XI.I. Elimineringen av kulturell fordom
Det er forskjellige klare vanskeligheter med hensyn til å vurdere nye religiøse bevegelser. En av dem er at det i de fleste samfunn finnes uuttalte antakelser om religion, som legger stor verdi i høy alder og tradisjon. Religiøs bruk og uttrykksmåte legitimeres ofte ved uttrykkelig hentydning til tradisjon. Fornyelse i religiøse anliggender er ikke lett å oppmuntre til eller få aksept for. Et annet problem er den sterke normative holdningen hos den ortodokse personen (spesielt i den jødisk-kristne-muslimske tradisjonen) som fordømmer avvik og bruker et strengt nedsettende språk til å beskrive dem («sekt», «kult», «frikirkelighet», «dissens», osv.). Et tredje problem er antydet i det foregående avsnittet, nemlig at det er særdeles vanskelig for dem som har tatt til seg kulturen i et samfunn og er oppdratt i en religiøs tradisjon, å forstå andres trossystemer, å legge vekt på deres religiøse higen og å anerkjenne berettigelsen i deres måter å uttrykke seg på. Visse kulturelle fordommer og skylappsyn innkapsles i religiøse ideer. Men når man søker å forklare en slik bevegelse som Scientology, er det absolutt nødvendig at disse hindrene blir gjenkjent og overvunnet. Dette innebærer ikke at man for å forstå et sett av religiøse ideer, må akseptere dem som sanne, men hvis andres religiøse tro skal bli viet behørig respekt, må en viss rapport etableres.
XI.II. Saken så langt
Den ovenstående drøftingen er nødvendigvis vidtfavnende og omstendelig, involverer en passant sammenligninger med andre religiøse bevegelser og en gjennomgang av litteratur lagt frem av scientologer samt litteratur om Scientology av akademiske kommentatorer. Historien, dogmene, praksisene og de religiøse organisasjonene og moralske implikasjonene til Scientology har blitt kort gransket med særlig oppmerksomhet på de fasettene som er mest aktuelle i den nærværende evalueringen av bevegelsens religiøse status. En slik evaluering, hvor mange relevante betraktninger har blitt lagt frem, tilfredsstiller påstanden at Scientology er en religion. Like fullt, siden vi har forsøkt (avsnitt II.I over) å legge frem, uttrykt i abstrakt generalisering, de særpregene og funksjonene som er vidt utbredte og følgelig med rimelig sannsynlighet er å finne i religiøse systemer, er det nå passende å ta den modellen i nøye overveid bruk som en referansemåling for Scientologys forlangende om å være en religion. Det er stor forskjell mellom terminologien brukt i Scientology og i modellens spesifikasjoner, men dette kunne, i det minste til en viss grad, være tilfellet for mange – kanskje alle – religiøse bevegelser. Ikke desto mindre, ved å ta generaliteten i de brukte abstrakte begrepene med i beregningen, burde det, uten unødige vansker eller potensial for uenighet, være mulig å se i hvilken grad Scientology tilfredsstiller behovene på listen vi har lagd.
XI.III. Scientology i lys av tegnene på religion
Vi sammenligner nå Scientologys kjennetegn med sannsynlighetslisten over særpregene og funksjonene i religion som er lagt frem i avsnitt II.I over. Vi noterer de punktene hvor Scientology stemmer overens som Samsvar eller Begrenset samsvar; de hvor den ikke stemmer overens som Ikke-samsvar eller Begrenset ikke-samsvar og andre tilfeller som Uten konklusjon.
(a) Thetaner er makter som overgår normal sansepersepsjon. Det påpekes også at Scientology bekrefter eksistensen av et høyeste vesen. Samsvar.
(b) Scientology postulerer at thetaner skapte naturens orden. Samsvar.
(c) Thetaner bebor menneskekropper, noe som innebærer kontinuerlig inngripen i den materielle verden. Samsvar.
(d) Thetaner opererte før menneskehistoriens forløp, og de sies å ha skapt det fysiske universet og ha tatt bolig i kropper for sin egen fornøyelses skyld, for å ha identitet og for å spille et spill. Dette er imidlertid et ubestemt formål, og det høyeste vesen i Scientology blir ikke fremholdt som å ha definitive formål. Begrenset samsvar.
(e) Thetanenes aktivitet og menneskenes aktivitet er identiske. Thetanens fremtidige liv vil bli dypt påvirket i den utstrekning den skaffer seg frigjøring fra det reaktive sinnet, i tillegg til å bli dypt påvirket av den samme prosessen i sin nåværende livstid. Samsvar.
(f) Auditering og trening er metoder som en person kan påvirke sin skjebne med, helt opplagt i dette liv og i livene til de kroppene han senere kan bebo. Samsvar.
(g) Ritualer som symbolisme i tilbedelsens tradisjonelle forstand (f.eks. katolsk messe), er i Scientology minimale og rudimentære, slik de er blant kvekere, men de eksisterer. Ikke desto mindre, for å innta et konservativt standpunkt kan vi anse dette punktet som Uten konklusjon.
(h) Forsonende handlinger (f.eks. offer eller botsøvelse) er fraværende i Scientology. Personen søker visdom og åndelig opplysning. Ikke-samsvar.
(i) Uttrykk for hengivenhet, takknemlighet, reverens og lydighet mot overnaturlige makter er praktisk talt fraværende, bortsett fra i overgangsritualene foreskrevet i Scientology. Ikke-samsvar.
(j) Selv om Scientology har et karakteristisk språk som gir en måte å styrke gruppens interne verdier på, og L. Ron Hubbards skrifter eller lære holdes for å være hellige i termens vanlige bibetydning, kan ikke dette sies å være i overensstemmelse med den tekniske betydningen av hellig, som: «ting holdt atskilt og forbudt». Ikke-samsvar.
(k) Oppføringer for feiring eller felles botsøvelser er ikke et sterkt karakteristisk element hos Scientology, men i de senere år har bevegelsen skaffet seg flere minnetilstelninger, inkludert feiringen av årsdagen for Hubbards fødsel, datoen for stiftelsen av Den internasjonale assosiasjonen av scientologer og en dato for feiring av auditører for deres engasjement. Begrenset samsvar.
(l) Scientologer deltar i relativt få fellesritualer, men bevegelsens lære inneholder en full verdensanskuelse og trekker på den måten medlemmene inn i en følelse av fellesskap og en felles identitet. Begrenset samsvar.
(m) Scientology er ikke en i høy grad moralistisk religion, men etter som de fulle konsekvensene av dens metafysiske antakelser har blitt forstått, har interessen for moralsk riktighet vokst. Siden 1981 har scientologers moralforventninger blitt klart formulert: De minner om De ti buds guddommelige befalinger og gjør den lenge opprettholdte saken å redusere «overthandlinger» (skadelige handlinger) mer tydelig. Dogmene om det reaktive sinnet og reinkarnasjon inneholder etiske orienteringer lik dem i buddhismen. Samsvar.
(n) Scientology legger stor vekt på formålets alvor, aldri sviktende engasjement og lojalitet mot organisasjonen og dens medlemmer. Samsvar.
(0) Scientologys lære om det å ta bolig i et annet legeme oppfyller kriteriet fullt ut. Det akkumulerende reaktive sinnet stemmer overens med thetanens mangler, og slike mangler kan reduseres ved å anvende scientologiske teknikker. Samsvar.
(p) Scientology har tjenestemenn som primært virker som «skriftefedre» (auditører), hvorav noen også er prester, hvis oppgaver primært er fortolkende og pastorale. Auditører, kurssupervisorer og prester (faktisk alle stabsmedlemmer) søker å beskytte Scientologys teori og praksis mot besmittelse og er i den forstand voktere. Samsvar.
(q) Auditører, kurssupervisorer og prester får lønn. Samsvar.
(r) Scientology har en samling av metafysiske dogmer som gir en forklaring på meningen med livet og dets formål, og en utførlig teori om menneskelig psykologi så vel som en redegjørelse for det fysiske universets opprinnelse og funksjon. Samsvar.
(s) Scientologys legitimitet er i form av åpenbaring ved L. Ron Hubbard. Hubbards egne kilder inneholder omtale av Orientens eldgamle visdom, men hevdes nesten utelukkende å være resultater av forskning. Blandingen av å påberope seg tradisjon, karisma og vitenskap har blitt sett i andre moderne religiøse bevegelser, på iøynefallende vis i Kristen Vitenskap. Begrenset samsvar.
(t) Påstander om sannheten i noen av Scientologys dogmer kan ikke testes empirisk, men auditeringens effektivitet sies å kunne bevises pragmatisk. Scientologys mål avhenger likevel av tro på dogmets metafysiske aspekter, selv om metoden hevdes å være åpen for empirisk test. Begrenset samsvar.
XI.IV. Gjennomgang av sammenligningen
Den foregående vurderingen av Scientology i lys av sannsynlighetslisten for religion resulterer i elleve punkter hvor det er samsvar; fem punkter hvor det er begrenset samsvar; tre punkter hvor det ikke er noe samsvar og ett punkt uten konklusjon. Det kan naturligvis ikke tas for gitt at disse forskjellige særpregene og funksjonene i religion har lik tyngde, og den numeriske summen bør ikke gi et urimelig mekanisk vurderingsgrunnlag. Noen punkter – for eksempel eksistensen av en betalt samling av eksperter – skjønt vanlig for religioner, er ikke begrenset til religioner, og kan derfor menes å være av mindre viktighet enn andre punkter. Likeledes kunne det forsonende elementet som er vanlig i religion, holdes for bare å være et gjenværende særpreg fra tidligere mønstre av kvasi-magisk avhengighet som mer nylig stiftede religioner har frigjort seg fra. Mens de fleste tradisjonelle religioner ville tilfredsstille de fleste av disse sannsynlighetene, ville mange godt kjente trosretninger mangle samsvar med noen av dem. Vi har konstatert dette om kvekerne med hensyn til tilbedelse, og om Kristen Vitenskap med hensyn til legitimering. Unitarene ville komme til kort på ganske mange punkter – tilbedelse, sakralgjøring, tradisjonelle begreper om synd og dyd og kanskje med hensyn til den metafysiske lærens signifikans. Hverken kristadelfianerne eller kvekerne ville møte kriteriet relatert til religiøse eksperter og deres lønn.
XI.V. Scientologer oppfatter troen sin som en religion
Bruken av den foregående listen bør ikke få lov til å skape et inntrykk av at resultatene som er fremstilt i denne sakkyndige uttalelsen, alene setter sin lit til formell eller abstrakt resonnering. Listen er et grunnlag som empiriske bevis – dvs. observert atferd – vurderes mot. Mange scientologer har en sterk hensikt med sitt eget religiøse engasjement. De ser sin lære og praksis som en religion, og mange tar på seg forpliktelser som går langt utover det som normalt finnes blant troende i de tradisjonelle kirkene. I denne forstand oppfører mange scientologer seg som medlemmer av kristne sekter, som generelt er mer intenst engasjert i sin religion enn det overveiende flertallet av tilhengerne i de gamle etablerte kirkene og trosretningene er. Som sosiolog ser jeg Scientology som et genuint system av religiøs lære og praksis som vekker dypt og oppriktig engasjement hos sine ivrige tilhengere.
Det er klart for meg at Scientology er en bona fide religion og bør bli ansett som sådan.
XI.VI. Samtidig forandring i religion, rett og slett
Vi har lagt merke til at alle religioner har gjennomgått en utviklingsprosess: De forandrer seg over tid. Det er også tilfellet at religion som sådan gjennomgår forandringer. Som et sosialt produkt tar religion til seg mye av fargen og særpreget til samfunnet den virker i, og nyere bevegelser avslører karaktertrekk som ikke var å finne i eldre bevegelser (i det minste i tiden for deres opprinnelse). I dag gjør nye utviklinger i religion det klart at det generelt hersker langt mindre interesse for en antatt objektiv realitet «der ute», og mer interesse for subjektiv opplevelse og psykologisk velbefinnende; derfor mindre interesse for tradisjonelle former for tilbedelse og mer for tilegnelsen av trygghet (som i seg selv er en type frelse) fra andre kilder enn den antatte betryggelsen gitt av en fjern frelsergud. Vi må derfor forvente at denne vektleggingen blir tydelig i listen vi har brukt som modell. Modellen gjenspeiler mye som forblir bevart i religion, men som hentes fra eldgammel praksis. Nyere religioner – selv religioner så gamle som de større protestantiske trosretningene – vil ikke finne samsvar med alle disse elementene: De gjenspeiler særpregene fra utviklingsstadiet de ble til på. Vi må derfor ta hensyn til at moderne bevegelser ikke vil ha samsvar med alle punktene i vår (relativt tidløse) modell. Ved å ta alt dette med i beregningen er det klart for meg at Scientology er en bona fide religion og bør bli ansett som sådan.
Bryan Ronald Wilson
februar 1995
