Hvordan å Holde Seg Frisk | Ressurssenter for forebygging

IV. Avsluttende betraktninger

Den herværende rapporten er rettet mot å besvare spørsmålet om hvorvidt, i historisk-religiøse vitenskapelige vendinger, Scientology bør betraktes som en religion under alle omstendigheter. Rapporten beskjeftiger seg ikke med en viss mangel på det «guddommelige» og «eskatologi», ei heller med tilstedeværelsen av en systematisert etikk og en reformpolitikk. Dette er fordi verken mangelen eller tilstedeværelsen av disse kjennetegnene er nyttig for å kunne foreta en vitenskapelig bedømmelse.

Da E.B. Taylor grunnla religionsvitenskap, utelot han «troen på en suveren guddom eller på en dom etter døden» fra definisjonen av religion. Angående dette kunne vi legge til at i tilfellet Scientology finnes det ingen nedvurderende utelatelser, men utelatelser som styrker en religiøs struktur som faktisk transcenderer både teologi og kristen eskatologi.

For å belyse dette vil jeg gi eksempelet på et spesifikt avvik fra den tradisjonelle eskatologiske linjen: Med begrepet thetanen som et udødelig vesen, fullstendig utenfor begrensningene til en historisk periode eller livstid, har eskatologisk diskusjon om «slutten» ingen mening.

Den herværende rapporten besvarer ethvert mulig juridisk spørsmål ved utvetydig å erklære at
Scientology er en religion ...

For å konkludere, det som gjør Scientology gjenkjennelig som en religion, er først dens likhet med andre religioner (allerede etablert i denne rapporten). Ytterligere, og spesielt i lys av det vestlige skillet mellom det «verdslige» og «religiøse», kan og må alt som sies og gjøres i Scientology, gi mening i vår kultur bare hvis det forstås som en religion.

Hva dette angår, besvarer den herværende rapporten ethvert mulig juridisk spørsmål ved utvetydig å erklære at Scientology er en religion – på grunn av dens teoretiske innhold med elementet frelse; på grunn av dens avhistoriserende ritual, på grunn av impulsen til omvendelse av en profetisk type, og på grunn av den kirkelige organisasjonen som blant annet bestemmer sitt eget forhold til organiseringen av statene der den ønskes velkommen blant borgerne.

Dario Sabbatucci
12. desember 1983

LAST NED HVITBOKEN