II. Problemet bevaring av hellig kunnskap

II.I. Esoterisk kunnskap og Scientology-teknologi

Esoterisk kunnskap i religiøse systemer er mulig i to former. Den første formen forutsetter spesielle metoder og hemmeligholdte tekster, koding. Det antas at avsløringen av skjult viten, det at den blir tilgjengelig for alle som så ønsker, forvandler skjult viten til profan eller sekulær, kunnskap som mister sin hellige kraft og makt til å forvandle.

Den andre formen for esoterisk kunnskap forutsetter prinsippet åpenhet og tilgjengelighet. Dog er den enestående strukturen i kunnskap slik at hvis eleven ikke mestret de foregående stadiene, kan han ikke forstå det neste nivået. Med andre ord kommer esoterisk kunnskap som resultat av en situasjon der det er nødvendig å først bestå alle nivåene i en detaljert kjede av personlig oppnåelse. Hvert trinn holder i seg miniatyrversjoner av alle de andre. På den måten utvikler esoterisk kunnskap seg ikke fra et ønske om å kodifisere og skjule kunnskap, men fra den enkle omstendighet at en som sitter inne med det høyeste nivået av kunnskap, ikke kan, selv om han ønsker å gjøre så, videreformidle denne kunnskapen til en person som ennå ikke har bestått alle de nødvendige stadiene av interne forvandlinger og bevissthetsendringer. Den eneste tingen eieren av den høyeste kunnskapen kan gjøre, er å få eleven gjennom alle forkravsstadiene.

Scientologys esoteriske kunnskap er av den sistnevnte typen. Når vi ser merket «konfidensielt» på noen stadier av Scientologys kunnskap, betyr det at dette vedrører kunnskap som bare kan bli videreformidlet til en person som har bestått alle de foregående nivåene.

Scientology er egentlig et åpent religiøst system. Hver person som har følt det indre behovet for å akseptere veien og det åndelige budskapet i Scientology, kan regne med oppmerksomhet og støtte. Og arbeidet med sannhetssøkere vil bli skjøttet som svar på hans egen søken etter åndelig identitet. Det er imidlertid nødvendig å huske at i sentrum av Scientologys åndelighet ligger, først og fremst, ens egen personlige opplevelse av innsikt i en åndelig identitet, et nytt åndelig, uendelig selv. Derfor er «historien», «fortellingen» om denne opplevelsen bare mulig i en veldig liten grad, ikke fordi de åndelige instruktørene skjuler denne opplevelsen, men fordi essensen i denne opplevelsen er slik at den ikke kan uttrykkes med ord eller formidles. I Scientology eksisterer det unektelig en sjanger av «vitnesbyrd» om ens personlige vei og forvandlingen som blir opplevd av en person når han, for eksempel, når et høyere nivå av bevissthet om det evige selvet. Imidlertid er det nøyaktig hva det kalles – et «vitnesbyrd» (en veldig viktig og nødvendig sjanger), og ikke den hellige kunnskapen. Når du leser og lytter til disse vitnesbyrdene, innser du med karakteristisk klarhet at vitnet prøver veldig hardt å beskrive sin opplevelse, å dele sin kunnskap, men er ikke i stand til å gjøre så.

Herav kravet om nøyaktig bevaring og eksakt gjengivelse av teknologien i Scientology, og det konstant hørte kravet om ikke å gå videre til det neste stadiet i læring før det foregående materialet er mestret ned til minste detalj. I dette vies det stor oppmerksomhet til prosedyren for å klargjøre enkelte ords betydning. Dette nivået av oppmerksomhet på prosedyrene for å klargjøre betydningen av ord, setter også Scientology i sammenheng med de store religiøse tradisjonene og lar Scientology-kunnskap bli ansett som hellig kunnskap.

Prosedyren om å klargjøre ords betydning og skaffe seg hellig kunnskap kan holdes for å være en del av hovedmålet til Scientology: Å bringe klarhet i og akseptere og forstå det evige selvets sanne, åndelige natur.

II.II. Prosedyrer for innføring i kunnskap som en teknologi for oppnåelse av de høyeste bevissthetsnivåene. Nivåer av selv-identifikasjon: Fra preclear til det høyeste nivået av åndelig væren

Behovet for konstant klarhet i bevissthet og selv-bevissthet (riste av seg den daglige rutinens drøm) og formell rasjonalitet, som er organisert på en slik måte at uten å fullføre og skaffe seg en klar forståelse av de lavere stadiene, kan man ikke gå videre til de høyere stadiene av bevissthet om ens sanne selv, resulterer først i en hierarkisk kunnskapsstruktur og i annen rekke i prosedyrer for innføring i kunnskap. I kultur av religiøs utdannelse, der en forandring i bevissthet og selv-bevissthet hos studenten forventes, men hvor overføring av denne nye selv-bevisstheten er umulig, blir innføringsprosedyren absolutt essensiell i kultur av religiøs utdannelse. Fra dette stammer enda et viktig kjennetegn ved Scientology som en hellig kultur: Hubbards tekster – kirkens scientologiske skrifter – er midlene til forvandling av studentens bevissthet og selv-bevissthet. Det er dette spesielle aspektet som kjennetegner det aksiomatiske elementet ved Hubbards tekster. Disse er klassiske korte tekster, ment for refleksjon av lang varighet hvor en forandring i forståelse av studentens indre selv finner sted – det vil si gjennom gjentatte forsøk på å skjønne skriftene (Hubbards tekster) for å vinne en dypere forståelse av en selv og ens sanne selv. Scientology byr på muligheten for gruppe-, tvilling- og singel-(solo)øvelse i selvfordypelse. Denne øvelsen relaterer også Scientology til andre religiøse, og mer spesifikt, metodiske strukturer der opplevelsen av refleksjon over hellige tekster ikke er en opplevelse av å motta ny informasjon, men en opplevelse av å forandre seg selv (for menighetsmedlemmet), eller en opplevelse av å rense seg selv (for instruktøren), som etter hardt arbeid burde gjenopprette klarhet i bevissthet og selv-bevissthet.

Altså, når vi sier at kunnskap og selv-bevissthet ikke kan overføres, snakker vi om behovet for en prosedyre som hjelper studenten med å nå denne kunnskapen (den for å oppdage seg selv).

Altså, når vi sier at kunnskap og selv-bevissthet ikke kan overføres, snakker vi om behovet for en prosedyre som hjelper studenten med å nå denne kunnskapen (den for å oppdage seg selv). Det betyr at et formelt utviklet system av overganger fra ett nivå av hellig kunnskap til et annet er nødvendig.

Med hjelp fra læreren (eller på egen hånd på noen stadier) kommer studenten gjennom alle stadier fra pre-Clear (en person som gjennom Scientology-prosessing eller åndelig veiledning finner ut mer om seg selv og livet) opp til det høyeste nivået, Opererende Thetan.

Ved å ta med i beregningen de ovennevnte særpregene av esoterisk kunnskap, som er iboende i Scientology (i særdeleshet hierarki, nøyaktighet og at det er umulig å hoppe over et stadium), har Scientology da utviklet et heller imponerende system med en åndelig vei som også er en indikator på en stabil og løfterik åndelig kultur.

II.III. «Broen til total frihet» som sentrum og fundament i Scientologys teologiske system

Selv når en religiøs bevegelse når stadiet en organisert kirke, er den ikke alltid i besittelse av et omfattende dogmesystem. Eksistensen av et system av dogmer er en indikator på en religiøs bevegelses modenhet, og følgelig tar den form i løpet av temmelig lang tid. Ikke desto mindre utviklet Scientology, siden den allerede var observert i historien om religiøse bevegelser, svært raskt en trosbekjennelse og et system av åndelig trening. Grunnen til denne raske oppnåelsen av åndelig og organisatorisk modenhet ligger i det vel utviklede, formaliserte og detaljerte systemet med nivåer av åndelig forvandling og åndelig identitet. Dette systemet kan fjernt sammenlignes med systemer for åndelig opplysning og renselse som var det sentrale anliggende for mange ordener som renset og reddet visse tradisjonelle kirker.

Teologiske systemer kan deles inn i to typer: katafatiske og apofatiske.

Katafatisk er et system som forutsetter muligheten (eller evnen) til å uttrykke den mest opphøyde religiøse opplevelsen i ord. Apofatisk holder den mest opphøyde kunnskapen og de mest opphøyde verdiene for å være ubeskrivelige. Derfor skaper det katafatiske systemet detaljerte og omfattende beskrivelser av et guddommelig vesen og en guddommelig struktur av den synlige og usynlige verden. Det apofatiske systemet gir ikke noen beskrivelser av det Høyeste vesen, fordi det er umulig sett fra dette systemets synspunkt. Apofatisk teologi gir imidlertid et system for å bevege seg oppover til den mest opphøyde kunnskapen, som blir oppnådd gjennom utførelsen av de formelle instruksjonene fra læreren.

Scientology inneholder unektelig begge typene av teologiske systemer, men den apofatiske teologien dominerer. Derfor kjennetegnes Scientology ikke så mye av beskrivelsen av de nye stadiene av selv som av beskrivelsen av strategien for å nå høyere tilstander.

Broen til total frihet er en metafor for veien til åndelig forvandling. Denne veien eksisterer i flertallet av religiøse kulturer og teologiske systemer. Det er imidlertid primært ordener som anbringer veien til åndelig renselse, ansett som en formell sekvens av stadier av selv-bevissthet organisert som et hierarki, i sentrum av det teologiske systemet.

Strengt tatt er dette hierarkiske systemet – Broen til total frihet – budskapet som Scientologykirken henvender seg til verden og tilhengere med.

Inne i dette budskapet finnes fundamentale temaer som danner Broens struktur. Alle de viktigste teologiske begrepene (om det absolutte, menneskets status, forestillingen om frelse), presteskapets oppgave og Scientologykirkens organisatoriske struktur følger strukturen i Broen, som forstås som en vei til personlig forvandling og personlig forståelse av ens universelle rolle.

III. Strukturen i Scientologys åndelige budskap
LAST NED HVITBOKEN