Hvordan å Holde Seg Frisk | Ressurssenter for forebygging

Som student av religionsvitenskap har jeg jobbet en god del år innen feltet sammenlignende religion. Jeg er en tilhenger av en kalvinistisk kirke, men som en akademiker som skal gi en objektiv analyse, uavhengig av mine egne religiøse overbevisninger, blir jeg oppfordret av min egen samvittighet til å være objektiv. Således må all subjektivitet stoppes av den bredere sammenhengen man handler i. Det ville være misvisende å bare fremlegge sine egne normer, og i enhver stat der religiøs frihet er tillatt kunne denne tilnærmingen vært veldig farlig.

Enhver diskusjon som sentrerer seg rundt de forskjellige iboende og transcendentale vektlagte elementene i Scientology, er vanskelig å forstå uten kjennskap til Østens religioner, spesielt Buddhismen, som man også finner i Sør-Afrika. Det finnes andre aspekter å ta med i betraktningen. For eksempel fysisk og åndelig overlevelse, «livskraften», «Det høyeste vesen» og viktigheten av den «kraften» som ikke er en del av det fysiske universet, viktigheten av kommunikasjon i mellommenneskelige forhold og mennesket som et åndelig vesen.

Det er ingen motsetning i det hele tatt i uttalelsen at Scientology er: «en anvendt religiøs filosofi om livet og en samling av kunnskap om Mennesket og dets forhold til universet og sine medmennesker. Påstanden er at Mennesket i seg selv er et åndelig og udødelig vesen.» Studiet av religion kunne gjøres fra forskjellige vinkler, så som religionspsykologi, religionssosiologi og religionsgeografi, inkludert økologi og religion, religionsetikk, osv.

Hvem har større tro på religiøs praksis hvis han ønsker å forstå «tilværelsens gåte»? Kristendommen? Eller søker den dette gjennom skriftene om Mennesket og dets tilværelses betydning? Man kunne praktisere en religion uten å stille spørsmål om ens eksistensen. Er ikke det det store problemet Søren Kierkegaard strevde med i sin tids formalistiske kirke?

Når man analyserer verkene til Scientology, finnes det ingen tvil om at det har svært bestemte religiøse kjennetegn, og at det faktisk er en religion.

Når man analyserer verkene til Scientology, finnes det ingen tvil om at det har svært bestemte religiøse kjennetegn, og at det faktisk er en religion. Noen kristne teologer har hevdet at kristendommen ikke er en religion, men en tro. Pinsemenigheter understreker ofte at hva de tror på ikke er en religion, men at det er forbundet med deres lære/troen på Jesus Kristus gjennom den hellige ånd. Dette betyr at de ikke tilhører den kristne religionen. De avviser «religionene» til de etablerte kirkene – f.eks. vektleggingen på utadvendte formalistiske handlinger og en gjentakelse av trosbekjennelser.

På lignende måte sier L. Ron Hubbard at Scientology ikke er en religion i denne forstand. Han forfekter at Scientology ikke bare er gjentakelsen av ritualer eller utførelsen av visse såkalte religiøse handlinger. Den er tilpasset enkeltmennesket i dets eksistensielle situasjon, og gir således «frihet og sannhet til enkeltmennesket». En persons religion kunne være villedende og falsk hvis den ikke var forbundet med de dypeste problemene i livet hans. Dette er én grunn (en viktig en) til at Vest-Europa har forkastet religionen til en frafallen kirke, og denne prosessen har til og med nådd noen av de mer konservative kirkene.

Scientology uttaler helt riktig at den har blitt påvirket av ulike kilder. Mange religioner har blitt påvirket slik. For eksempel er Hinduisme et resultat av de Ariske Vedaene og religionene som hører hjemme i India. Islam har blitt påvirket av jødedommen, kristendommen og religionene som hører hjemme i Sør-Arabia.

Scientology kommer med en viktig uttalelse: «Ånden er altså ikke en ting. Den er skaperen av ting.»

Scientology kommer med en viktig uttalelse: «Ånden er altså ikke en ting. Den er skaperen av ting.» Det legges dermed stor vekt på det metafysiske aspektet av livet. I Scientology er mennesket et «udødelig vesen». Buddhistisk tankegang, som er akseptert av millioner av mennesker i Vesten, er en tydelig del av uttalelsen at: «Thetanen er personen. Du er DEG SELV i en kropp.»

L. Ron Hubbard har studert mange aspekter av menneskelig eksistens, og hans studier omfatter en analyse av hva som skjer med menneskeånden når døden inntreffer:

«Noen fakta er imidlertid fullstendig kjente. Det første av disse er at individet selv er en ånd som kontrollerer en kropp via et sinn. Det andre av disse er at thetanen (ånden) er i stand til å skape rom, energi, masse og tid. Det tredje av disse er at thetanen kan skilles fra kroppen uten at døden inntrer, og kan håndtere og kontrollere en kropp på god avstand utenfor den. Det fjerde av disse er at thetanen ikke bryr seg med å huske det livet han nettopp har levd etter at han har forlatt kroppen og sinnet. Det femte av disse er at en person som dør alltid eksterioriserer. Det sjette av disse er at personen etter å ha eksteriorisert vanligvis returnerer til en planet og vanligvis skaffer seg en ny kropp av samme rase som tidligere.»

Lignende teorier er akseptert av mange religiøse mennesker i Vesten. I Scientology forklarer L. Ron Hubbard en teori om at livet består av en åndelig erobring av det materielle universet.

Lignende teorier er akseptert av mange religiøse mennesker i Vesten. I Scientology forklarer L. Ron Hubbard en teori om at livet består av en åndelig erobring av det materielle universet. Dette er uttrykt i form av en erobring av «mest» (et sammensatt ord som betyr Materie, Energi, Rom [Space på engelsk] og Tid) av «Theta» (som betyr livskraft, élan vital). Kampen mellom theta og mest er ikke uvanlig i kristendommen – det er bare uttrykkene som er annerledes. Apostelen Paulus skrev meningsfylt om denne kampen.

I Scientology legges det stor vekt på viktigheten av menneskelige forhold. L. Ron Hubbard understreker gjentatte ganger viktigheten av kommunikasjon i dem. En del av Scientologys fokus på «den menneskelige siden av livet» og på personlige forhold, er at den anser å være som viktigere enn å gjøre. Scientology er på ingen måte bare en funksjonell disiplin, men er en religion som opprettholder den avgjørende betydningen av menneskets tilstand av væren.

Scientology blir noen ganger karakterisert som ren funksjonalisme, men viktigheten av «beingness» motbeviser denne ukorrekte evalueringen. Selv om det for den tilfeldige iakttakeren kan virke som at få scientologer har en dyptgående kunnskap om Scientology som en helhet, er dette faktisk ikke en nøyaktig observasjon. Dessuten, er andelen innen kristendommen noe høyere med tanke på kjennskap til kirkens doktriner som en helhet? Er det som vektlegges i kristendommen ikke hovedsakelig fremmøte på kirkens andakter, finansiell støtte, engasjement i forskjellige aktiviteter – snarere enn forståelse og studium av skriftene, og bønn og meditasjon?

Scientology hevder å være en religion: Med ordene til dens grunnlegger, L. Ron Hubbard: «Ordet 'religion' kan omfatte hellig kunnskap, visdom, viten om guder og sjeler og ånder, som med løselig bruk av ordet, kunne kalles en filosofi.»

«Scientology bærer med seg fremover en visdomstradisjon som har å gjøre med sjelen og med løsningen av mysterier i livet.»

«Scientology er en religion i den aller eldste og mest fullstendige forstand. Enhver som drister seg til å forsøke å gjøre religion til bare en religiøs praksis og ikke en religiøs visdom ville overse selve bakgrunnen til kristendommen.»

L. Ron Hubbard forklarer Det høyeste vesen med uttrykket «Den åttende dynamikken», som er «trangen i retning av eksistens som uendelighet. Dette blir også forstått som 'Det høyeste vesen'.» Er ikke Den åttende dynamikken (trangen i retning av eksistens som uendelighet) en mye sterkere uttalelse om Det høyeste vesen enn det som gjøres av de i kristendommen som benekter gjenoppstandelsen av Jesus Kristus, som benekter fortsettelsen av menneskets eksistens i livet etter døden, uansett i hvilken form? Disse menneskene tilhører kirker, og noen blir til og med hyllet i Vesten som fremtredende kristne teologer. Enhver som gjør et sammenlignende studium i forskjeller mellom Scientologys synspunkt i teologi og andre kirkers, må stilles direkte overfor deres ideer og kirkene som overfører eller aksepterer teoriene deres.

Scientology hevder å være en ikke-sekterisk religion:

«Scientology har ingen dogmer eller religiøse overbevisninger. Dens prinsipper er basert på selvinnlysende sannheter. Aksept av disse sannhetene overlates fullstendig til fritt valg av individet.»

Hinduismen hevder også å inkludere alle religioner. Dette er også tilfellet med spesifikke reformbevegelser slik som the Divine Life Society og Ramakrishna-bevegelser. Dette gjør dem ikke mindre religiøse. Hvorfor nevne isolerte tilfeller av scientologers reaksjon mot kristendommen? Man kunne nevne såkalte tolerante kristne som reagerer mot enhver annen form for kristent uttrykk enn sitt eget, slik som når en romersk-katolikk gifter seg med et medlem av den anglikanske eller nederlandske reformerte kirke.

Hvorfor bringe inn diskusjonen om en personlig Gud? Panteisme i hinduismen tror ikke på en personlig gud. Dette er heller ikke tilfellet i deisme. Buddhismen identifiserer selvet med Nirvana, det absolutte, som ikke er noen personlig entitet. Scientologys Høyeste vesen har derimot bestemte teistiske egenskaper.

Hvorfor kunne ikke Scientology snakke om en person som har det guddommelige inni seg selv eller til og med om «Guds-erkjennelse» – et ord den aldri bruker, men er anklaget for å praktisere – mens hinduismen er tillatt å bruke det, og mens denne religionen foreslo å ha «Gudserkjente»-helgener blant seg i Sør-Afrika, for eksempel? Scientology er imidlertid forsiktig med ikke å gå til ytterligheter i Guds-erkjennelse, men aksepterer det metafysiske aspektet kalt Den åttende dynamikken i livet til et menneske.

Ordet «kirke» på opprinnelig gresk betyr en politisk forsamling. Ordet kirke brukes i Sør-Afrika til å beskrive kirken til nasireerne, som ikke aksepterer Jesus Kristus som herre og frelser; Jehovas vitner, mormonene, og teosofene og unitarene. Så man kan ikke akseptere en snever definisjon av ordet «kirke». Det er ikke et patentert uttrykk.

Hvis den kristne kirkens viktigste egenskap er «åndelig enhet» og «universalitet», hvorfor aksepterer ikke en anglikaner en annen ved alterbordet? Eller hvorfor utelukker den nederlandske reformerte kirken den romersk-katolske? Når det gjelder bruk av kirkens disiplin for korreksjonen av synd, nevner ikke lutheranere det som kjennetegnet til den sanne kirken. Heller ikke anglikanere eller metodister nevner det.

Hvis denne kalvinistiske definisjon dominerer i dag, hva med i 1985, når den romersk-katolske kirken vil være den mest representerte kirken i Sør- (også sørlige) Afrika hvis utviklingen fortsetter som den gjorde i 1961–1970?

Manntallet fra 1970 viser følgende: Av en total befolkning på 21 402 470 i Republikken Sør-Afrika, tilhørte 3 329 740 de tre Afrikaanse kirker, 2 151 840 Metodistkirken, 1 844 270 Den romersk-katolske kirken, 1 676 800 Provinskirken (et lite antall av disse tilhørte Church of England), 884 000 Lutherankirkene, 454 460 Presbyterianske kirker, 349 790 Menighetskirken, 276 120 «Separatistkirker» og 2 042 160 «Andre kristne grupper», hvorav mange av dem er «separatistiske». Den katolske kirken har økt med 777,6 % blant afrikanerne og omtrent det samme blant de hvite fra 1961–1970. Den nederlandske reformerte kirken har minsket fra 43 % av den hvite befolkningen i 1961 til 39 % i 1970.

Som medlem av en kalvinistisk kirke forstyrrer disse tallene meg, men som en akademiker understreker disse tallene det faktumet at tiden i Sør-Afrika for å ha et ensidig synspunkt som blir tolket som arroganse og som fører til reaksjoner, er forbi. Det er allerede synlig i de ikke-hvite kirkene.

På hvilket grunnlag kunne det bli sagt at egenskapen av hellighet ikke finnes i Scientologykirken? Man kunne gå inn i detaljene her, noe som ville reflektere dårlig på noen av de etablerte kirkene og organisasjonene som er akseptert som kirker.

Hvorfor skulle Scientology oppfylle kravene til det noen beskriver som en «sann kirke»? Fordi den bruker ordet «kirke»? Mormonene og andre ikke-kristne bevegelser som f.eks. unitarene, bruker også dette ordet, det samme gjør Jehovas vitner, og kirken til nasireerne hvor Jesus knapt nok er nevnt.

Kvekerne bruker ikke Bibelen som skrift, men de kan også lese fra den like godt som enhver annen skrift.

Prekenene i mange kirker er etiske av natur, noen er til og med leksjoner om økonomi, andre om politikk, (kunne Scientology bli beskyldt for noen revolusjonære politiske utfall i kirkene sine?), andre om etikette og sosiale spørsmål. Det finnes mange kristne kirker som ikke gjør noen hentydning til Bibelen i mange av prekenene sine.

At mennesket grunnleggende sett er godt er en av de viktigste anklagene mot Scientologykirkens trosbekjennelse. Hva med de mange Pelagianske kirkene i Vesten?

Scientologys navngivningsseremoni har blitt kritisert for ikke å være en kristen dåpstjeneste. Hvorfor skulle den ha noe til felles med den kristne kirke? Er dette tilfellet med Jehovas vitner, med den 2 millioner mannsterke Kinbangu-kirken i Zaire, der de i stedet for dåp legger hender på de innviede for å motta Den hellige ånd.

Uten Kristus kan det ikke finnes noen kristelig kirke. Men «kirke» er et mye bredere uttrykk i sammenheng med religion enn den kristne kirken.

Metodister sier at mennesket grunnleggende sett er godt. Det gjorde også remonstranter. Det gjør også anglikanerne og andre.

Scientology har blitt kritisert for ikke å ha en opphøyd, uendelig medfølende frelser. På dette punktet er ikke Scientology ulik Jehovas vitner, unitarene, teosofene og andre.

Hvorfor skulle Scientology være nødt til å nevne Jesus Kristus som en frigjører fra synd? Kirken til nasireerne nær Durban erklærer ikke Jesus Kristus som en frigjører fra synd, likevel er de akseptert som en kirke. Mange nyere religiøse bevegelser, som er anerkjent som kirker, legger vekt på selvforbedring. Det vektlegges til og med i noen langtidsetablerte kirker.

Hvorfor skulle Scientology være nødt til å studere «Guds ord»? Den hevder ikke å være en kristen kirke, men den motsetter seg eller forkaster ikke kristendommen (noe som er tilfellet i enkelte andre etablerte religioner i dette landet). Som en bevegelse har den ikke behandlet kristendommen med manglende respekt.

Det synspunktet at sannheten, i form av frigjøreren Jesus Kristus, vil sette en fri, er et kristent synspunkt som jeg personlig skriver under på, men som noen liberale kirker og teologer ikke godtar. Jesus Kristus anses for å bare være et eksempel, han gjenoppsto aldri. Han døde og forble i graven – jf. eksistensialistiske teologer. Hvorfor skulle det kreves av scientologer at de sier seg enige i en konservativ teologi?

Hubbard har blitt beskyldt for å prøve å ta plassen til Kristus, men hele sekularistfilosofien har tatt plassen til Kristus. Vestlig sekularisme har gjort det, den ødelegger alt åndelig. Men Hubbard legger fortsatt vekt på det åndelige aspektet i en avspiritualisert, materialistisk aggressiv verden. Hvorfor beskylde Hubbard for å ta plassen til Kristus når det er så mange bevis på dette problemet i kristne kirker?

Mange religioner legger vekt på «visdom» som grunnlag for frihet – buddhisme, konfutsianisme og visdomslitteraturen i det gamle testamentet. Hvordan behandler en eksistensialistisk teolog sannhet? Ikke som en absolutt kvantitet! Og litteraturen deres kan fritt leses, spres og praktiseres i dette landet. Dette er sant i så stor grad at selv vold har en «sannhetsverdi» i det at Jesus Kristus' død på korset antyder «rettferdiggjort» vold! Lytt nøyere til hva med-kirker sier før du fordømmer andre som aldri har hengitt seg til slike grusomheter. Disse synspunktene flyter den dag i dag rundt i respektable kirker og kirkesammenkomster. Har Scientology hengitt seg til slike fantasier? Nei.

De prestelige pliktene til en Scientology-prest kan sammenlignes med de til den kristne presten. Pliktene til en Scientology-prest inkluderer følgende:

«… Å bistå dem det er gjort urett mot og å trøste dem hvis byrden har blitt for stor. … Presten holder andakter når det er behov for det, jevnlig, på søndager eller ved vielser, dåp eller begravelser.»

Det ville være ytterst fordomsfullt å si at dette ikke kan sammenlignes med en religionsprest.

Noen mennesker anser at egenskapene som er essensielle for alle religioner er nødt til å inkludere åpenbaringen og hellige skrifter som kilden til kunnskap om et guddommelig vesen. Dette er imidlertid et ikke-akademisk perspektiv, for ifølge disse normene ville ikke buddhismen være en religion – den har ingen form for åpenbaring og ikke noe guddommelig vesen. Afrikanske religioner har ikke «åpenbaring» i den kristne betydningen av ordet, har ingen hellige skrifter og det guddommelige vesenet er sekundært – forfedrene er i fremste rekke. Det finnes fortsatt 4 millioner tilhengere av disse afrikanske religionene i Republikken Sør-Afrika.

Noen andre mennesker mener at en religion må ha en doktrine for synd og frelse og et behov for frelse. Det er imidlertid sånn at doktrinene for «synd» varierer – for én religion er det et stammebegrep om å gjenopprette forstyrrede sosiale forhold, for andre er det forbundet med skyld som i kristendommen. Dessuten finnes det ikke noe begrep om frelse i buddhismen – bare fordypelse i Nirvana – heller ikke i hinduismen – bare frigjøring fra syklusene med reinkarnasjon og å komme inn i en tilstand av Moksha. Konfutsianisme konsentrerer seg bare om riktige sosiale forhold. Et annet syn på religion som holdes i noen områder, er at den må inneholde en eller annen form for bønn eller et offer for å bønnfalle om gunsten til det guddommelige vesenet og å yte sin hyllest til ham. Dette er igjen et eksklusivt kristent synspunkt på spørsmålet om hva religion er. Mange religioner har ingen spesielle bønner til et guddommelig vesen. Selv i kristendommen er det teologer som ikke ber til Gud, slik som den velkjente Ernst Fuchs, fordi de hevder at Gud vet alt om et menneskes behov. De kan bare si «takk» for mottatt velsignelse. En annen egenskap til religion, som anses som essensiell av noen, er noen form for relasjon til døden eller ting som kommer etter døden. Dette er også en svært begrenset kvalifikasjon av hva religion er.

Til og med å si at Scientology er en religion uten Gud og uten ærbødighet for en høyere makt er en tvilsom uttalelse. Som det fremgår av det som har blitt sagt tidligere i denne artikkelen, er det åpenbart ukorrekt. Scientology hevder også å ha svar på spørsmål som: «Hvem er jeg?» «Hvor kommer jeg fra?» «Hva er døden?» «Finnes det et liv etter døden?» En person som studerer Scientology vet etter kort tid at man ikke behøver å dø for å finne ut hva man er eller hvor man blir av etter døden, for man kan erfare alt sammen for seg selv, uten noen overbevisning med hypnose eller «tro». «For første gang i historien finnes det noe som i løpet av denne ene livstiden gir svarene på de evige spørsmålene, og gir udødelighet i tillegg.» Buddhisme vil si det samme. Buddhisme er en religion.

At Scientology skiller seg fra kristendom er åpenbart, men dette betyr ikke at den ikke er en religion eller en kirke.

Å si at det fremsettes et Høyeste vesen, men at tilhørerne «ikke tilber ham» kunne sies om den største prosentdelen av folk i Tyskland og Frankrike, som seiler under flagget til kristendommen og kirken, men som aldri leser Bibelen og aldri tilber Gud.

«Trangen i retning av det uendelige», Den åttende dynamikken, er ikke begrenset til det menneskelige plan. Man kan påpeke at «synd» i sammenhengen til Scientology er gale tanker, galt sinnelag til livet, gal mental legning. Det er mange andre kirker i tillegg til Scientologykirken som mener at Mennesket grunnleggende sett er godt.

Når det gjelder absolutte standarder for godt og dårlig, finnes det forskjellige tilnærmingsmåter til kristen etikk – enten vi er enige med det eller ikke. Mange kirker sprer en eksistensialistisk, og til og med ettergivende, etikk hvor ingen absolutte normer (eller sannsynlig etikk) er akseptert. Man kunne her nevne en rekke forfattere. Sannsynlig etikk åpnet veien for eksistensialistisk, tøyelig moral, som i filosofi hvor Immanuel Kants kategoriske imperativ ikke lenger gjelder.

Uten å definere religion sier det andre avsnittet av trosbekjennelsen «at alle mennesker har en umistelig rett til sine egne religiøse praksiser og utøvelsen av dem». Denne «umistelige retten» understreker enhvers rett til å uttrykke sin egen tro.

Noen har kritisert Scientologys trosbekjennelse som en erklæring om menneskerettigheter og ikke en erklæring om tro. Denne kritikken er også typisk generalisering. Uten å definere religion sier det andre avsnittet av trosbekjennelsen «at alle mennesker har en umistelig rett til sine egne religiøse praksiser og utøvelsen av dem». Denne «umistelige retten» understreker enhvers rett til å uttrykke sin egen tro. Man leser videre «at studiet av sinnet og helbredelsen av mentalt forårsakede lidelser ikke bør skilles fra religion eller tolereres i ikke-religiøse områder». Denne viktige uttalelsen fremhever et aspekt av vår moderne «rasjonelle» sivilisasjon, med dens vitenskap og teknologi, som har fått svært lite oppmerksomhet i de etablerte kirkene. En stor prosentdel av dagens menneskehet lider av psykisk invaliditet, og religioner bør ta dette fenomenet alvorlig.

I sin trosbekjennelse vedgår Scientology at Gud er ansvarlig for menneskets rettigheter. Han er autoriteten. Hvis han ikke er en personlig gud for en scientolog, hvordan kunne han oppfylle denne funksjonen?

Vektleggingen her på ånden som redder en person og helbreder kroppen, henviser til ånden i forbindelse med den åttende dynamikken. I Scientology rådes personen konstant til å komme seg forbi sine egne begrensninger, noe som ikke kan gjøres i hans begrensede selv. Men hvorfor kritisere Scientology for noe som eksistensialistisk filosofi har innført i visse deler av kristen teologi, og som understreker at «mennesket, ved å gjøre sine egne valg, former sin egen skjebne»? For mang en eksistensialistisk teolog er denne skjebnen ikke hinsides «her og nå». Himmelriket er her og menneskets endelige skjebne går ikke utenfor den endelige sfæren. For disse eksistensialistene er menneskets skjebne her så viktig at hvis friheten til selvutfoldelse og utvikling er innskrenket, burde han bruke voldelige midler. Kirkenes Verdensråd ga et «teologisk grunnlag» til vold på sitt møte i Uppsala i Sverige i 1968. Finnes det en slik resolusjon i Scientology-litteratur? Anser de det horisontale så viktig at personen ikke kommer utover seg selv? Alt i Scientology peker på det faktumet at mennesket må overvinne sine begrensninger ved å gå utover seg selv – dette er forankret i thetan-begrepet. Vekten legges på menneskets udødelighet.

Alt i Scientology peker på det faktumet at mennesket må overvinne sine begrensninger ved å gå utover seg selv – dette er forankret i thetan-begrepet. Vekten legges på menneskets udødelighet.

Donasjoner for Scientology-tjenester: Hvorfor reagerte Luther på Tetzel? Fordi han ga penger til de fattige? Eller fordi kirken brukte ham til å presse penger fra de fattige bøndene? Hva med de store beløpene for å få Toub ut av skjærsilden? Nærmere hjemme: Hva med «billett»-systemet til misjonskirkene? Hvis et medlem unnlater å betale sine kirkelige avgifter, nektes han det hellige samfunn.

Det har noen ganger blitt holdt urettferdig mot Scientology at det grunnleggende kravet til medlemskapet i kirken er tro og ikke medlemskapsavgift. Dette er det ideelle i noen kirker, men selv i disse er det ikke alltid tilfellet. Hvor rike virker noen religionsprester stilt overfor fattigdommen i menigheten deres?

Hvis vi stiller de samme krav til kirken gjennom århundrene, vil mange kirker måtte gi opp. Hva med honorarer selv i dag for dåp, for bryllup, for begravelser, for å utføre tjenester? Hva med de urimelig «vederlagene» til noen prester, stilt overfor fattigdommen i menigheten deres?

Hva med «kirkeskatten» i Tyskland, for eksempel? Hvem som helst kan bli fritatt fra beløpet som trekkes fra lønnen deres for å støtte kirken, men hvis han/hun gjør det, kan han/hun ikke få et kirkebryllup, et barn døpt i kirken, og kan ikke få en kirkelig begravelse. Man kan peke ut et antall kirker her og i utlandet som legger mer vekt på «business-siden» av kirkens aktiviteter enn dens åndelige anliggende.

Hvis Scientology søker en anerkjennelse som en kirke bare som et spørsmål om politikk, hva med det religiøse aspektet av denne bevegelsen? Mennesket er ikke religiøst etter eget valg, han er en homo religiosus, et religiøst vesen, fordi han er et sosialt vesen. Scientology er nektet dette menneskelige aspektet av tilværelsen og satt i den uheldige posisjonen av å måtte bevise sin religiøsitet til dem som forkaster det. Dette er grunnen til at den legger vekt på dette aspektet. Man antar at det ville ha vært lettere hadde de bøyd kne foran en hellig ku eller en apegud eller en elefantgud eller en slange eller en frosk. Dette ville gjort det lettere å bedømme hvorvidt de er religiøse enn når de kommer i sammenheng med det moderne mennesket, med hans vektlegging på moderne teknologier og teknikker, uansett om disse brukes riktig eller galt.

Det er ukorrekt å si at Scientology ikke er en religion, men bare en filosofi. Den har alle kjennetegnene til en religion, dvs. den objektive analysen av fenomenet «religion». Den er imidlertid ikke en kristen kirke og streber ikke etter å være det. Det er et religiøst samfunn, og ethvert religiøst samfunn kan med rette betraktes som en kirke.

Hvilke normer råder i Republikken Sør-Afrika hvor Jehovas vitner, mormoner, kvekere, unitarer og andre praktiserer sin tro og mottar anerkjennelse? Å be staten om bare å godta den kristne definisjonen av hva en kirke eller religion er, er å begrense disse begrepene i en slik grad at det vil svekke selve begrepene for religiøs frihet i dette landet.

Som et medlem av den nederlandske reformerte kirken aksepterer man trosretningen til den nederlandske reformerte kirken, men som en akademiker må man legge vekt på at dette er uakseptabelt som en norm for staten. Hvis Scientology ikke er samfunnsfiendtlig, hvis det fungerer som en religiøs organisasjon uten skade for noen (mye av kritikken mot denne organisasjonen har vist seg å være grunnløs, og den har fått anerkjennelse i mange deler av verden, og som en hvilken som helst kirke hadde den også uansvarlige individer som handlet i deres individuelle kapasitet), burde den motta anerkjennelse som en religiøs organisasjon og bli behandlet på samme måte som en anerkjent kirke.

G.C. Oosthuizen
Sør-Afrika
1977

LAST NED HVITBOKEN