Scientology-skrifter gir noen argumenter for å validere (legitimere) Scientologys religiøse lære av L. Ron Hubbard, som kalles en «anvendt religiøs filosofi». En lesning av argumentasjonen viser at det eksisterer en samordning mellom Scientology og samtidens vesterlandske samfunns idealer og praksiser.
Scientology-læren – som ikke forstås som en åpenbart morallov, men heller som resultatet av den rette bruken av menneskelig fornuft – tar til seg det liberale samfunnets idealer og verdier: individuell suksess, en moral om konkurranse mellom enkeltmennesker for å unngå hensynsløs atferd, fremveksten av økonomisk makt og vitenskap og teknologi som gir forbedringer i personlig velvære, tro på sivilisasjonens kontinuerlige fremskritt, på Mennesket og dets potensial, på muligheten for harmoni mellom personlige siktemål og siktemålene til sivilisasjonen som helhet. Tro på disse idealene rettferdiggjøres av Menneskets natur: Mennesket er godt og streber følgelig etter det som er godt, det vil si optimal overlevelse. Hvis det ikke klarer å bli mektigere eller å praktisere en moral som oppmuntrer til fremskritt i sivilisasjonen, er dette fordi det lider av aberrasjoner som kan helbredes ved hjelp av visse teknikker.
For å sammenfatte: Mennesket kan vende tilbake til uråndenes allvitenhet og allmakt og frembringe en menneskerase lik den ved verdens begynnelse. Dette er en slags regressiv utopi som åndeliggjør fremskritt ved å gjøre det til en pilegrimsferd mot en verden av perfekte mennesker som eksisterte på et stadium i fortiden. Scientology-læren appellerer til Menneskets ansvar og tilbyr det et valg mellom et stadig mer barbarisk samfunn hvis de ikke forandrer seg, og et mektig samfunn uten krig eller vold hvis de samtykker i å behandle aberrasjonene sine. Vi kan se at L. Ron Hubbard legger frem en etos om personlig ansvar, en vei til lykke, effektivitet, velstand og personlig utvikling som ikke er langt fra den opplysningens filosofi som dominerer våre høyt utviklede samfunn.
Vi kan se at L. Ron Hubbard legger frem en etos om personlig ansvar, en vei til lykke, effektivitet, velstand og personlig utvikling …
Derfor kan vi se hvordan Scientologys lære samsvarer med den empiriske virkeligheten hva innholdet i vestlige kapitalistiske samfunn angår. Den samsvarer også i sine metoder for ervervelse og struktur. Metoden for religiøs trening er i tråd med læringsmetodene som brukes i de fleste utdanningssystemer: leksjoner, kurs, praktiske øvelser. Scientologys dogmatiske overbygning ligner kunnskapen tilhengerne allerede har ervervet seg: Medlemmene tror den er rasjonell (den presenteres som et vitenskapelig bevis med begreper, hypoteser og aksiomer) og vitenskapelig. (Det finnes en samling av tykke bøker som dokumenterer L. Ron Hubbards oppdagelser sammen med hans ulike eksperimenter, feilgrep, problemer og resultater.) Systemet tillater også hver person å tilegne seg teknikker de umiddelbart kan sette ut i praksis etter en klar prosedyre, med forutsigbare resultater. Denne typen trening ligner ytre sett på den opplæringen scientologer fikk i sitt tidligere skole- eller universitetssystem.
Mange scientologer er ledere, direktører i et selskap, fagarbeidere, idrettsfolk eller jobber i underholdningsbransjen. De har vanligvis minst nådd nivået A (avansert) i sin generelle utdannelse, ofte høyere. Scientologys kjennetegn, som vi nettopp har beskrevet, tillater medlemmene å føle seg hjemme på grunn av utdanningen de allerede har fått. Vi kan legge til at Scientology også snakker om de grunnene til frykt som er vanlige i dagens samfunn – vold, kriger, atomtrussel, forurensning osv.
På den annen side identifiseres livskraften som kreves for å oppnå disse målene, med Gud, noe som gir bevegelsen åndelig legitimitet. Under søndagsandakten kunngjør presten at «oppstigningen mot Overlevelse er i seg selv en oppstigning mot Gud». Vi kan her finne en virkningsfull visjon om det guddommelige som er felles for mange ulike metafysiske bevegelser.
For det andre kommer Scientologys gyldighet, for scientologer, fra det at teknologien dens er anvendbar. Scientology hevder at mennesket som anvender etikk-teknologien og bruker Scientology, uvegerlig vil få et bedre liv, større velvære og bedre helse, som er tegn på suksess. Et tilfelle med fravær av positive resultater diskrediterer ikke teknologien. Snarere innbyr en eventuell tilsynelatende fiasko brukeren til å granske sin egen vegring, sine problemer med forhold innen samfunnet eller sin feilaktige bruk av teknologien. I hvert tilfelle innbys han til å holde ut, fordi scientologer tror det alltid finnes en teknisk løsning på ethvert problem. Scientology virker hvis den følges nøyaktig. Standard teknologi kan konsulteres i Scientology-tekster. Anvendelsen av teknologien er strengt standardisert; man trenger bare å følge instruksjonene trinn for trinn for å oppnå det ønskede resultatet, lært gjennom trening i religionen. Visshet om gyldigheten kommer som resultat av å ha opplevd teknikkene.
Scientology hevder at mennesket som anvender
Suksess beviser teknologiens legitimitet og følgelig også den anvendte religiøse filosofien og de åndelige forestillingene som følger med den.
Vi ønsket å vite om legitimeringen av Scientology slik den er beskrevet i den offisielle litteraturen, var den samme som den medlemmene brukte. Av denne grunn intervjuet vi 15 scientologer. Vi spurte dem hvorfor de mente Scientology var sann. Medlemmene som ble intervjuet, hadde vært med i bevegelsen i mellom fem og 20 år. De var alle høyt utdannet. Argumentene deres kan deles inn i flere kategorier.
III.I. Pragmatisk legitimitet
Scientologene som ble spurt, mente at livssynene deres var gyldige fordi de førte med seg håndgripelige forbedringer i livene deres, som noen ganger forandret situasjonen deres totalt. De hevder at helsen deres har blitt bedre, at familielivet deres er mer harmonisk. De fortsatte i bevegelsen fordi de så klare resultater helt fra starten av. For medlemmene er Scientology en nyttig religion.
III.II. Sannsynlighet i tro
Personlig verifisering av Scientology-prinsippenes gyldighet etterlater et «ikke-verifisert» område. Mange scientologer innrømme at de ikke personlig har verifisert alle L. Ron Hubbards doktriner for seg selv, og at det fortsetter å være noen soner med hypotetisk tro.
Troen på Gud er mye diskutert. For noen hersker det ingen tvil om et Høyeste vesens eksistens. De snakker om en indre overbevisning, bevis på Guds eksistens, som fikk dem til å bilegge sine uoverensstemmelser med sin barndoms «katolikkenes Gud». Andre har vært preget av kontakt med sine tidligere liv under auditering, som ledet dem til ideen om et uendelig vesen. For eksempel: «Til å begynne med var jeg ikke klar over den, men etter hvert som auditeringen fortsatte, innså jeg at det virkelig fantes en åttende dynamikk som er uendelig og som eksisterer; først visste jeg ikke om den, men nå vet jeg at den eksisterer.» Imidlertid trenger Gud (i deres vokabular – den åttende dynamikken) for de fleste av dem å bli verifisert på samme måte som andre overbevisninger. Samtidig betrakter de Gud som en sannsynlig hypotese: For det første, hvis de har kontrollert en del av L. Ron Hubbards lære, er det ingen grunn til at ikke resten skal være sann. For eksempel: «Jeg vet at det finnes en skaper av alle ting, av universet ... jeg tror det finnes et Høyeste vesen, det er bare et spørsmål om tid. Eksisterer han fremdeles? På det stadiet jeg nå har nådd til, har jeg ingen midler til å vite det. Det er delvis tro og delvis å vite, for når du, for deg selv, har verifisert 70 prosent av et emne, tror du at resten sannsynligvis er sant.» – scientolog i 20 år, alder 47. Andre igjen tror at hvis scientologer på høyere nivåer har funnet Gud, da må han eksistere.
Samtidig innrømmer de at de er på en søken som for dem kanskje ikke ender i den samme oppdagelsen. For mange scientologer fortsetter «den åttende dynamikken» å være en verden som må bli utforsket personlig for at man fullt ut skal kunne tro på den. For tiden venter de. Gud er sannsynligvis der. Dette kan kalles tro på sannsynlighet.
III.III. Relativ sannhet
Der personlig utforskning dominerer, er sannheten alltid relativ til stadiet scientologen har nådd på sin åndelige utviklingsvei. To sannheter nevnt av en av de spurte, illustrerer denne relativiteten: den som er hinsides tid og ord og sannheten om «her og nå».
III.IV. Relevans
Scientologer erklærer at troen deres er relevant i forhold til virkeligheten. Én snakket om å være i pakt med virkeligheten, mens han på samme tid innrømte at han selv skapte den, og at den hadde blitt naturlig for ham. For eksempel: En av dem oppfattet Scientology-etikk som adekvat for forståelser med andre og for å ha med dem å gjøre. En annen troende sa at hun hadde funnet en tilfredsstillende metode for sosial reform. Før hennes engasjement i Scientology hadde hun vært en militant sosialist. Hun følte at hun i Scientology-teknologien hadde funnet verktøyene hun trengte til «grundig å reformere samfunnet».
III.V. Meningen med livet
Medlemmer hevder å ha funnet en mening med livene sine. En av dem beskrev seg selv som en sjømann som drev rundt på havet under en overskyet himmel uten kompass og uten landemerker til å lede ham, da han fant et kart og alt navigasjonsutstyret han trengte. Scientologer mener at de har funnet meningen med livet og veien å fortsette fremover på. En av dem, som gav opp medisinstudiet, innrømmer at han ikke kunne se poenget i alt strevet sitt fordi den komfortable middelklassetilværelsen han var på vei mot, syntes å være uforenlig med det han følte var meningen med livet, en mening han sa han hadde funnet i Scientology.
III.VI. Henvisninger til vitenskap
I intervjuene våre fant vi ingen henvisninger til alminnelig anerkjente vitenskaper som bevis for scientologenes lære eller teknologi. Dette står i direkte motsetning til:
a. Ekspertkunnskapen som ledelsen krever, og som er nevnt over.
b. L. Ron Hubbards erklæring om at «jeg er nødt til å se i øynene det faktum at vi har kommet til punktet der vitenskap og religion møtes, og fra nå av bør vi slutte å late som at vi utelukkende har materielle mål. Vi kan ikke behandle menneskesjelen hvis vi lukker våre øyne for dette faktum.»
Vi kan formulere hypotesen at:
a. Kompatibilitet med de alminnelig anerkjente vitenskapene er en offisiell doktrine som anses å være et akseptert faktum, og som scientologer ikke føler behov for å rettferdiggjøre. Eller
b. Legitimeringen av denne anskuelsen er et spørsmål om personlig erfaring snarere enn tilknytning til en offisiell posisjon.
c. Den scientologiske teknologien erstatter vitenskap.
Vi bør også merke oss at Scientologykirken har forandret seg fra dens formative år. Den beskriver seg selv som en bestemt religiøs bevegelse; legitimiteten som Kirken søker nå for tiden, er mindre rettet mot et vitenskapelig nivå enn før.
III.VII. Viktigheten av scientologisk teknologi
Scientology er ikke så mye trodd som praktisert. Vendingen «gjøre Scientology» ble brukt flere ganger. I en tidligere serie intervjuer om temaet å definere hva Scientology er, la medlemmene vekt på anvendelse av teknologien. Under den nåværende intervjuserien avhang gyldighet av teknologiens anvendelighet.
Scientology ser ut til å være en praktisk religion.
III.VIII. Henvisning til en religiøs tradisjon
De utspurte snakket bare om religiøse tradisjoner for å påpeke manglene deres. Ingen nevnte forbindelsen mellom buddhisme og Scientology selv om den hevdes av L. Ron Hubbard. Han understreket fellespunktene deres, men beklaget buddhismens mangel på effektivitet i verden.
Denne utelatelsen ledsager utelatelsen av vitenskap. De trofaste søker ikke å legitimere sine overbevisninger ved å henvise til eksterne faktorer. Det de har stadfestet for seg selv, ser ut til å være tilstrekkelig. De føler ikke behovet for å understøtte sine overbevisninger overfor andre i teologiske termer, ei heller plassere seg selv i en tradisjon av religiøs tenkning, selv om L. Ron Hubbard oppfattet likheter mellom Scientology, buddhismen og ulike eldgamle visdomsreligioner.
Noen medlemmers legitimering av Scientology avviker litt fra offisielle dokumenter. «Vitenskapen basert på visshet» er heller en «vitenskap basert på vissheter», som bare aksepteres etter å ha blitt bekreftet av personlig erfaring. Det følger at tro er basert på sannsynlighet og står i forhold til stadiet som medlemmet har nådd på den åndelige skalaen. På den annen side aksepteres dogmatiske forsikringer med hensyn til bevegelsens teknologi. Vi har ikke å gjøre med tydelige bevis på sannheten som fører til en type atferd, som ved tilfeller av omvendelse i religioner med et dogme om frelse. I disse religionene ber troende fordi de aksepterer trosstrukturen som anbefaler bønn. Scientologen legger én visshet til en annen helt til han skaffer seg nok bevis på sannheten. En scientolog fortalte meg at han foretrakk å snakke om «kontinuerlig omvendelse».
Det later også til at troen deres er en fides efficax, siden de troende hevder at de i Scientology har funnet en måte å forstå samfunnet på og forandre både det og hele verden.
