kryssende plan som i Scientology-teologi kalles «dynamikker». De spesifikke dynamikkene går fra selvet til familien, til grupper, og videre ut til det åndelige universet (den sjuende dynamikken) og Det høyeste vesenet (den åttende dynamikken), også kalt Uendelighet eller Gud. Hver høyere dynamikk omfatter alle dynamikkene under den.
Begrepet «Gud» eksisterer i Scientologys lære, men på en annen måte enn i jødedom, kristendom, islam og de andre teistiske religionene som har sine røtter i religiøse tradisjoner i Midtøsten. I Scientology er Gud den høyeste av de åtte dynamikkene som individet søker å favne og kjenne fullt ut. Gudsbegrepet i Scientologys lære er veldig personlig – det er egentlig opp til personen selv å definere det fullt ut.
Scientology-doktrinen om det åndelige riket er representert i «thetanen», som er beslektet med begreper i tidlig og ny gnostisisme. Mennesket antas å bestå av thetan, sinn og kropp. Ordet «thetan», som kommer fra den greske bokstaven «theta», brukes i Scientology for å unngå forvirring med tidligere uttrykk for «sjel».
Veien til åndelig bevissthet i Scientology går gjennom «auditering», som er en av religionens to sentrale religiøse praksiser. Auditering henvender seg til thetanen med stadig høyere nivåer av religiøse tjenester, som setter thetanen i stand til å løse traumatiske opplevelser i både denne og tidligere livstider. Denne befrielsen medfører høyere åndelig bevissthet.
Veien til åndelig bevissthet i Scientology går gjennom «auditering», som er en av religionens to sentrale religiøse praksiser. Auditering henvender seg til thetanen med stadig høyere nivåer av religiøse tjenester, som setter thetanen i stand til å løse traumatiske opplevelser i både denne og tidligere livstider. Denne befrielsen medfører høyere åndelig bevissthet.
Den andre sentrale praksisen i Scientology kalles «trening», som er et konsentrert studium av Scientology-skrifter – skriftene, lydopptakene og filmene av Hubbard. Scientology-doktrinen fastholder at åndelig frelse bare kan oppnås i dette livet gjennom utøvelse av både auditering og trening.
