Hvordan å Holde Seg Frisk | Ressurssenter for forebygging

SEKSJON III: REGELVERK KONTRA RELIGION

Internal Revenue Service [IRS – skattevesenet i USA] bruker etter sigende en beskrivelse av religion i 13 punkter som aldri har blitt offisielt formalisert som vedtekt. Den inneholder 13 kjennetegn, trekk eller kriterier, som ikke alle, slik Internal Revenue Service sjenerøst sier det, trenger å være oppfylt for å kunne identifisere en «religion». (Kilde: Bruce Hopkins, The Law of Tax-Exempt Organizations 134 (3rd Ed. 1979).)

1. «En distinkt juridisk eksistens.» Scientologykirken utgjør formelt en juridisk enhet i mange jurisdiksjoner i USA og andre steder. (Enkelte anerkjente religioner eller kirker gjør ikke det, slik som Episcopal Church [den episkopale kirke] eller United Methodist Church [den forente metodistkirken], i det minste på et nasjonalt nivå.)

2. «En anerkjent trosbekjennelse og form for gudsdyrkelse.» Scientologykirken har en formell trosbekjennelse som gjerne er slått opp i lokalene dens. Som nevnt ovenfor, verken har eller foregir den å ha noen form for gudsdyrkelse etter jødisk-kristen modell.

3. «En fastlagt og distinkt kirkelig ledelse.» Som tidligere nevnt, har Scientologykirken et omhyggelig utarbeidet lokalt, nasjonalt og internasjonalt system av organisering og ledelse, men hvorvidt det er «kirkelig», avhenger av om organisasjonen er «religiøs».

4. «En formell kodeks for lære og disiplin.» Med unntak av den kanoniserte romersk-katolske kirkeloven, har det sjelden eksistert en så omfangsrik samling av «lære og disiplin» som de offisielle direktivene og håndbøkene i Scientology. Om det er «lære og disiplin» i den forstand IRS mente, avhenger igjen av om innholdet er «religiøst».

5. «En distinkt religiøs historie.» Dette kriteriet går også i sirkel. Scientology har en rimelig «distinkt» historie som dekker dens utvikling siden starten tidlig i 1950-årene, men om dette utgjør en «religiøs» historie, avhenger av om den er en «religion».

6. «Et medlemskap som ikke er forbundet med noen annen kirke eller trosretning.» Dette trekket om eksklusivitet er karakteristisk for de fleste vestlige religioner i nyere tid, men ikke for «mysteriereligionene» i Roma, cirka 200 f.Kr.–200 e.Kr. Man kunne være en tilhenger av Mithra, av Isis og Osiris og av Dionysos, alle på samme tid. Gjensidig eksklusivitet er dessuten heller ikke karakteristisk for noen av Østens religioner. Scientology hevder ikke å være den «eneste riktige» troen, slik de fleste moderne vestlige trosretninger gjør. I virkeligheten ser den likevel ut til å legge beslag på den troendes oppmerksomhet, utelukke noen særlig interesse for andre religiøse trossystemer og å oppfylle eller stille de religiøse behovene og interessene til dens tilhengere.

7. «En komplett organisasjon av ordinerte prester som yter hjelp til sine menigheter og utvalgte etter å ha fullført foreskrevne studiekurs.» Hvis det er noe Scientology vrimler av, er det «ordinerte prester» som har fullført «foreskrevne studiekurs». Dens forholdsmessige andel av «stabsmedlemmer» eller heltidsutøvere i forhold til «lekfolk (?)» eller deltidsutøvere er uvanlig høy, med en «misjon» som har flere stabsmedlemmer, en «kirke» som har dusinvis og et hovedsenter, som Los Angeles eller Clearwater, som har hundrevis. Stammen i Scientology er «foreskrevne studiekurs», inkludert et «prestekurs», som kreves av alle som forsøker å kvalifisere seg som auditører. Vendingen «yter hjelp til sine menigheter» er vanskeligere å bruke fordi Scientology ikke har det en-til-en-forholdet mellom en prest og en menighet som de fleste protestantiske trosretninger har. Mønsteret er mer likt et romersk-katolsk prestegjeld, med flere prester og nonner som kollektivt yter hjelp til hundrevis eller tusenvis av sognebarn. (På den annen side har flere anerkjente religioner, slik som kvekere av den gamle skole og Kristen Vitenskap, ikke «prester» i det hele tatt, og flere krever ikke «foreskrevne studiekurs» for sine forkynnere.)

8. «En egen litteratur.» Noen religioner har ikke dette kjennemerket. Scientology har det. Den har nok «egen litteratur» til å utruste dem alle dobbelt opp – hvis den er «religiøs» litteratur.

9. «Faste steder for gudsdyrkelse.» Det finnes mange faste Scientology-anlegg eller -etablissementer i landet. De er ikke «steder for gudsdyrkelse» slik det tradisjonelt forstås. Hvorvidt de ikke desto mindre er steder for religiøs praksis, avhenger av om Scientology er en religion.

10. «Regulære menigheter.» Scientology har sentre som et rimelig stabilt klientell kontinuerlig frekventerer for de kirkelige handlingene som Scientology byr på, hovedsakelig kurs og veiledning. Den har ikke mange felles sammenkomster hvor alle eller de fleste av dens medlemmer forventes å komme for felles aktiviteter. De som melder seg på kurs i Scientology, signerer på et skjema som beskriver søkeren som «et medlem i Church of Scientology International», og dokumentene med alle slike søkere/påmeldte/medlemmer arkiveres. De fleste av disse personene beveger seg i lengre eller kortere tidsperioder gjennom tilsynelatende uuttømmelige nivåer av auditering og trening kalt «Broen», hvor de høyere nivåene kan oppnås bare i Los Angeles og et par andre sentre, og de høyeste bare i Clearwater i Florida, den vestlige halvkules hovedkvarter for Kirken.

Følgelig kan det sies at hvert Scientology-senter har et rimelig stabilt og vedvarende klientell, med lignende tilvekst, frafall, utholdenhet og forfall som «regulære menigheter» i mer konvensjonelle religioner. Hvorvidt de er motstykket til konvensjonelle menigheter, avhenger igjen av om Scientology er en religion.

11. «Regelmessige gudstjenester.» Som nevnt tidligere, har Scientology ganske regelmessige søndagsandakter, eller det var i alle fall hva respondentene rapporterte. Selv om de ikke karakteriseres som «gudsdyrkelse», kan de kvalifisere som «regelmessige gudstjenester» – hvis Scientology er en religion. Kapell-andaktene og kapellene – i likhet med presteantrekket, det modifiserte symbolet av et kors, de kirkelige titlene og betegnelsene – alt dette ser ut som lån fra de rådende og konvensjonelle formene for kristendom snarere enn naturlige følger av Scientology selv.1 Men da må det også nevnes at mange nye religioner låner fra eldre for å skaffe seg en «vernefarge». Baptistene og kvekerne oppnådde til slutt anerkjennelse som religion uten å ty til tidens konvensjonelle religiøse symboler, og uten fordelen ved å ha et presteskap, men de måtte tåle hard forfølgelse i prosessen. Nye religioner burde ikke være nødt til å etterligne den ytre prakten til eldre religioner for å overleve og bli akseptert på sine egne premisser. Uansett spilte ikke disse symbolske elementene noen rolle for å komme frem til konklusjonene mine om hvorvidt Scientology er en religion.

12. «Søndagsskoler for religiøs undervisning av de unge.» Bevisene på dette punktet er sparsomme og motstridende. Noen informanter sa at Scientology ikke har noen slike skoler for «religiøs undervisning av de unge», mens minst én sa at det finnes slike skoler, og han hadde sendt barna sine til en i Detroit. Det finnes noen religioner som utelukkende retter seg mot voksne og følgelig ikke har slike skoler. Kriteriet går også i sirkel, siden hvorvidt undervisningen i slike skoler (hvis de eksisterer) er «religiøs undervisning», avhenger av det foregående spørsmålet om hvorvidt Scientology er en religion.

13. «Skoler for forberedelse av prestene dens.» Scientology er i seg selv en veldig og uendelig gradert «skole for klargjøring av prestene dens», hvis funksjonærene som produseres på denne måten, innrømmes å være «prester», noe som hviler på hvorvidt de yter hjelp til en religion.

De fleste av de foregående bevisene er ikke avgjørende, men hviler på selve spørsmålet som er til behandling: Hva er en «religion»? Andre domstoler har ikke sluttet seg til definisjonen i Fellowship of Humanity, selv om De forente staters Høyesterett kan ha fulgt dens metode og lånt dens resultater når den har anerkjent «religion», ikke ut fra dens innhold eller struktur, men ut fra dens funksjon. (Se U.S. v. Seeger, 380 U.S. 163 (1965), Welsh v. U.S., 398 U.S. 333 (1970), Torcaso v. Watkins, 376 U.S. 488 (1961).)

Kriteriene til Internal Revenue Service går ikke bare i sirkel, men er høyst konvensjonelle. De ble omhyggelig utarbeidet for det prisverdige formålet å sile ut «postordre-presteembeter» utformet for å slippe skatt, men som én kommentator har skrevet om dem:

Disse kriteriene tenderer mot å kreve at en organisasjon skal være en utviklet trosretning i henhold til det mønsteret vi finner i de fleste aksepterte tradisjonelle kirker. De anerkjenner ikke vesentlige avvik fra denne strukturen blant et antall religiøse organisasjoner som lenge har vært anerkjent som amerikanske kirker … Kristus og hans skare av disipler oppfylte definitivt ikke disse kriteriene … Det er kanskje aldri klokt å definere en religion basert på dens utviklede tilstand, siden dens tidlige tilstand ikke bare er svært ustabil, men vanligvis også dens skjøreste og viktigste. Det er akkurat da, på dette larvestadiet, at en bestemt religion trenger å nyte godt av religiøse beskyttelser.

– Worthing, Sharon: «’Religion’ and ’Religious Institutions’ Under the First Amendment» i 7:2 Pepperdine Law Review 344–345

1. Mye mer autentisk for dens egen historie er den nautiske symbolikken som gjennomsyrer organisasjonen, og som etter sigende henger igjen fra L. Ron Hubbards år på sjøen med sine nærmeste disipler. Denne skipsnostalgien videreføres i elitegruppen kalt «Sjøorgen», der medlemmene bærer kvasinautiske uniformer mens de gjør arbeidet sitt, og som innehar de høyeste ledervervene i Kirken (litt på samme måte som klosterordenene gjorde det i noen perioder i Den romersk-katolske kirke). Hvert medlem av «Sjøorgen» har undertegnet en kontrakt på «en milliard år» om å tjene Scientology gjennom påfølgende liv. Det kan bare være en symbolsk erklæring, men den er unik for Scientology og gir en transjordisk dimensjon som ikke er å finne i ikke-religiøse organisasjoner. Selv andre religiøse tradisjoner som ser for seg en eller annen form for reinkarnasjon, og der den mest hengivne eliten vier seg til livslangt engasjement på heltid, projiserer ikke det engasjementet gjennom årtusenene.

IV. En definisjon av religion
LAST NED HVITBOKEN