Formålet med denne konsultasjonen er å foreta en vurdering av Scientology fra et sosiologisk synspunkt.

Spørsmålet er: Er Scientology en religion, og hvis så, hva slags type religion? Vi skal prøve å komme med elementer av svar i denne rapporten.

Vi skal også beskrive noen aspekter av Scientology slik den fremstår for oss i dag. Fremstillingen vår er verken polemisk eller apologetisk.

I. Er Scientology en religion?

I.I. Hva mener vi med religion?

Denne konsultasjonen kan ikke danne basis for en grunnleggende drøfting av definisjonen på religion. Vi kan likevel ha et praktisk synspunkt og bli enige om et minimum antall kjennetegn som kan finnes i de fleste religioner. Vi er klar over at dette synet midlertidig ser bort fra diskusjonen om definisjonen på religion som nye former for religion fremtvinger. Vi kan være enig med Bryan Wilson i at en religion innbefatter:

  • En kosmologi der universet antar en mening med hensyn til én eller flere overnaturlige krefter. Forestillingen om Mennesket overskrider grensene for dets jordiske eksistens. Det finnes et før og et etter. Menneskets endelige natur aksepteres ikke.
  • En moralkodeks som skriver seg fra denne kosmologien. Den kommer med påbud og anvisninger i samsvar med den antydede meningen med universet.
  • Verktøy som setter mennesker i kontakt med det overnaturlige prinsipp: bønn, religiøse seremonier, meditasjonsteknikker.
  • Et samfunn av tilhengere, uansett hvor lite det er, som er i stand til å opprettholde og videreføre anskuelsene og forvalte fordelene som frelsen gir.

Kombinasjonen av disse elementene gjør det mulig å skille religioner:

(1) fra deistiske filosofier, som gir en kosmologi og en mening med tilværelsen, men som ikke tar sikte på å forene mennesker med overnaturlige krefter;

(2) fra individuell magi, beregnet på å oppnå empiriske resultater gjennom bruk av empiriske teknikker;

(3) fra deistiske organisasjoner som for eksempel frimurerne, som erkjenner eksistensen av Universets store arkitekt, men hvis seremonier ikke er rettet mot å sette Mennesket i forbindelse med Ham.

I.II. Innholdet i Scientology

Scientology inneholder en kosmologi, en antropologi, etikk, religiøse seremonier, en auditeringsmetode, en metode for å rense kroppen, treningsmetoder, en teori om kommunikasjon.

Kosmologien: det overnaturlige i Scientology

Grunnleggeren, L. Ron Hubbard (1911–86), fornyer tesen om urånder. Han hevder at før universets fødsel eksisterte det ånder, som han kaller thetaner. De var ikke-materielle, masseløse vesener uten verdslige grenser, som ikke opptok noe rom og var allvitende, allmektige, uforgjengelige, udødelige og i stand til å skape hva som helst. Disse uhåndgripelige vesenene skapte universet sammen med Det høyeste vesen. Ved å gjøre det ble de fanget i sin egen felle og ble sittende fast i skapelsen sin – og spesielt i Mennesket – det vil si i materie, energi, rom (eng. space) og tid (MEST, det fysiske universet), og glemte til og med at de var skaperne. På den måten mistet de sin makt og allvitenhet og ble sårbare mennesker. Siden den gang har de kommet tilbake, i liv etter liv, og bebodd forskjellige kropper. I dag har thetaner glemt sin sanne åndelige identitet og tror de er menneskekropper. Derfor har mennesket en åndelig opprinnelse: Til sammen er det en kropp, et sinn og en thetan.

Dette er en gnostisk versjon av det fullkomne menneskets fall til ufullkommenhet og en forflytning av det greske drama, hvor gudene griper forstyrrende inn i menneskelige anliggender og blir fanget.

En frigjøring må sette en stopper for rekken av livstider. Scientology ønsker å bringe mennesket nær tilstanden opprinnelig thetan.

Dynamikkene og etikk

Scientology beskjeftiger seg med universets drivende kraft og meningen med tilværelsen.

Universet er motivert av en dynamisk trang som er en kraft i overlevelsens tjeneste, selve eksistensens prinsipp. Den varierer blant individer og raser. Den avhenger av fysiologi, omgivelser og erfaring. Den påvirker Menneskets standhaftighet i retning liv og intelligensens aktivitet, ansett som et individs, en gruppes eller en rases evne til å løse problemer forbundet med overlevelse.

Scientology beskjeftiger seg med universets drivende kraft og meningen med tilværelsen.

Et individs moral bedømmes med hensyn til handlingene det gjennomfører for overlevelse. I et slikt perspektiv er godhet det som er konstruktivt, ondskap det som strider mot overlevelse. Man kan se at Scientology-etikk ikke er et sett med anbefalinger (Bergsons idé om den lukkede moral). Den er resultatet av en forståelse og internalisering av meningen med livet, som fungerer som et personlig kompass. Det ville være et åpent moralsystem.

I Scientology, som i spiritualistiske grupper, finnes det ingen «synd». Det finnes feilgrep, som er destruktive handlinger mot Mennesket, familien, samfunnet, Gud. En del av etikken er å oppdage og reparere feil.

Den dynamiske tilskyndelsen blir mer kompleks etter hvert som organismen blir mer kompleks. I et «normalt» (uaberrert) menneske deles den opp i åtte områder, som korresponderer med formålene:

(1) Selvets dynamikk består i en dynamisk trang til å overleve som et individ, skaffe seg glede og unngå smerte. Den dreier seg om mat, klær, husly, personlige ambisjoner og individets generelle formål.

(2) Sexdynamikken styrer forplantningen.

(3) Gruppedynamikken styrer det sosiale livet. Den stimulerer atferd beregnet på å opprettholde overlevelsen til den gruppen personen tilhører.

(4) Menneskehetsdynamikken omfatter artens overlevelse.

(5) Livsdynamikken driver personen til å arbeide for livet i seg selv – det vil si alle levende ting, både planter og dyr.

(6) Det fysiske universets dynamikk er den individuelle tilskyndelsen til å øke overlevelsen til materie, energi, rom og tid.

(7) Tankedynamikken er den individuelle trangen til å overleve som tanke og åndelige vesener.

(8) Den universelle tankes dynamikk er trangen til å overleve for skaperen eller Det høyeste vesen.

De første fire dynamikkene er knyttet til Dianetics. De andre, som ble lagt til tidlig i 1950-årene, er av metafysisk natur og behandles i Scientology (jf. forskjellen nedenfor).

Tilhengeren inviteres til å rette seg etter alle dynamikkene. Sjekklister om selv-utforskning setter ham i stand til å vurdere sin tilstand på hver av dem. Med hjelp fra en prest ser han etter måter å bøte på mangelfulle tilstander på.

Antropologien i Scientology

L. Ron Hubbards lære inkluderer en forestilling om individet der kroppen og sinnet er nært forbundet.

Basert på sine undersøkelser av sinnet og menneskenaturen, skrev L. Ron Hubbard i 1950 Dianetikk: Den moderne vitenskap om mental sunnhet, som umiddelbart ble en bestselger og resulterte i opprettelsen av Dianetics-organisasjoner. På den tiden var Dianetics utelukket rettet mot sinnet, som en metode til å avlaste eller frigjøre en person fra mentale traumer. Hubbard fortsatte imidlertid med undersøkelsene sine, og beveget seg tidlig i 1950-årene inn på det åndelige området med oppdagelsen av at Mennesket er en udødelig ånd som har levd utallige liv og overskrider den fysiske dimensjonen. Den første Scientologykirken ble grunnlagt i 1954.

Hubbard fortsatte imidlertid med undersøkelsene sine, og beveget seg tidlig i 1950-årene inn på det åndelige området med oppdagelsen av at Mennesket er en udødelig ånd som har levd utallige liv og overskrider den fysiske dimensjonen.

I Scientology kan sinnet sammenlignes med en datamaskin med to hovedavdelinger: det analytiske sinnet og det reaktive sinnet.

Den første ville representere intelligens, en ufeilbarlig sans som antas å være personens bevissthetssenter («jeget» eller den grunnleggende personligheten). Denne analysatoren er analog med en datamaskin som arbeider med persepsjoner (stimuli fra den ytre verden), fantasi og minner som finnes i standard hukommelsesbanken. Denne hukommelsesbanken mottar fra fødsel til død, våken eller i søvne, informasjon som overføres gjennom de forskjellige sansene, som den lagrer i sin helhet, i kronologisk rekkefølge, i forskjellige arkiver (auditivt, visuelt, taktilt osv.) som den har til disposisjon for det analytiske sinnet. Dette sinnet tenker alltid. Det tar kontinuerlig imot kopier av lagrede faksimiler, evaluerer dem og sammenligner dem for å gi de rette svarene på problemene personen står overfor. For å utføre rutineoppgaver, slik som å gå, skrive på maskin osv., uten å ha ubrukelig informasjon, setter det opp bruksklare kretser som styrer tilegnede funksjoner. I prinsippet er det analytiske sinnet en slags rasjonell, ufeilbarlig datamaskin som ikke skaper psykiske eller psykosomatiske forstyrrelser.

Aberrert atferd skyldes det reaktive sinnet, som er et depot av engrammer. Det sistnevnte er ikke nøyaktig minner. Det er komplette innspillinger i alle detaljer av alle persepsjoner som personen har mottatt under et øyeblikk med smerte og total eller delvis bevisstløshet, slik som besvimelse eller anestesi.

A. Auditering

Scientologys primære religiøse praksis er kjent som auditering. For scientologer er auditering en metodisk åndelig vei. Hva er den?

Auditering gjør det mulig for en person å gjenvinne alle hendelser i dette livet så vel som i tidligere liv – på tidssporet. De viktigste hendelsene man finner, er traumatiserende hendelser der en energimengde er blitt isolert, som minsker evne ved å blokkere for handling og rasjonell tenkning. Det å gjenkalle og kjøre disse hendelsene frigjør, gjennom avreagering, energien knyttet til hendelsene, som dermed gjøres tilgjengelig. Dette gir en følelse av velvære. Dessuten anses tidligere hendelser for å være kilder til fysiske eller psykiske sykdommer. Når den auditerte personen gjenkjenner dem og arbeider med dem, antas det at de slettes. For eksempel kan en person som føler smerte, under auditering oppdage at han i et tidligere liv har blitt kvalt. Ved å kjøre den traumatiske hendelsen frigjør han smerten som ledsager den tidligere hendelsen. Dette minner en om konstruksjonen av en personlig myte i den sjamanistiske kuren, slik den diskuteres av Levi-Strauss i hans bok Anthropologie structurale.

I hubbardsk terminologi bruker Scientology-auditering det analytiske sinnets evner til å tømme det reaktive sinnet for dets skadelige engrammer, som hemmer evnen til å gjenvinne den inkarnerte thetanens kraft.

Auditering oppnår to ting: (1) ved at fortiden utforskes, ser den innviede raskt at han er en allmektig, inkarnert ånd begrenset av sin menneskelige tilstand; (2) slettingen av engrammer fører til tilstanden «Clear».

Eliminering av engrammer bidrar til å regenerere vesenet. Det vises ved at livskraften øker, med større evne til å overleve, med en følelse av kraft og med bedre evner som kan måles på en toneskala.

For scientologer er auditering en form for prestelig veiledning. Bryan Wilson deler disse synspunktene (i «Scientology», 1994) ved å mene at Scientology manifesterer systematiseringen av forholdene til åndelighet, en orientering man finner i «metodisme». For oss er det en form for rasjonalisering av religiøst liv.

For scientologer er auditering først og fremst et åndelig eventyr som gir en tilgang til den åndelige, udødelige delen av Mennesket, som i orientalske religioner.

Gjennom auditering vinner Mennesket en større forståelse av sin åndelighet og sitt forhold til Det høyeste vesen.

Det er gjennom auditering at thetanen blir sikker på sin udødelighet og blir i stand til å vokse åndelig. Gjennom auditering vinner Mennesket en større forståelse av sin åndelighet og sitt forhold til Det høyeste vesen. Auditering gjør det også mulig for Mennesket å bli mer forstandig og dyktig på alle de åtte dynamikkene.

Enkelte som baktaler religionen, har sammenlignet Scientology med en form for psykoterapi. Metodene og ritualene er imidlertid ikke de samme, og de har totalt ulike mål: Psykoterapi beskjeftiger seg med sinnet; Scientologys mål er derimot åndens frelse. 1) Den auditerte personen oppnår en forståelse av Menneskets dualitet og forstår, gjennom oppdagelsen av tidligere liv, ett enkelt prinsipps uforanderlighet gjennom alle liv; 2) Scientology beskjeftiger seg også med thetanen. Ved at thetanen avlastes for de mentale og kroppslige massene, vinner han tilbake sin opprinnelige kraft – det individuelle som thetanen representerer, vil bli «frigjort levende» (jivanmukta).

B. Religiøs trening

Den andre sentrale religiøse praksisen i Scientology kalles trening, og er et intensivt studium av Scientology-skrifter, både for å få åndelig opplysning og som trening til å bli prest i Scientology.

Scientologer mener at de må bruke egenskapen åndelig bevissthet i alle livets forhold. De finner denne veien gjennom sitt studium av Scientology-skrifter. Dette ligner studiet for å oppnå opplysning som vi finner i andre religioner, slik som studiet av Talmud i jødedommen, studiet av Buddhas lære og studiet av esoteriske skrifter. Dessuten går auditering og trening hånd i hånd i henhold til disse skriftene. Man må på samme tid øke sine evner, sitt ansvar og sin kunnskap. Man oppdager at man kan handle med kraften til den inkarnerte thetanen, og at man kan kommunisere med andre åndelige vesener. I trening kan scientologer for eksempel også lære seg hvordan de skal «auditere», for å oppdage åndeliggjøringsprosessen i andre og for å utøve sitt ansvar som troende.

C. Seremonier

Scientologykirken overholder et antall religiøse seremonier som tradisjonelt er å finne i etablerte religioner: navneseremonier, søndagsandakter, vielser og begravelser.

D. Organisasjon

Scientologykirken har den komplekse organisasjonen som er typisk for den moderne sivilisasjonen, basert på et stort antall organisasjoner. Hver religion låner sin organisasjonsform fra den perioden den oppstår i. Mer nylig lånte Jehovas vitner organisatoriske metoder fra den industrielle tidsalder, mens Scientology har tatt i bruk den postindustrielle tidsalderens organisasjonstype.

Formålet med organisasjonen er å administrere og reprodusere fordelene ved frelse. Den tjener internasjonal ekspansjon.

E. Prestelig veiledning

Scientology har en samling av ordinerte prester som feirer seremonier og praktiserer auditering.

II. Hvem er scientologene?
LAST NED HVITBOKEN