En annen gruppe definisjoner karakteriserer religion ved konsekvensene som det har i andre områder av livet. De første funksjonelle definisjonene av religion kom ut av arbeidene til Emile Durkheim, og legger vekt på følelsene av solidaritet som religiøse seremonier fremkaller og deres virkninger på sosial samhørighet og samfunnets enhet. Disse definisjonene har blitt kritisert på det grunnlaget at det, på den ene siden, ofte eksisterer flere religioner i samme samfunn, noe som skaper tvil rundt den samlende funksjonen religion har for samfunnet som helhet, og på den andre siden kan andre ikke-religiøse symboler og ritualer, slik som de som tilhører nasjonen, staten eller etniske grupper, på samme måte skape solidaritet og samfunnsfølelse.
Faktisk definerer nå et visst antall samfunnsforskere religion ikke ut ifra konsekvensene i samfunnet, men i individets personlige liv. Disse forfatterne definerer religion som «en kombinasjon av manerer og symbolske handlinger som relaterer personen til de høyeste tilstandene i tilværelsen hans» (Bellah 1964:358), eller som «et system av tro og praksiser en gruppe mennesker bruker til å møte de fundamentale problemene i livet». (Yinger 1970:7) Slike grunnleggende problemer ville inkludere: oppfattelsen av urettferdighet, opplevelsen av lidelse og bevisstheten om hva livet mangler av mening og formål. Religioner fremlegger to typer svar på slike menneskelige problemer. På den ene siden ville de tilby forklaringer for dem som gir dem mening. På den andre siden ville de fremlegge metoder og handlingsplaner rettet mot å overvinne disse problemene.
Fra det nåværende funksjonalistiske perspektivet er en religion derfor en kombinasjon av overbevisninger som gir mening til fundamentale problemer som urettferdighet, lidelse og søken etter meningen med livet, og en kombinasjon av praksiser som slike problemer møtes med for å overvinne dem. Å spørre om Scientology passer denne definisjonen er derfor å undersøke om den presenterer en kombinasjon av praksiser utformet for å overvinne disse fundamentale problemene i livet og et system med overbevisninger som kan forklare dem.
I så henseende er det mulig å konstatere, i første omgang, at den sentrale praksisen i Scientology, auditering, blir presentert som en gyldig måte å overvinne lidelse på. Den konstaterer at gjennom aktiv og frivillig deltakelse i auditering forbedres ens evne til å møte tilværelsens problemer, løse dem og hver gang oppnå høyere nivåer av bevissthet og åndelig velvære. Scientology-servicer streber etter å heve personen til et punkt hvor han er i stand til å sette faktorene i sitt eget liv i orden og løse problemene sine. Ifølge Scientology får anspentheten i livet personen til å feste oppmerksomheten sin på den materielle verden og reduserer hans bevissthet om seg selv som åndelig vesen og om sine omgivelser. Konsekvensen av denne bevissthetsreduksjonen ville være at det ville oppstå problemer i form av vanskeligheter i mellommenneskelige forhold, lidelse, sykdom og ulykkelighet. Målet for Scientology er å reversere bevissthetsreduksjonen og dermed vekke individet. Den fremsetter derfor løsninger på de grunnleggende problemene i livet gjennom prosedyrer som får personen til å øke sin bevissthet og frihet og rehabilitere sin anstendighet, styrke og grunnleggende evner. Personer som er mer bevisste og årvåkne ville være i stand til bedre å forstå og håndtere livet sitt. Gjennom auditering og trening i Scientology ville folk komme til å vite at livet er noe verdifullt, og at de kunne leve et tilfredsstillende liv i harmoni med andre.
Scientology hevder at gjennom dens praksis og trening vil personer frigjøre seg fra lidelse, slik som irrasjonell frykt og psykosomatiske sykdommer, bli roligere, mer avbalanserte, energiske og kommuniserende. De vil kunne reparere og revitalisere sine forhold til andre, oppnå sine personlige mål, kvitte seg med tvil og hemninger, få sikkerhet og tillit til seg selv, føle glede, og klart forstå hvordan man oppnår lykke. Oppsummert presenterer Scientology seg selv som et middel til å overvinne lidelse og ulikhetene i individuelle evner.
Et annet av elementene som er inkludert i de gjeldende funksjonelle definisjonene av religion er det å gi en mening til eller forklaring på de fundamentale problemene i livet. Gjennom forklaringen av årsakene til menneskelig lidelse, lindrer de fleste religioner på en indirekte måte spenningene som slike lidelser produserer. For de som er tilhengere av slike religioner, blir problemene i livet oppfattet som mindre meningsløse, urettferdige og uforklarlige ved at de blir gitt en betydning. Den dogmatiske forklaringen på lidelse gir samtidig en grunnleggende rettferdiggjørelse av religiøse praksiser utformet for å overvinne slik lidelse: Å postulere årsakene til livets problemer kan anses som grunnlaget for utviklingen av handlingsprogrammer for å overvinne dem.
I så henseende kan det konstateres at Scientology også fremsetter løsninger på menneskelig lidelse ved å gi en forklaring på dem. Doktrinen til Scientology utdyper spesielt i beskrivelsen av årsakene til lidelse. Ifølge denne doktrinen er individet grunnleggende sett godt og lykkelig, og årsakene til lidelse finnes i det «reaktive sinnet», som er klart atskilt fra det analytiske sinnet og består av «engrammer». I Dianetikk: Den opprinnelige avhandlingen sier grunnleggeren, L. Ron Hubbard:
«Mennesket er ikke et reaktivt dyr. Det har selvdeterminisme. Det har viljestyrke. Normalt har det store analytiske evner. Det er bare rasjonelt, lykkelig og integrert når det er sin egen grunnleggende personlighet.
Den mest ønskverdige tilstanden hos et individ er fullkommen selvdeterminisme. …
Det reaktive sinnet består av en samling opplevelser mottatt i et uanalytisk øyeblikk som inneholder smerte og en faktisk eller forestilt antagonisme mot individets overlevelse …
Når skade eller sykdom fortrenger det analytiske sinnet og dermed frembringer det som kalles ʼbevisstløshetʼ, og når fysisk smerte og antagonisme mot organismens overlevelse er til stede, får individet et engram.
Ved å tømme det reaktive sinnet for dets smertelige innhold fra fortiden, kan det analytiske sinnet få full kontroll over organismen.
I det øyeblikket et menneske eller en gruppe oppnår denne evnen, oppnås selvdeterminisme. Så lenge disse har et reaktivt sinn, vil irrasjonaliteter vedvare.» (Hubbard, side 34, 39, 40, 72)
I Scientology er derfor Mennesket grunnleggende sett godt, lykkelig og integrert, og roten til dets ulykkelighet finner man i engrammer. Derfor er praksisen med auditering fremsatt som den eneste passende måten for å fjerne individets engrammer og gjøre ham i stand til å bli en «Clear», som vil si å returnere ham til sin tilstand som «grunnleggende individ». Begge uttrykkene betyr: «Det uaberrerte selvet i komplett integrering og i en tilstand av høyest mulig rasjonalitet. En Clear er en som gjennom terapi er blitt det grunnleggende individet. … Det grunnleggende individet er ufravikelig engasjert innenfor alle dynamikkene og er grunnleggende godt. … Det grunnleggende individet har utallige dyder. Dets forsettlige ondskap og destruktive dramatiseringer eksisterer ikke. Det er samarbeidsvillig, konstruktivt og i besittelse av formål. Det ligger kort sagt tett opptil det idealet som menneskeheten anerkjenner som et ideal. Dette er en nødvendig del av en auditørs arbeidskunnskap, siden avvik fra det tyder på at det finnes aberrasjon. Slike avvik er unaturlige og påtvungne og hører ikke til personens selvdeterminisme.» (Hubbard, sidene 33–34)
I korthet skaper Scientology et svar på menneskelig lidelse og gir det, som flertallet av religiøse tradisjoner, en forklaring, og ut fra den postuleres det en løsning.
I korthet skaper Scientology et svar på menneskelig lidelse og gir det, som flertallet av religiøse tradisjoner, en forklaring, og ut fra den postuleres det en løsning. Forklaringen på menneskelig lidelse ligger i «engrammer». Engrammer er beskrevet som ukjente, sterke og innflytelsesrike mentale inntrykksbilder som har masse og energi. Den viktigste løsningen som er foreslått for å overvinne lidelse er praksisen med auditering, som tillater en å finne og erobre engrammer. Auditering blir presentert som en måte å overvinne lidelse på, siden den postulerer at individet gjennom aktiv og frivillig deltagelse vil lykkes i å forbedre sin evne til å møte problemene i tilværelsen sin, løse dem og oppnå kontinuerlig høyere bevissthetsnivåer og åndelig velvære.
Scientology gir også et svar på opplevelsen av urettferdighet, når den oppfattes som en ulik distribusjon av evner blant menn, ved å postulere at tapet av evner skyldes, i det minste delvis, overtredelser og uansvarlighet fra fortiden. Samtidig gir den en løsning på dette tapet ved å presentere seg selv som en måte å gjenvinne disse evnene på. I tillegg gir Scientology et svar på opplevelsen av at livet mangler mening, og av døden ved å postulere at mennesket er et udødelig åndelig vesen hvis opplevelser strekker seg lenger enn ett liv, og bekrefter at døden er en overgang som individet går gjennom mens det fortsetter å være bevisst. Som det sies av Scientologykirken:
«Det burde være unødvendig å nevne at etikk er et emne som scientologen tar meget alvorlig. Etter hvert som han beveger seg oppover Broen og blir mer og mer seg selv, blir han tilsvarende mer etisk, men han ser det også som et spørsmål om personlig ansvar som strekker seg langt videre enn dette livet. For i motsetning til materialisten, som tror at døden er slutten på livet, samvittigheten og ansvarligheten, ser scientologen døden som en overgang der man bringer sin fortid med seg – en fortid man fortsetter å være ansvarlig for.
Han vet også at de evnene han gjenvinner, delvis gikk tapt på grunn av overtredelser og uansvarlighet. Derfor er ærlighet, integritet, tillit og omsorg for hans medmennesker mer enn bare ord. De er prinsipper å etterleve.» (Scientologi-håndboken, lxxxviii)
Det følger dermed at Scientology passer inn i begrepet om religion som det for øyeblikket defineres fra et funksjonalistisk perspektiv, da den utgjør en samling overbevisninger som gir en gruppe mennesker betydninger på fundamentale problemer, så som urettferdighet, lidelse og søken etter meningen med livet, samt en samling praksiser til å konfrontere og overvinne slike problemer.
