IV.
KIRKESAMFUNNET

Som med hver eneste religion som er kjent for meg, har Scientology et fellesskap og en kirkelig organisasjon som fungerer både for å bevare og uttrykke trossystemet og fostre de religiøse praksisene. Som kirke er Scientologykirken snarere et hierarki enn en forsamling, med hensyn til organisering. Forsamlingsstyrte religioner utøver myndighet ved lokalt å velge prester til kirker, ved å stemme på omformuleringer av trossystemer (trosbekjennelser) og religiøse praksiser, så vel som kirkens styreform. De fleste protestantiske kirkesamfunn i USA styres av forsamlingen. De utøver autoritet fra bunnen og oppover, for å si det slik. Hierarkisk religioner, på den andre siden, utøver autoritet gjennom utnevnelse og delegasjon fra toppen og nedover, enten fra en sentral religiøs figur, slik som den høyeste pontiff (paven) i den romersk-katolske kirke og Dalai Lama i tibetansk buddhisme, eller fra en sentral ledelsesforsamling, slik som et kirkemøte av biskoper eller de eldstes råd. Mitt studium av Scientologykirken viste meg at den følger den klassiske, hierarkiske typen av kirkestyring.

Scientology har et fellesskap og en kirkelig organisasjon som fungerer både for å bevare og uttrykke trossystemet og fostre de religiøse praksisene.

Jeg vil her gi en kort oppsummering av organiseringen av Scientologykirken. L. Ron Hubbard, som døde i 1986, var og er fortsatt den eneste kilden til Scientologys religiøse doktriner og teknologi, inkludert de øverste OT-nivåene. Den høyeste kirkelige autoriteten i Scientologykirken utøves av Church of Scientology International (CSI) og Religious Technology Center (RTC). CSI er moderkirken og har hovedansvaret for å spre Scientologys trosbekjennelse rundt om i verden. Den viktigste funksjonen til RTC er å bevare, opprettholde og beskytte Scientology-teknologiens renhet og sikre at den leveres korrekt og etisk i samsvar med troens læresetninger. RTC fungerer veldig mye som Kongregasjonen for troslæren i den romersk-katolske kirken.

Scientology Missions International (SMI) fungerer som moderkirken til misjonskirkene rundt om i verden. Denne strukturen er veldig lik First Church of Christian Science i Boston, som også fungerer som moderkirken til alle andre Kristen Vitenskap-kirker. I alle doktrinetvister er RTC den endelige og siste domstolen å anke til i Scientology, akkurat som Vatikanet og dens kongregasjoner er den endelige domstolen å anke til i den romersk-katolske kirke.

Her trenger jeg også å nevne Sjøorganisasjonen. Sjøorganisasjonen består av medlemmer av Scientologykirken som avlegger et løfte om å tjene «i en milliard år», noe som tilkjennegir deres forpliktelse til å tjene kirken i dette livet og i utallige liv som følger. Sjøorgen har blitt for Scientology det jesuittene er for den romersk-katolske kirke. Nesten hele kirkens ledelse har kommet fra Sjøorgens rekker.

Scientology beskriver noen ganger seg selv som «en anvendt religiøs filosofi». Noen har brukt dette uttrykket til å hevde at Scientology ikke er en religion. Men som nevnt ovenfor, viser forskningen min på kirkens lære og intervjuer med dens medlemmer at Scientology har alle kjennemerkene som er felles for religioner rundt om i verden og opp gjennom historien: et godt utformet trossystem, vedvarende religiøse praksiser og et hierarkisk kirkelige styre. Videre kan ordet «filosofi» ha flere betydninger og er overhodet ikke uforenelig med ordet «religion». Bokstavelig talt betyr ordet filosofi «kjærlighet til visdom» og hver eneste religion som mennesket kjenner, forkynner en eller annen slags «visdom» eller innsikt i en endelig sannhet. Mine intervjuer med scientologer viste at tilhengerne anser ordet «filosofi» som en henvisning til livets og universets endelige mening i den religiøse betydningen av uttrykket. Scientologys «filosofi» er avhengig av troen på at sjelen er udødelig og har en evige skjebne. Ved å ta i bruk filosofiske begreper og ved å legge vekt på anvendelsen av dens lære er Scientology helt klart ikke annerledes enn noen annen religion som er kjent for meg. Religion er alltid forbundet med filosofi. I sitt store verk Summa Theologica, tar sankt Thomas Aquinas, den største teologen i romersk-katolsk historie, i bruk talløse filosofiske ideer, uttrykk og tankemodeller lånt fra den greske filosofen Aristoteles og oppfordrer til en moralsk anvendelse av disse «filosofiske» forestillingene. Og likevel ville ingen klassifisere Summa som noe annet enn en religiøs avhandling av ypperste klasse. Uttrykket «en anvendt religiøs filosofi» forringer ikke på noen måte det at Scientology er en ekte religiøs tro i ordets fulle betydning.

Men som nevnt ovenfor, viser forskningen min på kirkens lære og intervjuer med dens medlemmer at Scientology har alle kjennemerkene som er felles for religioner rundt om i verden og opp gjennom historien …

Vestlige religioner – særlig jødedommen, kristendommen og islam – har tradisjonelt sett vært eksklusive av natur. Hver tro hevder å være den ene sanne troen i kraft av sin egen, unike religiøse lov, frelser, profet, vei til frelse eller fortolkning av den endelige betydningen av livet og sannheten. Dette eksklusive trekket er stort sett fraværende i østlige religioner som hinduisme, buddhisme, konfutsianisme, shintoisme og taoisme. I Østen kan en og samme person bli innviet i livet som shintoist, gift med både shinto- og kristne ritualer, og til slutt bli begravd med et buddhistritual, uten å måtte «velge» hvilken religion som er den «riktige». I dag mister til og med vestlig kristendom litt av sin eksklusive karakter, noe som vises gjennom at forskjellige trosretninger er dypt engasjerte i interreligiøs teologisk dialog og felles religiøs tilbedelse. En slik pluridenominasjonalitet er slett ikke overraskende og er fullt forståelig for religionsforskere som direkte undersøker nåværende praksiser. Selv om Scientology har et tett slektskap til både de hinduistiske og buddhistiske tradisjonene, er den ikke rent ikke-eksklusiv og heller ikke rent eksklusiv, for den saks skyld. Scientology krever ikke at medlemmene gir avkall på forutgående religiøse overbevisninger eller medlemskap i andre kirker eller religiøse ordener. Dette er i overensstemmelse med vår tids pluridenominasjonalitet. Ikke desto mindre, praktisk sett blir scientologer vanligvis fullt involvert i Scientology-religionen på bekostning av en annen tro. Uansett forringer ikke åpenhet overfor personer fra andre religiøse tradisjoner på noen måte Scientologys spesifikke religiøse identitet.

V. Scientology-tilbedelse
LAST NED HVITBOKEN