IV. KONKLUSJON

Analysen over viser at de sju dimensjonene til religion identifisert av Smart, alle er til stede i Scientology. Den viser også at skjønt Scientology har sine egne særegne karakteristika, ligner mange av dens overbevisninger og praksiser på, eller er analoge med, de som finnes i en eller flere andre anerkjente religioner.

Skjønt Scientology har sine egne særegne karakteristika, ligner mange av dens overbevisninger og praksiser på, eller er analoge med, de som finnes i en eller flere andre anerkjente religioner.

Spørsmålet om hvorvidt Scientology er en religion har også blitt vurdert av Australias høyesterett (The Church of the New Faith v. The Commissioner for Payroll Tax, Australian Law Journal Reports 57 [1983]: 785ff.). Den enstemmige bedømmelsen til den domstolen var at Scientology er en religion. I sine bedømmelser i dette spesielle tilfellet brukte dommere Mason og Brennan to kriterier på religion: «(i) tro på et overnaturlig vesen, en ting eller et prinsipp, og (ii) aksept av regler om oppførsel for å gi gyldighet til den overbevisningen» (Australian Law Journal Reports 57 [1983]: 785). Dommerne Wilson og Deane brukte fire kriterier som hjelpemidler i å avgjøre om et bestemt system av ideer og praksiser utgjorde en religion:

(i) at den bestemte samlingen av ideer og/eller praksiser involverte troen på det overnaturlige, det vil si troen på at realitet rakk utover det som var mulig å oppfatte med sansene, (ii) at ideene settes i sammenheng med menneskets natur og plass i universet og hans forhold til overnaturlige ting, (iii) at ideene var akseptert av tilhengere som å kreve eller oppmuntre dem til å overholde spesifikke standarder eller kodekser for oppførsel eller å delta i spesifikke praksiser som har overnaturlig signifikans, (iv) at de, hvor løst forent og vekslende i tro og praksiser tilhengere enn kunne være, utgjorde en identifiserbar gruppe eller identifiserbare grupper. (Australian Law Journal Reports 57 [1983]: 785)

En eller flere av dommerne i denne saken tok spesifikt i betraktning det faktum at det har vært tilføyelser til overbevisningene og praksisene i Scientology siden den først ble formulert, at Scientology ikke insisterer på at dens tilhengere bør oppgi andre religiøse tilhørigheter, og at det er stor vekt på det kommersielle i Scientologys praksiser. Dommerne konkluderte med at ingen av disse fakta diskvalifiserte Scientology fra å anerkjennes som en religion; lignende påstander kunne så visst bli fremsatt om noen andre anerkjente religioner på forskjellige punkter i deres historie.

Av grunnene gitt i den foregående analysen mener jeg at Scientology med rette er å anse som en religion. Så vel som å ha de sterkt fremtredende felles kjennetegnene som er typiske for anerkjente religioner, har Scientology sine egne særskilte karakteristiske egenskaper – spesielle overbevisninger og praksiser som skiller den ut som en forskjellig religion heller enn en ikke-religion.

Alan W. Black
24. januar 1996

LAST NED HVITBOKEN