Fra begynnelsen av dette århundret har vestlige samfunn observert en fornyet interesse i mangfoldet av uttrykk for religiøse fenomener. Årsaken til dette er følgende:

  • utspringet eller utviklingen av nye religioner, spesielt i USA (slik som Hare Krishna-bevegelsen, Scientologykirken, Misjonen av guddommelig lys);
  • utbredelsen av allerede etablerte religioner til nye geografiske områder (slik som enkelte av Østens religioner til Amerika og Europa, Pinsebevegelsen, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige og Jehovas Vitner fra USA til Sør-Amerika og Europa, Santeria fra Cuba til USA og Mellom-Amerika og Umbanda fra Brasil til Uruguay, Paraguay, Argentina, Chile, og i mindre utstrekning USA og Europa);
  • «gjenopplivingen» av de etablerte religionene (som i den karismatiske reformasjonen i evangelismen og katolisismen, fremveksten av spiritualistiske katolske grupper, osv.); og
  • fremveksten av en mangfoldig, usentralisert åndelig underkultur (som har fått navnet New Age).

Interessen for religiøst mangfold gjenopplivet gamle diskusjoner innen samfunnsvitenskapene, og dette har resultert i mer nøyaktige definisjoner av religiøse fenomener. Bestemte grupper av samfunnsforskere har valgt forskjellige typer definisjoner som ofte svarer til deres umiddelbare teoretiske interesser.

Disse forskjellige typene av definisjoner inkluderer:

substansielle definisjoner av religion som forsøker å beskrive «innenfra», eller i form av iboende signifikanser;

komparative definisjoner av religion som tilnærmer seg emnet ved å skille det fra andre betydningssystemer;

funksjonelle definisjoner av religion som karakteriserer den i form av dens konsekvenser i andre sfærer av sosialt og personlig liv;

analytiske definisjoner av religion som karakteriserer den ved de spesifikke aspektene av religiøse fenomener; og

emiske definisjoner av religion som anser at religiøse fenomener er de tingene medlemmene av de religiøse samfunnene eller institusjonene anser som religiøse.

Fra et samfunnsvitenskapelig synspunkt krever oppgaven med å fastslå om en samling av overbevisninger og praksiser er en religion, at man er klar over mangfoldet av definisjonene av religion i den pågående diskusjonen som finnes på dette området.

På de følgende sidene ønsker vi å fastslå hvorvidt Scientology er en religion. Vi betrakter da de forskjellige definisjonene som for tiden karakteriserer dette uttrykket innenfor samfunnsvitenskapene.

I. Scientology og de substansielle definisjonene av religion
LAST NED HVITBOKEN