IV. Konklusjoner

Scientology har en religions kjennetegn. Den har en teologi, et sett av øvelser som gjør det mulig å nå den åndelige delen i alle mennesker, en «svært byråkratisert» kirkestruktur og religiøse riter. Flere forfattere før oss, selv de mest kritiske, har ikke tvilt på dens religiøse natur: Michel de Certeau, Roy Wallis, Bryan Wilson, Harriet Whitehead, Lonnie D. Kliever, Frank K. Flinn.

Vi finner følgende kjennetegn:

(1) Den har teknikker som er beregnet på å utgjøre en vei mot frihet som «en sunn ånd i et sunt legeme». L. Ron Hubbard og scientologer driver rasjonaliseringen av det religiøse livet og dets instrumentalisering svært langt. Oftest har den med rette blitt sammenlignet med buddhismen. Noen har beskrevet det som en «teknologisk buddhisme». Andre har, på grunn av auditeringens (prestelig veiledning) systematiske karakter, sett en likhet med metodismen.

(2) Den gjør det mulig for tilhengeren å få kosmiske, historiske og personlige hendelser til å gi mening; den tilbyr den troende overbevisningen om at han besitter løsningen på både sin egen frelse og gruppens; den setter personen i stand til å være årsak i livet sitt og ikke effekten av ytre årsaker.

L. Ron Hubbard er ikke en profet som hevdet en vei til frelse etter å ha fått en åpenbaring. Han stod frem som en åndelig forsker som gradvis utarbeidet en metode for frelse, en vei til «oppnåelse».

(3) L. Ron Hubbard er ikke en profet som hevdet en vei til frelse etter å ha fått en åpenbaring. Han stod frem som en åndelig forsker som gradvis utarbeidet en metode for frelse, en vei til «oppnåelse».

(4) Den hviler på en personlig opplevelse, litt mystisk, som setter en i stand til å kontakte sin egen åndelige natur. Den innebærer en «religiøs virtuositet», det vil si et viktig selvengasjement, og er derfor ikke en religion med massetilbedelse.

(5) Scientology har karakter av en «denne verden»-religion som minner om Sokka Gakkai, hvor ærlig oppnådd suksess i forretningslivet ses på som et tegn på positiv åndelig utvikling. Vi kan også trekke en parallell mellom etikken i Scientology og den i tradisjonell protestantisme. I det sistnevnte tilfellet vitner suksess i verdslige affærer om en nådetilstand, og i det første tilfellet er det den ytre manifestasjonen av personens arbeid med sin egen personlighet, av en personlig religiøs og moralsk kodeks i hovedsak bestående av psykologiske frigjøringsteknikker som befrir individet åndelig, og anvendelsen av et veldig konkret moralsystem.

(6) Den er ikke en sekt – den er ikke eksklusiv, og tilhengeren er ikke forpliktet til å gi avkall på sin tidligere religion, selv om de fleste utelukkende praktiserer Scientology.

(7) Scientologykirkens religiøse karakter har vært hevdet siden tidlig i 1950-årene, i henhold til Church of Scientology Internationals brosjyre utgitt i 1994 i anledning dens 40-årsjubileum. Church of Scientology International, med hovedkontor i Los Angeles, er beskrevet som moderkirken (slik den i Boston er for Kristen Vitenskap). Det finnes henvisninger til menighetsmedlemmene og det religiøse brorskapet, prestelige tjenester og kirketilknyttede veldedige arbeider. I de nylige intervjuene av scientologer som vi har foretatt, ble den religiøse dimensjonen dessuten vektlagt mer og mer. Ved at Scientology i stadig sterkere grad proklamerer sin religiøse natur, trekker den til seg folk som søker etter religion, mens den i sin begynnelse trakk til seg folk som søkte å løse personlige problemer. Etter hvert som Scientology utviklet seg, ble Dianetics integrert i utviklingen av helheten.

(8) Scientology inneholder utopiske elementer: L. Ron Hubbard har unnfanget et utopisk prosjekt om «clearing av planeten», som ser for seg et samfunn fritt for sinnssykdom, kriminelle og krig, hvor den dyktige kan ha fremgang, ærlige vesener har rettigheter og mennesket er fritt til å heve seg til større høyder. Etikk, spontant anvendt (åpen bergsonsk moral), vil eliminere alt det gale i tilværelsen og vil styrkes ved at theta blir gjenvunnet. Verden bør bli bedre etter hvert som antallet scientologer vokser.

(9) Scientology er født i en moderne kontekst. Fra denne konteksten får den visse elementer (teknisk funksjonalitet, en godt hevdet metodisk tilnærming, viktigheten av kommunikasjon, velvære, forståelse av organisering, personlig erfaring) som den har blandet med oldtidens spiritualistiske tradisjoner.

L. Ron Hubbard og scientologer utvider bruken av fornuftsinstrumenter slik at de tjener en mystisk vei, en forvandling av selvet og en forvandling av verden. Det er trolig av den grunn at den fremstår som unik blant religioner.

Régis Dericquebourg
22. september 1995

Forfatter
LAST NED HVITBOKEN