Frihet fra diskriminering

Religiøs diskriminering er forbudt i henhold til internasjonal lov om menneskerettigheter. Ingen enkeltperson eller gruppe kan bli gjenstand for diskriminering fra noen stat, institusjon, gruppe av personer, eller person på grunn av religion eller andre overbevisninger. Dette inkluderer enhver tendens til å diskriminere mot en hvilken som helst religion eller tro av noen som helst grunn, inkludert det faktum at de er nyetablerte, ikke-teistiske, ikke-tradisjonelle eller representere religiøse minoriteter. [23] Diskriminering mennesker imellom på grunn av religion eller tro utgjør en fornærmelse mot menneskelig verdighet og en avstandtaken fra menneskerettighetene og de grunnleggende frihetene som er proklamerte i FNs internasjonale menneskerettighets-lov. Det utgjør også et hinder for vennlige og fredelige relasjoner nasjoner imellom. [24] Stater har en plikt til å ta effektive skritt for å beskytte alle personer innen sin jurisdiksjon mot diskriminering på grunn av religion eller tro, hva de fremsatte grunner for slik diskriminering enn er. Dette inkluderer plikten til å oppheve diskriminerende lovgivning og innføre lovgivning som beskytter religions- og trosfrihet i alle felt av sivilt, økonomisk, politisk, sosialt og kulturelt liv. Stater bør også eliminere offisielle policyer og praksiser som legger til rette for slik diskriminering. [25]

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har konkludert at retten til religionsfrihet påbyr en plikt om streng nøytralitet fra statens side. Denne plikten krever at staten avstår fra å ta del i religiøse diskusjoner eller favorisere visse religiøse eller sekulære grupper over andre.

Menneskerettighetsdomstolen forbyr også staten å gjenfortolke, feiltolke, analysere, vurdere eller undersøke religiøse overbevisninger eller tilkjennegivelsen av disse overbevisningene. For eksempel, i Metropolitan Church of Bessarabia og andre vs. Moldova (13. desember 2001), fant Menneskerettighetsdomstolen som følger:

Under utøvelse av sin kontrollmyndighet i denne sfæren og i sine forbindelser med ulike religioner, kirkesamfunn og trosretninger, har Staten en plikt til å holde seg nøytral og upartisk. Det som her står på spill er bevaringen av pluralisme og demokratiets korrekte fungering. Se Hasan og Chaush vs. Bulgaria, App. Nr. 30985/96 (26. oktober 2000 § 78).

Domstolen observerer videre at i prinsippet ekskluderer religionsfriheten, hva konvensjonens formål angår, Staten fra å evaluere legitimiteten i religiøse overbevisninger eller måtene disse overbevisningene blir uttrykt på.

[23] 1981 FN-erklæringen om avskaffelse av alle former for intoleranse og diskriminering basert på religion eller tro, Artikkel 2; De Forente Nasjoners Menneskerettighetskomites generelle kommentar 22, ¶ 2.

[24] 1981 FN-erklæringen om avskaffelse av alle former for intoleranse og diskriminering basert på religion eller tro, Artikkel 3.

[25] Ibid., Artikkel 4, De Forente Nasjoners Menneskerettighetskomites generelle kommentar 22, ¶ 2.

XIII. Rettigheter til arbeidsgivere, ansatte og frivillige
LAST NED PDF