II.
SCIENTOLOGY OG DE
KOMPARATIVE DEFINISJONENE AV RELIGION

Noen forfattere har tilnærmet seg en definisjon av religion ved å skille den fra andre betydningssystemer (forstått som samlinger av tanker eller teoretiske tradisjoner som gir betydning til realitet og livserfaring). For eksempel skiller Stark og Gluck (1965) mellom de «humanistiske perspektivene», som forsøker å gjøre menneskelivet betydningsfullt, fra religioner som tvert imot påstår at de har oppdaget eller etablert veier til å oppdage den sanne meningen med livet. Forskjellen mellom systemene er at i de humanistiske perspektivene søker man bevisst å gi livet en betydning som det finnes en felles enighet for og som innebærer en grad av fri vilje, i det andre perspektivet forutsettes det at livet har en forutbestemt betydning som individet eller den sosiale gruppen prøver å tilegne seg og som det skal være mulig å være enig i. Reginald Bibby har følgende å si om emnet:

«Religiøse synspunkter antyder muligheten for at vår eksistens har en betydning som går forut for den betydningen vi som mennesker bestemmer oss for å gi den. På den andre siden forlater det humanistiske perspektivet søken etter betydningen av tilværelsen til fordel for et forsøk på å gi betydning til tilværelsen.» (Bibby 1983, 103)

Å spørre om Scientology utgjør en religion fra dette perspektivet, er å undersøke om det postulerer en betydning for menneskets liv som er forutbestemt og som blir betraktet som sann og tidløs. I forhold til dette punktet kan vi notere at i henhold til Scientology, er mennesket definert som et åndelig vesen. Det er bekreftet at mennesket ikke har en ånd, men at en ånd er hva personen virkelig er. Denne ånden kalles en «thetan», et navn hentet fra den greske bokstaven theta. Det er hevdet at individet eksisterer som seg selv som et åndelig vesen. Den kunstneriske kapasiteten, styrken til personen og hans individuelle karakter, er alle manifestasjoner av den åndelige naturen til individet. Thetanen utgjør personen selv.

Ifølge Scientology består mennesket av en kropp, en organisert fysisk substans eller sammensetning; et sinn som består av bilder, registreringer av tanker, konklusjoner, avgjørelser, observasjoner og sanseinntrykk; og thetanen [ånden].

Ifølge Scientology består mennesket av en kropp, en organisert fysisk substans eller sammensetning; et sinn som består av bilder, registreringer av tanker, konklusjoner, avgjørelser, observasjoner og sanseinntrykk; og thetanen. Thetanen oppfattes som skaperen av ting. Den har livskraft og liv selv uten sinnet og kroppen, og bruker sinnet som et kontrollsystem mellom seg selv og det fysiske universet. Scientologer mener at mennesket er en thetan og thetanen er kilden til all skapelse, er udødelig og er selve livet, med potensielt uendelig kreativitet og, selv om den ikke er en del av det fysiske universet, kan kontrollere dette universet som består av materie, energi, rom og tid.

På den andre siden hevder Scientology uttrykkelig at trening i dens doktrine gir en forståelse av mennesket, dets muligheter og de vanskelighetene det står ovenfor, som går mye lenger enn det som blir undervist i humaniora eller i samfunnsvitenskap. Med kunnskapen om prinsippene i Scientology ville personen være i stand til å forstå, for eksempel, hvorfor noen mennesker lykkes mens andre mislykkes, hvorfor en person er lykkelig mens en annen ikke er det, og hvorfor noen forhold er stabile og andre faller fra hverandre. Trening i Scientology ville tillate en som ville gjøre seg flid, å kjenne livets mysterium og oppnå en absolutt forståelse av dets udødelige natur. Gjennom læren til L Ron Hubbard, disseminert av Kirken, kan personen oppnå utviklingen av alle sine evner på de «Åtte dynamikkene» postulert i deres kosmiske visjon. Disse dynamikkene, eller områder hvor menneskelig aktivitet blir uttrykt, er:

1. Individet; 2. Familie og sex; 3. Grupper; 4. Menneskeheten; 5. Alle livsformer; 6. Det fysiske universet; 7. Åndelighet; og 8. Uendelighet eller Det høyeste vesen. (Scientologi 0–8: Boken om det grunnleggende, side 83–93)

Målet med læren til Kirken er å øke bevisstheten til personen, slik at han kan kontrollere og påvirke alle livets dynamikker.

Oppsummert hevder Scientology, som de fleste religioner, å ha avslørt livets mysterium. Det fremlegger ikke en vilkårlig betydning for menneskets liv, men hevder å ha oppdaget den sanne betydningen. Ved å gjøre det, skiller den seg fra humanistiske perspektiver: Den fremlegger eller foreslår ikke etiske normer og verdier for å gjøre menneskets liv meningsfullt. Tvert imot hevder den å virkelig vite hva mennesket er og hva som er meningen med livet. Samtidig, og på tross av bruken av et ordforråd som ligner naturvitenskapene, kan den klart differensieres fra disse, siden den ikke har til hensikt å beskrive hvordan ting skjer, den formulerer ikke spørsmål og presenterer ikke en hypotese for motstående argumenter og modifikasjoner. Den hevder snarere å ha oppdaget de sanne årsakene og inviterer en til å ta del i den nevnte kunnskapen.

III. Scientology og de funksjonelle definisjonene av religion
LAST NED HVITBOKEN