Hva er
RELIGIONSFRIHET?

Retten til religions- eller trosfrihet er en fundamental rettighet til hvert eneste menneske overalt. Men rundt om i verden er religionsfrihet under angrep, med økende grad av strenge restriksjoner i alle klodens fem hovedregioner i det siste tiåret.

Misbruk av retten til religionsfrihet er utbredt og påvirker folk over hele verden. Religiøse organisasjoner og enkeltpersoner som forenes i religiøse samfunn må overvinne økt underkuing når de gir uttrykk for sine overbevisninger eller tilkjennegir sin religion offentlig.

Folk av god vilje kan gjøre mye for å arbeide sammen for å snu den økende trenden med religiøs undertrykkelse og styrke den universelle retten til religiøs frihet for alle. For det første kan de forstå naturen i retten til religiøs frihet og iverksette tiltak mot de pågående truslene mot den retten. For det andre kan de ta i bruk disse prinsippene om religiøs frihet ved å respektere alle trosretningers og overbevisningers rett uten å diskriminere noen. Til slutt kan de arbeide sammen med folk fra alle trosretninger for å fremme og beskytte religionsfrihet og toleranse for alle på nasjonalt og internasjonalt nivå.

Økende sosial fiendtlighet mot
religion i media

Pew Research Centers globale undersøkelse om den økende bølgen av restriksjoner på religioner finner at omtrent fem milliarder mennesker, 75 prosent av verdens befolkning, bor i land med høye statlige restriksjoner på religion eller høye sosiale fiendtligheter som involverer religion, som ofte retter seg mot religiøse minoriteter. [41]

Det hersker ingen tvil om at media – alle former for pressen, inkludert trykk, audiovisuelle og elektroniske medier – utgjør en betydelig årsak til denne høye sosiale fiendtligheten mot religiøse grupper over hele verden. Tilfellene hvor en religion er målet for propaganda, fordommer, stereotype holdninger, feiloppfatning, misforståelser og oppfordring til hat i pressen i land over hele verden, har blitt en hærskare.

Episoden i 2005 med hensyn til utgivelsen av tegninger som viser profeten Muhammed, og de etterfølgende voldsomme reaksjoner over hele den islamske verden, økte det globale samfunnets oppmerksomhet om misforståelser og mangel på informasjon innen media om saker som vedrører religion og tro. Likevel fortsetter fordommer og feilinformasjon i pressen å være en svøpe, noe som driver frem religiøs diskriminering og gir næring til fiendtlighet mot utpekte trosretninger. [42]

Tiden har kommet for å samordne et sett med standarder basert på prinsippene om menneskerettigheter som utgjør retten til religion, for å veilede media i området religion eller tro. Til å ta fatt på dette presserende behovet finnes det i den neste seksjonen et foreslått Charter om journalistisk etikk med hensyn til respekt for religion eller tro («Charter») som et verktøy til å utdanne media i retten til religiøs frihet og å etablere egnede standarder for religiøs toleranse under rapportering av religiøse saker.

Dette Charter ble skapt ved å dra nytte av over førti nasjonale etikk-kodekser for journalistikk, mer enn tre hundre kodekser for profesjonelle journalister samt de relevante dokumentene som samordner standardene til OSSE, Europarådet og FN som finnes i denne publikasjonen. Charteret tar hensyn til de dominerende prinsippene for ytringsfrihet og religionsfrihet og forsøker å finne en passende middelvei som bevarer begge disse fundamentale frihetene.