Som påpekt over har mange religiøse tradisjoner tatt i bruk åndelige disiplinærregler for å skolere medlemmer i de høyere stadiene av åndelig liv eller for å korrigere den troende som har fart vill. Disse disiplinærreglene har historisk sett innbefattet slike prosedyrer som geistlige undersøkelser, formelle formaninger, rettslige kjennelser, botsøvelser (bønn, faste, taushet, avsondrethet, fysisk arbeid, osv.), suspendering, avskjedigelser og som en siste utvei, ekskludering og ekskommunikasjon. Lik de fleste andre religioner har Scientologykirken prosedyrer for håndtering av villfarne medlemmer. Prosedyrene er inneholdt i de mange policybrevene og Flagordrene L. Ron Hubbard utferdiget.
Som lærd i religioner rundt om i verden kan jeg bevitne at Sjøorgens disiplineringsmetoder er standardmessige og ikke-eksepsjonelle religiøse praksiser. Jeg kan også bevitne at jeg selv har støtt på mange lignende disiplinærregler da jeg var medlem av Order of Friars Minor (fransiskanerne) fra 1958–64. De viktigste formene for disiplin fortjener en spesifikk kommentar.
Jeg kan bevitne at Sjøorgens disiplineringsmetoder er standardmessige og ikke-eksepsjonelle religiøse praksiser. Jeg kan også bevitne at jeg selv har støtt på mange lignende disiplinærregler da jeg var medlem av Order of Friars Minor (fransiskanerne) …
Sjøorganisasjonsmedlemmers forbindelser med samfunnet utenfor er langt mer omfattende enn hva som er tillatt ifølge klosterreglene praktisert av mange kristne religiøse ordener og av buddhistiske munker i Japan og andre steder. Barfot-karmelittene blir for eksempel forbudt all kontakt med verden utenfor etter at de frivillig blir medlem av ordenen. Da jeg gikk gjennom novisiatet (det første året etter inntreden) i Order of Friars Minor, hadde jeg minimal kontakt med verden utenfor og det bare med uttrykkelig tillatelse fra min noviseleder. Når medlemmer av religiøse ordener av og til drar til åndelige fristeder, er de isolert fra verdslig kontakt. Religiøse ordener av kvinner, slik som klarissene, innskrenker til og med strengt adgangen for ordensmedlemmenes familiemedlemmer, som bare får lov til å komme på besøk tre eller fire ganger om året, og hvis besøk er begrenset til høyst to timer. Klosternonner kan ikke ha noen direkte fysisk kontakt med familiemedlemmer og må snakke med dem gjennom tilslørende skjermer. Videre blir katolske villfarne medlemmer av religiøse ordener og av presteskapet, inkludert de som blir ofre for alkohol og stoff, sendt i retiro, eller rehabiliterende avsondrethet til de er helbredet og kan gjenoppta sine plikter. I den grad Sjøorganisasjonsmedlemmer underkastes begrenset isolasjon fra verden under en rehabiliteringsperiode, er det i overensstemmelse med vanlig religiøs praksis overalt i verden.
Reglene for alle kristne religiøse ordener krever at munkene, tiggermunkene, brødrene og nonnene avlegger løfter om lydighet, og en ydmyk åndelig opptreden er sentral i det løftet. For å praktisere ydmykhet, kreves det ofte av medlemmer av religiøse ordener at de utfører beskjedne oppgaver og fysisk arbeid som ville virke forringende og fornedrende for utenforstående. Som fransiskanermunk i trening til å bli en prest, rengjorde jeg latriner, skrelte poteter, luket i hagen, trakk opp ugress fra sprekker i fortauet, vasket og foldet skittentøy og feide korridorer. Man kan finne formaninger om ydmykhet i St. Benedikts Regel, kapittel 7. Benediktinerens åndelige motto er: Ora et labora («Be og gjør fysisk arbeid!»), og det inkluderte i samme grad de enkleste av oppgaver for den mest uanselige av noviser til den mest opphøyde av abbeder. I japanske zen-buddhistiske klostre blir de som søker å oppnå satori (opplysning) ofte av sine åndelige ledere forlangt å utføre repetitive og tilsynelatende ytterst meningsløse oppgaver, slik som å feie et skinnende rent gulv om og om igjen. Det faktum at medlemmer av Sjøorgen, som avlegger løfter om tjeneste i en milliard år, kan bli forlangt å utføre fysisk arbeid og simple og til og med ydmykende oppgaver, spesielt som del av en periode med rehabilitering eller disiplin, kommer ikke som noen overraskelse for noen lærd i religion.
De som lever klosterlivet, som cistercienserne og trappistene, holder ofte nattevåke til sent på natten og sover så lite som tre eller fire timer om natten. Under disse våkene foretar munkene rituell messing og taus meditasjon. Som klosterbroder levde jeg på denne måten i seks år. I mitt novisiat-år sto jeg opp om natten klokken 00.30, messet salmer i én time, mediterte i enda en time, gikk til sengs igjen og sto opp til bønn igjen klokken 7.30 for mer messing og morgenmesse. For trappister er det standard praksis å stå opp klokken 3.15 for fellesbønn og meditasjon. Mange munker og nonner forplikter seg til og med til smertefulle øvelser som pisking av kroppen på fredager til minne om piskingen av Jesus før hans korsfestelse. Østerlandske yogier går til og med så langt som å gjennomtrenge kroppen med spiker for å demonstrere åndens herredømme over materie. Sammenlignet med disse åndelige øvelsene blekner Scientologykirkens praksiser.
Medlemmer av ulike religiøse ordener blir ofte, uten å være «fengslet», «innelåst» om kvelden og satt under «overvåkning». I De forente stater og over hele verden blir munkeklostre og nonneklostre låst for natten. Innestengte seksjoner i nonneklostrene til barfotkarmelittene og klarissene blir til og med sperret av ved hjelp av sekundære porter og barrierer. Når noviser underkastes trening, og når det legges restriksjoner på villfarne munker og nonner, blir de nøye passet på, holdt under konstant bevoktning og blir til og med begrenset til visse deler av selve klostret. Jeg har personlig opplevd restriksjon og bevoktning. Målet med restriksjon er å isolere den religiøse personen fra verdens forstyrrelser slik at de kan oppnå åndelig klarhet eller forbedre atferd.
Som angitt over er Scientology ikke alene om å søke å ekskommunisere medlemmer som er uvillige til å underkaste seg gransking og geistlige prosesser og prosedyrer og disiplinærregler for å få tilbake full anseelse som kirkemedlem. Den romersk-katolske kirken har et lignende sett av prosedyrer for skismatiske, kjetterske eller på annen måte avvikende medlemmer, som er kodifisert i Codex juris canonici [den romersk-katolske kirkes offisielle lovbok]. Mange pietistiske broderkirker, slike som amish og mennonitter av den gamle orden, praktiserer en form for geistlig ekskommunikasjon kalt «bannlysing» eller «skying». Ekskommuniserte blir helt avskåret fra trossamfunnet, og medlemmer blir ikke engang tillatt å ha arbeidssamkvem med den skydde parten. Videre forbys en ektefelle å bo sammen med en bannlyst partner.
I Scientology har Sjøorgens medlemmer, på grunn av sine forpliktende tilsagn til religionens formål og mål, historisk sett blitt forventet å leve et mer nøysomt liv enn ordinære medlemmer. Noen kristne religiøse ordener, allment kjent som «munker» lik benediktinerne og cistercienserne, avlegger løfter om personlig fattigdom, mens klosteret kan eie bygninger for bønn, studium og tilbedelse og jord for dyrking. Andre religiøse ordener, allment kjent som «klosterbrødre», slik som fransiskanerne og dominikanerne, avlegger løfter om absolutt fattigdom, det vil si at de, til etterligning av Jesus som ikke eide noe, ikke har lov til å eie noe som enkeltperson eller som en gruppe. Klosterbrødre har bare bruken av eiendom, den virkelige eieren er pavemakten. En trappistmunk bor i en naken celle, sover på en stråmadrass med bare gulvplanker under og er i besittelse av to ordensdrakter og et sett arbeidsklær. Da jeg var klosterbroder, utførte jeg mange nyttige oppgaver, inkludert å undervise i filosofi, arbeide som bibliotekar, drive et trykkeri og foreta innkjøp utenfor for munkeordenen. For dette arbeidet fikk jeg absolutt ingen lønn utover kost og losji og drakten jeg gikk i. Jeg hadde ingen penger til å gå på kino for, til å handle personlige artikler for utenfor, eller til å spise ute med nå og da. Da jeg forlot klosteret etter seks år, ble jeg gitt et beløp på $ 500,00, en flybillett og en dress. Sammenlignet med praksisene i mange andre religiøse ordener er livsstilen og pengeordningene i Scientologykirken snarere generøse.
Kjensgjerningen konflikt mellom konvertitter og familier de ble født inn i, og til og med deres første ektefeller, er like gammel som religion selv. Det var Jesus selv som sa: «Jeg er kommet for å sette skille: Sønn står mot far, datter mot mor» (Matteus 10:35), og «Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verd» (Matteus 10:37). Prisen for å bli disippel kan være veldig høy. Både St. Frans av Assisi og St. Thomas Aquinas, to av de mest betydningsfulle figurene og helgenene i katolisismen, ble kidnappet av sine familier som prøvde å tvinge dem ut av deres måte å leve på i sine respektive tiggerordener. Atskillelse fra familie er normal praksis i klosterlivet, både for menn og for kvinner. Trappister, karmelitter og cisterciensere bryter noen ganger alle bånd med verden utenfor, inkludert telefonsamtaler, post og besøk. Eneboere på fjellet Athos i Hellas lever i komplett ensomhet og omgås ofte ikke engang andre munker og eneboere. Da jeg var fransiskanermunk og gjorde mitt novisiat-år, kunne jeg ikke snakke med noen utenfor klostrets murer uten uttrykkelig tillatelse, jeg kunne kun motta ett brev om måneden fra mine foreldre, posten min ble gjenstand for gjennomlesning av noviselederen, og jeg fikk ikke lov til å delta i min bestefars begravelse. I første Korinterbrev 7:15 anbefaler apostelen Paulus at en omvendt kvinne gis adgang til skilsmisse og til å gifte seg igjen i troen, hvis hennes første mann fortsetter å være fiendtlig mot troen. Som angitt ovenfor i avsnitt 28 truer St. Benedikts Regel med ekskommunikasjon av enhver broder som uten godkjenning fra abbeden omgås med en annen ekskommunisert munk, for å unngå at slik kontakt forurenser broderens åndelige liv. Mennonittene og amish av den gamle orden forlanger at en ektefelle skyr den andre hvis sistnevnte er satt under bannlysning. Siddhartha Gautama (ca. 563–483 fvt.), for oss kjent som Buddha, følte seg tvunget til å forlate far og mor, kone og barn og trone og rike for å følge veien til opplysning som asket. Historien om nesten enhver stor konvertering i religionshistorien inneholder et tema om atskillelse fra tidligere livsstil og fra bånd til jordiske ting, inkludert familie, som kan sinke eller gå imot åndelig fremgang. Til sammenligning er Sjøorganisasjonsmedlemmers kontakt med verden utenfor moderat til rikelig.
