Hvordan å Holde Seg Frisk | Ressurssenter for forebygging

II. BEGREPET RELIGION

Den teologiske tradisjonen gir oss ikke mange hjelpemidler når vi ønsker å analysere de objektive kjennetegn som definerer en religion og skiller den fra andre typer overbevisninger, ideologier eller sosiale grupper.

Til det formålet trenger vi å bruke begreper og moderne grunnlag som tillater oss å anlegge et vitenskapelig synspunkt vedrørende det religiøse fenomenet, men uten å glemme at dette er en individuell og personlig opplevelse av åndelighet, og som sådan unndrar seg noen av argumentene som det er vanlig å bruke i andre samfunnsvitenskaper.

Denne tilnærmingsmåten med toleranse og tverr-religiøs dialog representerer både en utfordring og en absolutt nødvendighet i vårt nåværende samfunn, slik det understrekes av kjente teologer som Leonard Boff og Hans Kung.

Akkurat slik ordet religion er definert (fra latin re-ligare: forene eller gjenforene) som et fellesskap av personer forent av en tro, en praksis eller en form for tilbedelse, slik kan man tenke på religion i seg selv. Selvfølgelig må dette fellesskapet være forent av en søken etter «det guddommelige» og definert ut fra dets måte å konfrontere menneskelivets problemer på. Det er derfor det i religioners historie blir sagt mye om erfaring og personlig kontakt med «det hellige».

Et opphøyd begrep om individets verdighet, kunnskapen om og erkjennelsen av noe som kalles «hellig», er ikke utelukkende kristent, men er essensen i alle religioner. Dette ble anerkjent av selveste Det annet vatikankonsil i dets dokument Dignitatis Humanae vedrørende religiøs tro og uskyld.

Det finnes andre religiøse fenomener, for eksempel buddhismen og jainismen, som selv om de mangler en idé om Gud i termer det kan henvises til, praktiserer en form for respekt og ærbødighet overfor den «hellige guddommeligheten», som et generisk element med kjennetegn som er mye mer generelle enn de kristne, muslimske eller jødiske «enkeltstående guder».

Det å opprettholde et enhetlig begrep om religion utelukkende basert på ens egen opplevelse, der andre særegenheter utelukkes, kan ikke være annet enn en form for fundamentalisme som overtrer den mest elementære prøven på religiøs frihet.

Religion er altså en absolutt nødvendighet, intet mindre enn en nødvendig bestanddel av menneskelig eksistens, som individet føler for å kunne «kommunisere med det uendelige»; den er kilden til det som holder mennesket oppe og som mennesket fester lit til i mange av sine aspekter.

Som Max Muller forsikret: «Den som bare kjenner én religion, kjenner ingen», noe som ville uttrykke ideen med full presisjon. Durkheim selv forklarer nøkkelen til dette fenomenet: «… religion er et universelt fenomen som dukker opp i alle kjente menneskesamfunn. …»

Det er vanlig å bruke kjente modeller for å forsøke å definere det ukjente. Dette er i mange tilfeller en prosedyre brukt i overmål av dem som undersøker samfunnsfenomener. Misbruk av sammenlignende analyse vil uten tvil føre til blindhet når man står overfor standarder for oppførsel, overbevisninger eller opplevelser som ikke kan forklares unntatt ved å utelate enhver annen faktor og deres likheter.

Religion er åpenbart søkingen, iboende i mennesket, som ånden foretar for å forstå det «uendelige»; vesenets lengsel og bestrebelser med hensyn til dets følelse av uoppfylt begjær etter uendelighet. Religion er altså en absolutt nødvendighet, intet mindre enn en nødvendig bestanddel av menneskelig eksistens, som individet føler for å kunne «kommunisere med det uendelige»; den er kilden til det som holder mennesket oppe og som mennesket fester lit til i mange av sine aspekter. Det utvetydige beviset på dette er antropologisk analyse, hvor klare religiøse trossetninger eller mangelen på dem er en bestemmende faktor for akademikere i forståelsen av samfunnsmessige og individuelle standarder for hvordan samfunn fungerer.

For å kunne forstå en religion som Scientology, er det nødvendig å evaluere svært varierte aspekter, slik som de som angis av moderne eksperter på dette emnet (se Bryan Wilson: The Social Dimension of Sectarianism, 1990, og Ellen Barker: New Religious Movements: A Perspective to Understand Society, 1990). Blant de mange mulige tilnærmingsmåtene har jeg valgt det som kunne være et objektivt og vitenskapelig syn på saken, basert på aspektene jeg vil liste opp her:

1. Det filosofiske og dogmatiske aspektet. I dette inkluderer jeg den komplette samlingen av overbevisninger, skrifter og dogmer som rommer de tre fundamentale delene av religiøs kunnskap: Det høyeste vesen, Mennesket og Livet.

2. Det rituelle aspektet. Dette omfatter totaliteten av seremonier, riter og religiøse praksiser anvendt på det religiøse fenomenet som scientologer opplever.

3. Det økumenisk-organisatoriske aspektet. Dette er et aspekt av stor betydning fordi det tjener til å definere skillelinjen mellom religioner og trosretninger som er i ferd med å dannes, og dem som allerede er ferdig dannet og utviklet.

4. Aspektet om formålet eller den endelige målsettingen. Her er definisjonen av et formål i livet og den endelige oppnåelsen av den åndelige målsettingen som fører til det målet Scientology tilbyr sine menighetsmedlemmer.

III. Filosofisk og dogmatisk aspekt
LAST NED HVITBOKEN