IV.
SCIENTOLOGY OG DE ANALYTISKE DEFINISJONENE AV RELIGION

En annen form som for tiden brukes til å definere religion i samfunnsvitenskapene, er den analytiske måten, det vil si å karakterisere den etter de forskjellige måtene religionen manifesterer seg på. Fra dette perspektivet anses det å eksistere betydelig enighet blant alle religioner angående hvordan den religiøse personen uttrykker sin religiøsitet. Dermed er det mulig å etablere aspektene som utgjør denne religiøsiteten. Disse aspektene omfatter:

a) å dele overbevisningene som utgjør gruppens doktriner; b) å delta i ritualer og hengivenhetshandlinger; c) å oppleve direkte kontakt med den ultimate realitet; d) å skaffe seg religiøs informasjon; og e) å oppleve forandringer eller resultater i hverdagslivet utledet fra de andre aspektene av religiøsitet (Stark og Gluck 1985).

Å spørre fra dette synspunktet om Scientology utgjør en religion, tilsvarer å undersøke om Scientologykirken som en institusjon forventer at dens tilhengere vil være religiøse, altså at de manifesterer religiøsitet på de forskjellige måtene man betrakter som universelle.

IV.I. Å DELE EN SAMLING AV DOKTRINER

Det har blitt hevdet at religiøse institusjoner forventer at deres tilhengere skal dele deres dogmatiske prinsipper. (Stark og Gluck 1985:256) I så henseende kan det konstateres at Scientologykirken fremsetter en innbyrdes helhet, klart strukturert slik at dens tilhengere tilegner seg dens doktriner. Faktisk består utøvelsen av Scientology av like mye auditering som trening innen prinsippene. Kirken bekrefter at mens auditering får en til å se hvordan noe skjer, så lærer treningen en hvorfor.

Materialet som brukes i treningskursene består av bøker, publikasjoner, filmer og innspilte foredrag fra Kirkens grunnlegger. Disse blir studert i en forhåndsarrangert rekkefølge. Dette materialet har tilsvarende status som skriftene i tradisjonelle religioner: De hverken tolkes eller forklares. Tvert imot legges det mye vekt på at disippelen mottar ordet til grunnleggeren i sin «rene form». Scientologer mener at Hubbard oppdaget en nøyaktig og anvendelig vei til åndelig frelse: Hvis det å følge en av prosedyrene til grunnleggeren av Scientology ikke oppnår de forventede resultatene, er det fordi den ikke ble forstått eller anvendt korrekt. Således blir muligheten for at det kunne eksistere en feil i den opprinnelige versjonen av ordet til Hubbard ikke vurdert.

De som leder treningen i Scientology, kalles «supervisorer» og er anerkjent som eksperter i studieteknologi og er dyktige til å finne og løse de hindringene som studentene kan støte på. Rollen til supervisoren er også definert som å sikre at doktrinen er ordentlig formidlet og ikke produserer forskjellige versjoner eller avvikende fortolkninger. Supervisoren holder ikke foredrag og legger ikke frem sin egen versjon av emnet for studentene. Det er strengt forbudt at supervisoren fremlegger en hvilken som helst type verbal fortolkning av materialene, for å forhindre eventuelle endringer av originalen.

IV.II. DELTAKELSE I RITUALER
OG HENGIVENHETSHANDLINGER

Et annet aspekt religioner ser ut til å forvente at deres tilhengere demonstrerer sin religiøsitet gjennom, er gjennom deltagelse i ritualer og hengivenhetshandlinger. I så henseende kan det i første omgang observeres at Scientologykirken feirer de samme ritualene som andre religiøse institusjoner, slik som søndagsandakter, bryllup, begravelser og navngivningsseremonier for nyfødte barn.

Disse er imidlertid ikke de eneste aktivitetene som har rituell struktur i Scientology. Auditering, den sentrale praksisen i Scientology, er en rituell aktivitet slik en antropolog gir mening til det uttrykket: en høyst strukturert fremgangsmåte med strenge regler som gjentas nøyaktig. Faktisk gjennomføres auditering gjennom en rekke omhyggelig fastlagte trinn utviklet av grunnleggeren av Scientologykirken. Disse må følges uten variasjon. For Scientologykirken krever auditering en presis vei, en nøyaktig rute for å nå høyere bevissthetstilstander. Auditering er definert som en presis aktivitet, nøyaktig systematisert og med eksakte prosedyrer:

«Auditering bruker prosesser, presise sett med spørsmål eller anvisninger som en auditør gir for å hjelpe en person med å finne ut ting om seg selv og forbedre sin tilstand. Det finnes mange, mange forskjellige auditeringsprosesser, og hver av dem forbedrer individets evne til å konfrontere og håndtere en del av tilværelsen sin. Når det nøyaktige målet for en hvilken som helst prosess er oppnådd, avsluttes den og en annen kan så bli kjørt med sikte på en annen del av personens liv.

Man kunne selvfølgelig stille personen alle mulige slags spørsmål som kanskje eller kanskje ikke ville hjelpe vedkommende. Det som er blitt oppnådd i Dianetics og Scientology er at L. Ron Hubbard har isolert de nøyaktige spørsmålene og anvisningene som uten unntak bringer bedring.» (Hva er Scientologi? 1992:156)

Det kan derfor konstateres at auditering er et nøyaktig ritual og gjentatt deltakelse i dette ritualet er en forutsetning for at en person skal bli betraktet som en scientolog.

IV.III. DIREKTE ERFARING AV DEN ULTIMATE REALITET

Det har blitt foreslått at de fleste tradisjonelle religioner forventer at deres tilhengere på et eller annet tidspunkt vil nå en mer eller mindre direkte erfaring av den ultimate realitet. Denne dimensjonen av religiøsitet forholder seg til de substansielle definisjonene av religion, og vi har utredet dette i gjennomgangen av dem. Vi nevnte derfor at religiøse opplevelser som ikke er vanlige eller hverdagslige har en sentral plass i Scientology. Som med andre religioner blir slike opplevelser oppmuntret til og tolket i overensstemmelse med doktrinene til religionen. De blir også tatt som bevis på riktigheten av gruppens kosmiske visjon.

Scientology fremstår som en gradvis, klart definert og bestemt rute til å forbedre bevissthet og lede individer fra en tilstand av åndelig blindhet til lykken av åndelig eksistens. Den lover sine tilhengere at en slik økt bevissthet til syvende og sist vil gjøre dem i stand å bli bevisst om sin egen udødelighet, oppnå total frihet og allvitenheten og direkte forstå meningen med liv, død og universet.

Scientology fremstår som en gradvis, klart definert og bestemt rute til å forbedre bevissthet og lede individer fra en tilstand av åndelig blindhet til lykken av åndelig eksistens.

Det uttalte målet til Scientology er å oppnå fullstendig og total rehabilitering av de medfødte evnene til individet som et udødelig åndelig vesen. Slike evner ville gjøre ham til vitende årsak over materie, energi, rom, tid, tanke og liv. Ved å nå denne tilstanden ville personen være i stand til å få en direkte forståelse av uendeligheten:

«På nivået Opererende Thetan beskjeftiger man seg med individets egen udødelighet som et åndelig vesen. Man beskjeftiger seg med thetanen selv i forhold til evigheten, ikke evigheten som ligger bak ham, men med den evigheten som ligger foran.» (Hva er Scientologi? 1992:222)

Vi kan derfor legge merke til at Scientologykirken forventer at dens tilhengere, gjennom deltakelse i dens praksiser og trening i dens doktrine, oppnår en gradvis forbedring av bevissthet, som til slutt resulterer i en direkte erfaring av den ultimate realitet.

IV.IV. RELIGIØS KUNNSKAP

De analytiske definisjonene av religion forutsetter at religiøse institusjoner forventer av sine tilhengere at de har et minimumsnivå av informasjon angående de grunnleggende postulatene om deres tro, ritualer, skrifter og tradisjoner. I forhold til denne forventningen legger vi merke til at utøvelsen av Scientology består av like mye auditering som trening. Engasjementet som forventes av dens tilhengere inkluderer at de skaffer seg kunnskap om dens viktigste doktriner. I så henseende sier kirken:

«Gjennom auditering blir man fri. Denne friheten styrkes av viten om hvordan man forblir fri. Scientology beskriver i sine aksiomer anatomien til det reaktive sinnet og angir metodene som skal følges for å hanskes med og kontrollere livets faktorer. Utøvelsen av Scientology består av like store deler auditering og utdanning i Scientologys prinsipper, noe som inkluderer teknologien for hvordan de skal brukes. Kunnskapen om hvilke mekanismer som fører til at man mister åndelig frihet, er i seg selv en frihet og gjør at man kan unngå å påvirkes av disse mekanismene.

Under auditering ser man hvordan noe skjedde, i utdanningen lærer man hvorfor.» (Hva er Scientologi? 1992:164)

Det kan derfor bemerkes at det å meddele læren til bevegelsen blir sett på som en positiv ting av Scientologykirken, sånn som i de fleste andre religiøse tradisjoner. Det oppmuntres til ervervelsen av religiøs informasjon med den samme doktrinen gjennom den symbolske belønningen for dem som griper etter den: Den som skaffer seg kunnskap om dens prinsipper, kan kontrollere livets lover og være fri fra de farene som truer hans åndelige frihet.

IV.V. KONSEKVENSER I HVERDAGSLIVET

Det bemerkes at de fleste religiøse institusjoner forventer at deres religiøse overbevisninger, deltakelse i ritualer, religiøse erfaring og kunnskap om de viktigste doktrinene vil ha konsekvenser i dagliglivet til tilhengerne deres. Som omtalt i henvisningene til de funksjonelle definisjonene av religion, postulerer Scientology at personer gjennom dens trening og praksis vil frigjøre seg fra irrasjonell frykt og psykosomatiske sykdommer, bli roligere, mer avbalanserte, energiske og kommuniserende. De vil kunne reparere og revitalisere sine forhold til andre, oppnå sine personlige mål, kvitte seg med tvil og hemninger, få sikkerhet og tillit til seg selv, føle glede, og klart forstå hvordan man oppnår lykke.

En annen endring som Scientologykirken forventer seg av sine tilhengere er at de vil hjelpe andre til å forandre tilstander som de ønsker å forbedre, og oppfordrer dem til å bli auditører:

«Behovet for auditører er stort, siden det er innlysende at bare ett menneske om gangen kan hjelpes til frihet. I motsetning til i mange religioner, skjer hjelpen i Scientology til sjuende og sist i relasjonen mellom to mennesker: auditøren og preclearen. Mange scientologer utdanner seg til å bli auditører, og alle som ønsker å hjelpe sine medmennesker kan gjøre det samme. Et ikke mindre viktig aspekt er også at man kan oppnå en større evne til å håndtere livet enn man noensinne har drømt om. Man kan ikke ha noe bedre formål enn det å hjelpe sine medmennesker, og det finnes ikke noen bedre måte å gjøre dette på enn ved å bli auditør. Auditører benytter det de har lært, til å hjelpe andre med auditering til å endre tilstander hvor enn de finner at situasjoner bør forbedres.

Dette er misjonen til den utdannede scientologen, og det er i hans forståelse, medmenneskelighet og dyktighet at drømmen om en bedre verden hviler.» (Hva er Scientologi? 1992:169)

Det kan derfor konstateres at, som de fleste religiøse institusjoner, forventer Scientologykirken seg at deling av dens overbevisninger, deltagelse i dens ritualer, direkte opplevelse av den ultimate realitet og kunnskap om dens viktigste doktriner vil ha konsekvenser i dagliglivet til dens tilhengere. Disse konsekvensene inkluderer forbedringen av evnen til å håndtere sitt eget liv, forbedringen av ens egne evner og et forbedret sinnelag og evne til å hjelpe andre.

For å oppsummere kan det konstateres at Scientologykirken forventer at dens tilhengere vil være religiøse personer, i den betydningen de analytiske definisjonene av religion gir dette uttrykket. Konklusjon: Den gir en ramme slik at dens tilhengere kan ta del i dens viktigste doktriner og forventer at de som deltar, oppnår en direkte erfaring av den ultimate realitet, skaffer seg informasjon om prinsippene til troen sin og opplever konsekvenser i deres daglige liv. Derfor utgjør, ifølge de analytiske definisjonene av religion, Scientologykirken en religiøs institusjon, siden dens forventninger til sine tilhengere stemmer overens med hva slike institusjoner forventer av religiøse personer.

V. Scientology og de emiske definisjonene av religion
LAST NED HVITBOKEN