Hvordan å Holde Seg Frisk | Ressurssenter for forebygging

VI. Scientology kort beskrevet

VI.I. Scientologykirken som en ny religion

Scientologykirken er en av flere nye religiøse bevegelser som inneholder karakteristiske egenskaper som i noen henseender stemmer overens med trendene som klart er å se i Vestens konvensjonelle religioner (som påpekt over i avsnitt V.I.–V.IV.). Den anvender et språk som er samtidig, dagligdags og uten mystikk; og den legger frem sine dogmer som objektive fakta. Dens forestilling om frelse har både en umiddelbar og en endelig dimensjon. Den store interessen den har blitt vist hos publikum i den vestlige verdens utviklede land, har gjort den til sentrum for oppmerksomhet blant sosiologer og andre studenter av samtidsreligion.

VI.II. Mitt kjennskap til Scientology

Jeg begynte å lese litteraturen fra Scientologykirken i 1968, og planla til og med på et tidspunkt en undersøkelse av bevegelsen. Selv om jeg i siste instans ikke forsøkte meg på det arbeidet, fortsatte jeg å lese Scientology-litteratur. Jeg har besøkt kirkens hovedkvarter på Saint Hill Manor i East Grinstead, og ble kjent med scientologer. Siden da har jeg holdt kontakt med bevegelsen i Storbritannia og har flere ganger besøkt Saint Hill Manor og en Scientologykirke i London. Jeg har fortsatt å være svært interessert i denne religionens utvikling som en blant flere samtidsreligioner som var av interesse for meg som sosiolog. Jeg har, blant annet materiale av mer forbigående natur, lest følgende verker, som alle er offisielle utgivelser, og de fleste av dem verker av L. Ron Hubbard:

Håndbok for preclearer

Scientologi 8–80

Scientologi 8–8008

En introduksjon til E-meteret

Dianetikk: Den opprinnelige avhandlingen

Dianetikk: Den moderne vitenskap om mental sunnhet

En test av gjenkalling av hele tidssporet

Arbeidets problemer

Selvanalyse

Skapelsen av menneskelige evner

Phoenix-foredragene

Scientology-aksiomene

Avansert prosedyre og aksiomer

Scientologi: Et nytt syn på livet

Scientologys karakter

Ceremonies of the Founding Church of Scientology

Scientology-religionen

Vitenskapen om overlevelse

Introduksjon til Scientologi-etikk

Veien til lykke

En beskrivelse av Scientology-religionen

Hva er Scientologi?

Scientologi-håndboken

I verker jeg har skrevet om nye religioner, har jeg ved flere anledninger henvist til Scientology og inkluderte en kort beretning om denne religionen i min bok Religious Sects (London: Weidenfield, 1970), og en lengre drøfting av Scientologys religiøse karakter i min senere bok The Social Dimensions of Sectarianism (Oxford: Clarendon Press, 1990). Gjennom de siste tjueseks år har jeg holdt min interesse for bevegelsen ved like.

VI.III. Dianetics – Scientologys opprinnelse

Da L. Ron Hubbard i mai 1950 først la frem prospektet Dianetics, som Scientology senere utviklet seg fra, fantes det ingen antydning om at han satte frem et eksempel på religiøs overbevisning og praksis. Dianetics, en avreageringsterapi, ble ikke skildret i troens språk. Det er ingen grunn til å tro at Hubbard på det tidspunkt så for seg at Dianetics skulle bli et system av religiøs overbevisning og praksis, eller at hans tilhengere ville komme til å beskrive og organisere seg som en kirke.

VI.IV. Mental helbredelse og religion

Terapeutisk praksis har imidlertid ofte manifestert et potensial til å skaffe seg metafysiske og religiøse tilknytninger, slik det på mange vis kan ses fra Kristen Vitenskap, Ny tankebevegelsen og yogateknikker. På den annen side har etablerte religioner til tider utviklet spesielle aktiviteter som har med helbredelse å gjøre, spesielt med mental helbredelse, og større kirker har noen ganger avdelinger organisert for dette formålet. Dianetics påberopte seg ingen religiøse prinsipper fra starten av, men etter som den teoretiske legitimeringen for praksisen ble mer utdypet, ble en metafysisk dimensjon mer og mer erkjent, og noen av ideene som ble fremsatt, kom til å bli beskrevet i termer som absolutt var religiøse i sitt innhold.

VI.V. Hvordan religioner utvikler seg

Alle religioner er et resultat av evolusjon. Ingen religion har på noe gitt tidspunkt blitt til som et fullt utviklet system av overbevisning og praksis. I dette er Scientology intet unntak: Fra en samling av terapeutisk teori utviklet en religion seg. Det ville være temmelig umulig å si når selve kristendommen ble en religion, slik den begynte med en løs samling av etiske formaninger og sporadiske mirakler; ble en populær bevegelse blant galileere; ble gradvis en jødisk sekt; og ble deretter en distinkt religion. Selv da tok det århundrer før dens dogmer fullt ut ble gitt uttrykk for, og dens rituelle praksis har fortsatt å gjennomgå hyppige forandringer. I nye tiders bevegelser er prosessen med å utvikle seg til en religion derimot mer tydelig.

Alle religioner er et resultat av evolusjon. Ingen religion har på noe gitt tidspunkt blitt til som et fullt utviklet system av overbevisning og praksis. I dette er Scientology intet unntak: Fra en samling av terapeutisk teori utviklet en religion seg.

Syvendedags Adventistkirken sporer sin opprinnelse til den vidt utbredte troen på det veldig tidlige Jesu Kristi komme, som forekom blant baptister, presbyterianere, metodister og andre i den nordlige delen av delstaten New York i 1830-årene: Kirken ble ikke stiftet før i 1860. På lignende vis tok det flere årtier fra den første opplevelsen (Fox-søstrenes) med «knakkinger» i Hydesville (angivelig beskjeder fra «åndeverdenen») før en spiritualistkirke ble stiftet. På lignende vis hadde Mary Baker Eddy i årevis eksperimentert med mentale helbredelsesystemer før hennes «oppdagelse» av bevissthetskur i 1866, og til og med i noen år etter det tidspunktet mente hun at systemet hennes ville bli tatt i bruk i de store kirkene fremfor å bli grunnlaget for Church of Christ, Scientist, som hun stiftet i 1875. Pinsevennene opplevde karismaen ved å snakke i ukjente tungemål, profetering, healing og andre «gaver» fra året 1900, men separate pinsebevegelseskirker ble kun svært langsomt stiftet i løpet av de neste to årtier. Ingen av disse bevegelsene, som alle ble separate religioner, begynte som sådanne. Det gjorde ikke Scientology heller.

VI.VI. Scientology-dogme – utviklingen
av metafysikken

Selv på bekostning av noen mulige gjentakelser i det som følger, er det i generelle termer nødvendig å begynne med en omfattende fremstilling av Scientologys viktigste lære, og å påpeke i hvor høy grad disse trostesene utgjør et sammenhengende trossystem. Scientology vokste frem fra et snevrere konsentrert terapeutisk system, Dianetics. Det har blitt antydet at denne termen var en kombinasjon av dia = gjennom, og nous = sinn eller sjel, og følgelig utgjorde, selv om det i starten var mindre enn helt bevisst, et religiøst perspektiv. Med innlemmelsen av Dianetics i Scientologys videre rammeverk ble en mye mer omfattende forestilling om et metafysiske system gitt uttrykk for, noe som gjorde denne filosofiens fundamentale religiøse natur åpenbar. Mens den umiddelbare anvendelsen av Dianetics – lik den av Kristi lære under hans livstid – lå i sfæren mental helbredelse, førte det egentlige innholdet i den påfølgende læren, som forklarte og fremmet den terapeutiske aktiviteten, med seg en voksende forståelse for åndelige ideer og verdier.

Scientologys grunnleggende postulat er at mennesket faktisk er et åndelig vesen, en thetan, som gang etter gang bebor fysiske menneskekropper.

VI.VII. Scientology-dogme – thetanen
og det reaktive sinnet

Scientologys grunnleggende postulat er at mennesket faktisk er et åndelig vesen, en thetan, som gang etter gang bebor fysiske menneskekropper. Thetanen er et individuelt uttrykk for theta, som forstås som liv eller livskilden. Løselig definert er thetanen sjelen, men den er også den virkelige personen, den fortsettende identiteten som overstiger kroppen den bebor. Den sies å være immateriell og udødelig, eller i det minste å ha evnen å være udødelig, og å ha et uendelig skaperpotensial. Den er ikke en del av det fysiske universet – men den har den latente evnen å kontrollere det universet, bestående av materie, energi, rom (space) og tid (MEST). Thetaner forstås som å ha skapt den materielle verden, stort sett for deres egen fornøyelses skyld (som det visselig også kunne bli sagt om den kristne gudens skaping av verden). Det anses at thetaner, en gang for lenge siden, ble ofre for sitt eget engasjement med MEST, ble fanget av det og tillot sin egen skapelse å begrense sine evner og å avgrense sin operasjonssfære. Følgelig kommer menneskets aktiviteter og oppnåelser i den foreliggende materielle verden til kort i forhold til dets potensial: Det er tynget av utallige tidligere sammenfiltringer med MEST, og disse spilles inn i et reaktivt sinn som reagerer irrasjonelt og emosjonelt på alt som gjenoppvekker smertelige og traumatiske tidligere opplevelser (som det har gjennomlidd eller fått andre til å gjennomlide). Det reaktive sinnet fungerer stikk i strid med den evnen til kontroll som mennesket, var det i stand til å gjenerobre sine sanne, naturlige åndelige evner, ville være i stand til å utøve over sin kropp og dens omgivelser. Selv om mennesket anses som grunnleggende godt, og både ønsker og er i stand til å overleve, har dets tidligere tap av evner gjort det til en truet art.

VI.VIII. Scientology-dogme – reinkarnasjon og karma

Thetaner formodes å ha bebodd utallige kropper over eoner av tid. Slik slutter Scientology seg til en teori som, selv om detaljene er forskjellige, deler viktige forutsetninger med den teorien om reinkarnasjon som opprettholdes i hinduisme og buddhisme. Den vekten Scientology legger på viktigheten av nåtidige (eller fremtidige) konsekvenser fra tidligere handlinger, ligner prinsippet karma. Uheldige virkninger følger fra «overthandlinger» (skadelige handlinger), som er et aspekt av sammenfiltringen med det materielle universet. Det ideelle for thetanen er å handle rasjonelt og være «årsak over» fenomener: Det vil si å bestemme begivenheters forløp i de nære omgivelser. Denne ideen har klare paralleller med Østens forestilling om å skape god karma for fremtiden gjennom gode gjerninger, selv om Scientology ikke benytter disse termene eller begrepene. Tidligere livs begivenheter påvirker nuet, men ved hjelp av teknikker utviklet i Scientology kan disse begivenhetene gjenkalles, konfronteres og de spesifikke årsakene til nåværende problemer lokaliseres i disse begivenhetene. Det er denne ferdigheten som danner grunnlaget for åndelig healing – det vil si at den gir muligheten for å endre de «karmiske» følgene av fortidige handlinger.

VI.IX. Scientology-dogme – de åtte dynamikkene

Tilværelsen kan ifølge Scientology erkjennes i åtte forskjellige inndelinger i en stigende størrelsesorden, hvor hver enkelt betegnes som en dynamikk. Kort beskrevet er disse: Den første, selvets dynamikk, selvets trang til å eksistere; den andre, sex-dynamikken, som inneholder både kjønnsakten og familieenheten og familiens opprettholdelse; den tredje, viljen til å eksistere, som kan finnes i en gruppe eller en sammenslutning, som f.eks. skolen, byen eller nasjonen; den fjerde, menneskehetens dynamiske vilje til å opprettholde sin eksistens; den femte, eksistensen og viljen til å overleve for hele dyreriket, som omfatter alle levende vesener; den sjette, trangen i retning av eksistens for hele det fysiske universet av materie, energi, tid og rom; den sjuende, «trangen i retning av eksistens som eller for ånder», som omfatter alle åndelige fenomener med eller uten identitet; og endelig, den åttende dynamikken, trangen i retning av eksistens som uendelighet. Denne dynamikken identifiseres som Det høyeste vesen, som også kan kalles «Gudsdynamikken». Scientology beskjeftiger seg med overlevelse, og overlevelsen av hver av disse dynamikkene ses på som del av målet for utøvelsen av Scientology. Følgelig må scientologer, selv om mye av den innledende utøvelsen av Scientology grundig handler mer om personlig åndelig utbytte for dem (preclearer) som søker scientologisk bistand, i siste instans erkjenne at deres nåværende liv blott er et bruddstykke av deres fortsatte eksistens som thetan, og at individets liv er knyttet til hver av disse stigende nivåene som er beskrevet i de åtte dynamikkene, og derfor i siste instans til eksistensen av og overlevelsen til det høyeste vesen eller uendeligheten.

VI.X. Scientology-dogme – terapi og kommunikasjon

Som i andre religioner er det de som trekkes til Scientology, primært og til å begynne med er opptatt av, omgående frelse fra umiddelbar lidelse og pine; dette er dragningen til det terapeutiske elementet som er å finne i mange religioner – og på iøynefallende vis slik i tidlig kristendom – sammen med de mer mystiske, metafysiske og åndelige lærer som troende forventes å komme til etter hvert som de utvikler seg i troen (se Hebreerbrevet 5:12–14). Scientologer flest har først hørt om muligheten for å forbedre sin hverdagslige opplevelse og for å øke intelligensen sin (ved å skaffe seg stadig større kontroll over det reaktive sinnet). Muligheten for å oppnå slike resultater gjennom prosessen auditering er gitt i formuleringen kjent som A-R-C. A står for Affinitet, som representerer individets emosjonelle opplevelse og dets følelse av slektskap med andre gjennom emosjonene. R står for Realitet, som betyr inter-subjektiv enighet om objektive fenomener. C står for Kommunikasjon (Communication), og i Scientology er kommunikasjon tillagt stor viktighet. Når folk har affinitet, når de er enige om objektive fenomeners natur, kan kommunikasjon lett finne sted. Triangelbegrepet A-R-C er forbundet med skalaen over menneskelige emosjoner, blant scientologer kjent som «toneskalaen». Etter hvert som den emosjonelle tonen faller blir kommunikasjon vanskelig og realitet dårlig opplevd. Selve kommunikasjon er imidlertid en kraft som søker å øke forståelse, og når effektivt og presist brukt, blir den til den viktigste terapeutiske kraften til å frigjøre personen fra tilfangetakelsen han har opplevd fra den materielle verden. Thetanen kan settes i stand til å kommunisere med sin egen fortid, bli klar over tidligere traumatiske opplevelsers natur og oppnå kunnskap om seg selv som tillater den å unnslippe disse byrdene.

VI.XI. Scientology-dogme – auditering
som en terapeutisk kraft

Toneskalaen er for den enkelte det første symbolet på muligheten for nytte fra Scientology, idet den viser en stigning fra en kronisk emosjonell tone, slik som apati, sorg og frykt til entusiasme (og på mer avanserte nivåer, til jubel og avklarethet). Det er å oppleve nytte av dette slaget som mange først dras til Scientology med. Teknikken for slik fremgang finnes i auditering, hvor en trent scientolog ved å bruke nøye styrte spørsmål, kan få personen til igjen å huske enkeltepisoder fra sin egen fortid som har etterlatt et traumatisk avtrykk (et «engram») i personens reaktive sinn, og som hindrer personen i å oppføre seg rasjonelt. Frigjøring fra virkningene av disse hindrene mot rasjonell tenkning er derfor prosessen personen heves på «toneskalaen» med, og dermed økes ferdighetene hans. Det er også – og det er her dens fulle religiøse signifikans ligger – metoden som thetanen kan oppnå frelse med, til å begynne med ved å eliminere aberrasjonene den lider under som resultat av sammenfiltring med den materielle verden, og endelig ved å skaffe seg total frihet fra MEST-universets skadelige virkninger. Scientologer henviser til denne tilstanden som å være «årsak». Den har klare paralleller til den formen for frelse som tilbys i Østens religioner. Ettersom også de ser for seg personen som tynget av tidligere gjerningers virkninger (karma), er den forestillingen om frelse de slutter seg til, også gjennom en prosess (opplysning) som kan bryte virkningene til karma, og slik frigjør personen. Personens endelige mål, kjent som Opererende thetan, er å eksistere utenfor kroppen, å være i en tilstand beskrevet som «eksterior» til alt det fysiske. En slik tilstand er en som i hvert fall noen kristne ville gjenkjenne som tilstanden den frelste sjelen.

VI.XII. Scientology-dogme – rasjonelle metoder for frelse

Den religiøse filosofien kort skissert over ligger bak Scientologys fremgangsmåte. Hubbard har selv ansett den som i noen henseender lik orientalske religioners filosofi. Spesielt har han henvist til Vedabøkene, skapelseshymnene som danner en del av den hinduistiske tradisjonen, og som inneholdende en forestilling veldig lik Scientologys «Handlingssyklus». Handlingssyklusen er livets tilsynelatende orden fra fødsel, gjennom vekst, til forfall og død, men gjennom kunnskapen som Scientology gjør tilgjengelig, kan de ødeleggende følgene av denne syklusen unngås. Syklusen kan rettes på fra en syklus av skaping, overlevelse og ødeleggelser, til en syklus hvor alle elementene kan være kreative handlinger: Scientology er engasjert i å fremme og øke kreativitet og å overvinne kaos og negativitet. Den vedkjenner seg et fortsettende «spor» eller en herkomstlinje av visdom fra vedaene og Gautama Buddha til det kristne budskapet, og påberoper seg en viss affinitet for alle disse. Men mens visdommen som for eksempel presenteres i buddhisme, kanskje tillot tilfeldige personer å nå frem til frelse i en livstid, fantes det på den tiden intet sett av eksakte fremgangsmåter som sikret dette resultatet; det var liten mulighet for gjentakelse. Oppnåelsen av frelse fortsatte å bero på tilfeldige eller ukontrollerte faktorer. Frelse ble oppnådd av noen få, her og der, nå og da, om i det hele tatt. Det Hubbard hevdet at han gjorde, var å standardisere religiøs utøvelse, nærmest som rutine, og å øke soteriologiske resultaters forutsigbarhet. Slik anvendelse av tekniske metoder på åndelige mål viser i hvor høy grad Scientology tar i bruk moderne teknikker for å realisere mål som en gang bare spasmodisk og innimellom ble nådd, om i det hele tatt. Dette er derfor et forsøk på å innføre visshet og orden i åndelige øvelser og ferdigheter. Scientology søker å innføre disiplin i og ordne den religiøse søken ved å ta i bruk rasjonelle prosedyrer. I denne forstand har den, i den teknologiske tidsalderen, gjort mye av det metodisme søkte å gjøre på et tidligere stadium av sosial utvikling, ved å prøve å overbevise folk om at målet frelse skulle søkes på en kontrollert, disiplinert og metodisk måte. Mens metodistenes egentlige metoder fremdeles ble indirekte uttrykt i det relativt konvensjonelle språket i datidens kristendom, bærer metodene anbefalt av Scientology det sterke preget av et samfunn mer grundig forpliktet til rasjonelle og teknologiske prosedyrer. Midlene Scientology benytter seg av, har blitt sammenlignet med upaya («rett metode») fra det sjuende trinnet i bodhisattvas vei til frelse i mahayana-buddhismen. Ifølge denne versjonen av buddhismen blir den troende på det sjuende trinnet til en transcendental bodhisattva, som (lik Opererende Thetan i Scientology) ikke lenger er bundet til en fysisk kropp.

VI.XIII. Scientology-dogme – auditering som
prestelig veiledning

Metodene som anvendes i Scientology, utgjør en form for prestelig veiledning, helt bestemt organisert som teknikkene for auditering (fra latin audire å lytte). Auditeringens spesielle teknikker og apparater er organisert som en teknologi som utgjør kjernen i scientologisk religiøs praksis. Dette praksismønsteret er avgjørende for alle som ønsker å erfare trosretningens frelsende utbytte, og Hubbards prestasjon har vært å redusere prosessen med åndelige opplysning til et sett av ordnede prosedyrer som systematisk når dypere bevissthetsnivåer. Denne metoden, lik den om bekreftelse i Kristen Vitenskap, hevdes å eliminere både følelsen av synd og virkningene fra forgangen lidelse og ugjerning.

VI.XIV. Scientology-dogme – frelsens stadier

De to hovedstadiene i denne helende og soteriologiske prosessen er tilstandene som er beskrevet som henholdsvis Clear og Opererende thetan. Preclearen som for første gang støter på Scientology, plages av mental bagasje fra forgangne smertelige og emosjonelle opplevelser. Auditering søker å få disse tingene frem i bevisstheten, å få personen til å kommunisere med fortiden sin, å konfrontere de begivenhetene som har forårsaket emosjonell utladning, og med det ta personen til et punkt hvor han hever seg over den utladningen og kan undersøke disse hittil glemte forstyrrelsene med full sinnsro og rasjonell forståelse. De skadelige virkningene fra slike ting oppløses dermed. Mentale blokkeringer, skyldfølelser og følelser av utilstrekkelighet, fiksering på forgangne traumer eller tilfeldige store hendelser med emosjonelle forstyrrelse, beseires. Personen bringes opp «til nåtid», det vil si at han blir befridd fra de skadelige virkningene fra hendelser som har funnet sted på «tidssporet» tidligere i thetanens nåværende liv eller i forgangne liv. Ved å forbedre kommunikasjon bringer auditering thetanen inn i en tilstand der tidligere hindringer har blitt eliminert. Han er definert som Clear, et vesen som ikke lenger har sitt eget reaktive sinn, som er selvdeterminert, i det minste med hensyn til sin egen tilværelse. En Opererende thetan er på et høyere nivå i den samme prosessen, siden den også har skaffet seg kontroll over omgivelsene sine. Den er ikke lenger avhengig av den kroppen den for tiden bebor: Det sies faktisk at den ikke lenger er i en kropp. Med andre ord kunne det bli sagt at en Opererende thetan er et vesen som har realisert sitt fulle åndelige potensial, som har skaffet seg frelse. Det aktuelle verket, Hva er Scientologi? (s. 222) stadfester: «På nivået Opererende thetan har man å gjøre med individets egen udødelighet som åndelig vesen. Man har å gjøre med thetanen selv i relasjon til evigheten … det finnes stadier høyere enn det til dødelig menneske.»

For scientologer er prestelig veiledning … et systematisk og kontrollert forsøk på å fremme selv-innsikt og åndelige kunnskap.

VI.XV. Religiøse roller i Scientology – auditøren

Religiøse prestetjenester er tilgjengelige i Scientology gjennom fire forbundne virkende krefter, hvis roller både utfyller og til en viss grad overlapper hverandre. Disse funksjonærene er auditøren, casesupervisoren, kurssupervisoren og presten. Auditørens rolle er fundamental: Auditering er den helt vesentlige teknikken for ervervelse av den formen for opplysning som personen til slutt reddes med. Auditøren er trent i ferdigheter han hjelper andre med, og hjelper dem til å hjelpe seg selv. «Det forventes at alle Scientology-auditører blir ordinert som prester» [Hva er Scientologi? s. 557], og hver eneste auditør har tatt treningskurs som gjør ham skikket for prestegjerning, selv om det kan være at han ikke egentlig påtar seg den rollen. Auditøren lærer hvordan han skal behandle preclearen som søker hans hjelp, så nøytralt og saklig som mulig. Til forskjell fra skriftefaren i den romersk-katolske kirken går auditøren ikke frem i henhold til sin egen åndelige innsikt og sine egne personlige vurderinger av preclearens behov; han følger de foreskrevne prosedyrene til minste detalj. Hele Scientologys driv er rettet mot å utelukke utilsiktede, tilfeldige og særegne elementer fra dens terapeutiske og åndelige prestegjerninger. All mulig anstrengelse gjøres for å sikre at auditøremosjoner ikke forstyrrer auditeringens standardiserte prosedyrer og teknikker. Prestelig veiledning sees derfor på, spesielt i auditeringssituasjonen, som en mye mer eksakt teknikk enn den generelt har vært betraktet som i konvensjonelle kirker, og mye større og mer presis oppmerksomhet vies den. For scientologer er prestelig veiledning ikke levering av tilfeldige råd gitt ut fra personlig skjønn eller varierende kompetanse fra en person til en annen, men et systematisk og kontrollert forsøk på å fremme selv-innsikt og åndelige kunnskap.

VI.XVI. Religiøse roller i Scientology – casesupervisoren

Ansvaret for korrekt anvendelse av auditeringsprosedyrer ligger hos casesupervisoren. En av casesupervisorens viktigste funksjoner er å gå grundig gjennom notatene auditørene har tatt i auditeringssessionen det dreier seg om. Disse notatene er høyst tekniske, uforståelige for andre enn en trent auditør – og består av noteringer angående den anvendte auditeringsprosedyren, reaksjoner angitt av E-meteret og hvordan preclearen greide seg. Notatene skal være komplette nok til å vise at preclearens åndelige utvikling er i samsvar med Scientologys soteriologi. Casesupervisoren er i stand til å forstå disse tekniske notatene, siden han selv er en høyt trent auditør som har gått gjennom ekstra spesialisert trening som casesupervisor. Han sjekker om auditeringen har overholdt foreskrevne standarder, om teknikkene har blitt korrekt anvendt og om preclearen gjør passende fremskritt. Skulle det ha skjedd noen feil i auditeringen, oppdager og korrigerer casesupervisoren det. Han kan kreve at en auditør som gjør feil, studerer de feilanvendte materialene på nytt og praktiserer den korrekte prosedyren for å sikre at disse feilene ikke gjentar seg. Etter hver session fastsetter han auditeringens neste trinn. Siden folk er forskjellige, blir hvert tilfelle gjennomgått individuelt for å bestemme de passende prosessene som skal anvendes, og for å sikre at preclearen gjør behørige åndelige fremskritt. Casesupervisorens rolle sørger slik for at Scientology-auditering blir skikkelig utført og kontrollert.

VI.XVII. Religiøse roller i Scientology
– kurssupervisoren

Kurssupervisoren er enda mer fundamental for utøvelsen av Scientology enn auditøren. Det er kurssupervisoren som trener auditørene etter de nøyaktige standardene Hubbard la frem. Kurssupervisoren er ekspert i studieteknikkene Hubbard utviklet. Han er trent i å identifisere ethvert hinder mot forståelse og å løse enhver vanskelighet de som studerer scientologisk litteratur kunne støte på. Kurssupervisoren sørger for at studenten forstår Scientology-teori og mestrer anvendelsen av den gjennom driller og øvelser. Til forskjell fra undervisere i andre klasserom holder ikke kurssupervisoren foredrag, heller ikke kommer han på noe tidspunkt med sin egen tolkning av emnet. Dette punktet er viktig fordi scientologer tror at resultatene som oppnås i Scientology, kun kommer ved å følge Scientologys skrifter nøyaktig som skrevet av Hubbard. Muntlige tolkninger gitt av lærer til student, ville, uansett hvor utilsiktet, uunngåelig innebære endring av originalmaterialet. Derfor er kurssupervisoren nødvendigvis en ekspert i å gjenkjenne situasjonen der en studenter støter på et problem, og i å dirigere ham til stedet hvor han med egne bestrebelser kan finne løsningen på det.

VI.XVIII. Religiøse roller i Scientology – presten

Alle Scientologys kirker og misjoner har en prest. Han er en trent auditør, og prestekurset er en essensiell del av treningen hans. Dette kurset presenterer Scientology som religion, som et middel mennesket kan oppnå frelse med. Det omfatter en introduksjon til verdens store religioners lære; trening i å forrette religiøse tjenester og seremonier; studium av Scientologys trosbekjennelse og kodekser; samt instruksjon i teknologien for etikk og auditering. Prestelig veiledning er kanskje den viktigste siden av prestens rolle, ikke bare i den generelle forstand hvor slik rådgivning gis under auditeringens forløp, men heller i den mer diffuse forstand, ved å lytte til problemer og vanskeligheter scientologer har med å mestre troens lære og teknikker. Prester søker å jevne ut organisasjonelle operasjoner, og søker, hvis anmodet om det, å tolke moralske og endog familiære anliggender i samsvar med prinsipper fra Scientology. I sitt virke innenfor en bestemt Scientology-organisasjon fungerer de mye slik en biskops prest gjør i den konvensjonelle kirken. Presten er den som forretter kirkens overgangsritualer (navngivnings-, bryllups- og begravelsesritualer). Når det gjelder ukentlige religiøse tjenester (avholdt på søndager fordi det generelt passer best), arrangerer presten tjenesten, som han utøver et visst helhetlig skjønn over. Under tjenesten ivaretar han også prekenrollen, mye likt en frikirkelig prest, og her er funksjonen hans fortolker (heller enn taler). Forelesningen hans har bestandig nøye å gjøre med læren og anvendelsen av troens prinsipper.

VI.XIX. Tekniske midler for åndelige mål – en religion,
ikke en vitenskap

For å forstå Scientologys virke og dens religiøse utøvere, er det nødvendig å være klar over at Scientology forener tekniske midler med åndelige mål. Dens vekt på teknikk, dens bruk av teknisk språk og dens insistering på systematisk prosedyre og en detaljert orden skulle ikke tilsløre dens grunnleggende anliggenders åndelige og soteriologiske natur. Scientology er en religion som trådte frem i en tid dominert av vitenskap; dens metoder bærer preg av tidsalderen den ble til i. En del av dens grunnleggende engasjement er uttrykt i ideen at mennesket trenger å tenke rasjonelt, og å styre sine egne kraftige, men opprørende emosjoner. Kun på den måten kan mennesket oppnå den komplette frie viljen og selvdeterminismen som scientologer mener er dets rett og dets nødvendighet. For å skaffe seg frelse må personen konsekvent og resolutt anvende godt uttrykte formler. På samme måte som Kristen Vitenskap søker Scientology å beskjeftige seg med vissheter. Scientologys endelige mål ville synes å overgå empiriske bevis, og dens tilhengeres overbevisninger er transcendente, metafysiske og åndelige, selv om religionen legger vekt på personlig erfaring som veien til personlig overbevisning eller visshet. Den vitenskapelige stilen i scientologisk drøftelse forringer ikke dens religiøse status og anliggender.

VII. En sosiologisk analyse av Scientologykirkens utvikling
LAST NED HVITBOKEN