Bemerkningene mine er rettet mot spørsmålet om hvorvidt Scientology ville være definert som en religion i henhold til kriteriene som konvensjonelt brukes av samfunnsvitere som har spesialisert seg i analysen av det de anser som religiøse fenomener.
Samfunnsviterne har et betydelig mangfold av begreper og definisjoner av religion. Valget av begrepene og definisjonene gjenspeiler både et bredt utvalg av underliggende antakelser om sosial realitet og forskjellige formål med å danne begreper om eller definere religion. Gitt den generelt bidragende (og klart forskjellig fra anerkjennende eller evaluerende) karakteren til samfunnsvitenskapelig forståelse, er det ikke overraskende at begreper og definisjoner ikke vurderes i form av om de er sanne eller usanne, men snarere i form av deres relative brukbarhet. Den viktigste målestokken for nytten av konkurrerende definisjoner og begreper er hvorvidt de kan skille et gitt fenomen klart fra andre fenomener, så man kan analysere forskjellene på dem og slik komme frem til betydningsfulle fakta.
Definisjoner1 kan dermed variere i forhold til formålet, men dette betyr ikke at det er total relativitet eller anarki. Det finnes to generelle typer definisjoner av religion som brukes blant psykologer, sosiologer og antropologer: funksjonsbaserte og substansielle. Innenfor hver type finnes det ytterligere undertyper. Jeg vil påstå, på grunnlag av personlige forbindelser med scientologer og et vitenskapelig studium av Scientologys lære, praksis, organisering og konsekvenser for dens tilhengeres liv, at jeg tror at det kan være mer hjelpsomt definert som en religion enn som noen som helst annen type foretak.
1 Av stilmessige grunner skal jeg ikke lenger nevne «begrepsdanning», men det betegner en delelig analytisk prosess som vanligvis går forut for prosessen med å definere fenomener.
