Frihet fra tvang

Friheten til «å ha eller å ta opp» en religion eller tro omfatter frihet til å velge en religion eller tro, erstatte ens nåværende religion eller tro med en annen, eller å ta opp ateistiske synspunkter, så vel som retten til å holde på ens religion eller tro. Artikkel 18 i FNs internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter stenger for tvang som ville svekke retten til å ha eller ta opp en religion eller tro, herunder bruken av trusler, vold og strafferettslige eller økonomiske sanksjoner for å tvinge troende til å holde seg til sine religiøse overbevisninger og forsamlinger, å avsverge sin religion eller tro, eller å konvertere. Policyer eller praksiser med tvang som begrenser tilgang til utdannelse, medisinsk pleie, ansettelse, servicekontrakter eller offentlig ansettelse gjennom bruk av obligatoriske erklæringer eller uttalelser som nekter forbindelse med en religion eller tro, strider samtidig mot menneskerettighetene. [21]

Det andre Vatikankonsilet oppsummerte og omformulerte etter nøye konsultasjon med andre trosretninger, mange av disse temaene om religiøs frihet og toleranse i Dignitatis Humanae, inkludert læren i denne erklæringen om frihet fra religiøs tvang:

Menneskepersonen har rett til religionsfrihet. Denne friheten betyr at alle mennesker skal være beskyttet mot tvang fra enkeltpersoners eller sosiale gruppers side eller enhver menneskelig makt på en slik måte at ingen skal bli tvunget til å handle på en måte som strider mot ens egen overbevisning, det være seg privat eller offentlig, enten alene eller sammen med andre, innen tilbørlige grenser. Denne retten menneskepersonen har til religiøs frihet skal være erkjent i konstitusjonell lov som samfunnet styres med, og på den måten skal den bli en sivil rettighet. [22]

[21] De Forente Nasjoners Menneskerettighetskomites generelle kommentar 22, ¶ 5.

[22] Erklæring om religiøs frihet, Dignitatis Humanae, promulgert av Hans Hellighet Pave Paul VI, 7. desember 1965.

XII. Frihet fra diskriminering
LAST NED PDF