Hva er
RELIGIONSFRIHET?

I strid med ubetinget og absolutt rett til å ha en religion eller tro, kan friheten til å tilkjennegi ens religion eller tro gjennom tilbedelse, feiring, praksis og undervisning bli underlagt begrensninger fra staten, men «bare undergitt slike begrensninger som er foreskrevet ved lov og som er nødvendige for å beskytte offentlig sikkerhet, orden, helse eller moral eller andres fundamentale rettigheter og friheter.»[38] Begrensninger av noen annen grunn, slik som nasjonal sikkerhet, er forbudt.

Disse begrensningene blir strengt fortolket etter rigorøse internasjonale standarder. Stater må gå til verks fra sin forpliktelse om å beskytte den garanterte retten til religiøs frihet, herunder retten til likestilling og ikke-diskriminering. Pålagte begrensningene må være etablert ved lov og må ikke bli anvendt på en måte som undergraver retten til religionsfrihet.

Menneskerettighetskomiteen og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har instruert embetsmenn om «å holde seg nøytrale og upartiske» i religiøse saker og har vært uvillig til å akseptere noen restriksjoner angående religion, og ser på alle omtvistede tiltak med «streng gransking.»[39] Begrensningene kan kun bli brukt til slike formål som de ble utformet for; de må være direkte forbundet og proporsjonale med de spesifikke behov de var lagd for å ta for seg. Restriksjoner kan ikke bli pålagt for diskriminerende formål eller anvendes på en diskriminerende måte. Alle restriksjoner av friheten til å tilkjennegi en religion eller tro med formålet å beskytte moral må være basert på prinsippene som ikke utelukkende skriver seg fra en enkelt tradisjon. [40]