Selv om visse tjenestemenn innen de tyske myndighetene fortsatt støtter systematisk diskriminering av scientologer i Tyskland, hersker det ingen tvil om Scientologys legitime status som en av verdens religioner. Scientology er fullstendig utviklet i sin teologi, religiøse praksis og organisasjon. Religionens bredde og omfang inkluderer mer enn 11 000 Scientology-kirker, misjoner og tilknyttede organisasjoner over hele verden.
Millioner av scientologer verden over tror oppriktig på religionsfrihet og de religiøse læresetningene og praksisene i Scientology. For alle disse menneskene er Scientology deres religion. Dette er den viktigste testen for enhver autentisk religion i verden – faktisk er det testen som blir brukt av høyere rettsinstanser i mange land, inklusive USAs Høyesterett.
Tyske avgjørelser som konstaterer at Scientology-kirken er en ideell sammenslutning som tjener ikke-kommersielle formål
En ideell forening i Tyskland er en sammenslutning som fremmer ikke-kommersielle formål og arbeider for samfunnet på samme måte som en veldedig organisasjon.
De tyske domstolene har foretatt grundige undersøkelser av kirkens finansieringsmetoder, aktiviteter og formål og har kommet frem til den entydige konklusjonen at den tjener religiøse eller filosofiske mål beskyttet av den tyske grunnloven.
Rundt femti tyske juridiske avgjørelser har anerkjent at Scientology-kirken og dens medlemmer er berettiget til beskyttelse av sin religionsfrihet og trosfrihet, som angitt i artikkel 4 i den tyske grunnloven, inklusive det følgende:
Den tyske føderale forvaltningsdomstolen avsa en skjellsettende dom i 1997 vedrørende Scientology-kirkens ideelle natur som setter en viktig presedens. Den føderale forvaltningsdomstolen ikke bare anerkjente Scientologys religiøse karakter, men den fant heller ikke noe ufordelaktig med hensyn til Scientology-kirken Neue Brückes finansieringsmetoder, ettersom de tjener religiøse mål og overbevisninger:
Dessuten er det irrelevant, når det skal fastslås om en aktivitet er kommersiell, hvilken måte medlemmene finansierer foreningens aktiviteter på. At en forening krever godtgjørelse for tjenester som gis, er ikke i seg selv et kjennetegn på en kommersiell aktivitet.
Domstolen påpekte også at Scientology-kirken var en ideell forening som tjener religiøse og ikke-kommersielle formål.
Forvaltningsdomstolen har besluttet at en ideell forening ikke driver kommersiell virksomhet i den grad den tilbyr tjenester til sine medlemmer som hjelper med å virkeliggjøre medlemskapet og som ikke kan leveres av andre tjenesteleverandører uavhengig av medlemskapsforholdet. Under slike omstendigheter eksisterer det ingen kommersiell aktivitet i form av forretningsvirksomhet.1
Likeledes fant overdomstolen i Hamburg i en avgjørelse fra 1998 at kirkens finansieringsmetoder var helt passende.
[Kirken] er anerkjent som et religiøst trossamfunn og dens finansiering gjennom bidrag i form av donasjoner utgjør ikke en kommersiell aktivitet i henhold til generelle synspunkt. … Tjenestene som tilbys av [kirken] kan derfor ikke betraktes fra standpunktet til et vanlig pris-tjeneste-forhold.2
I en sak som berørte Scientology-kirken i Stuttgart avgjorde Forvaltningsdomstolen i Stuttgart i november 1999 det følgende:
Basert på partenes argumenter, omfanget av saksbevis og sakens vitnesbyrd kom domstolen frem til den overbevisningen at den saksøkende part ikke driver en kommersiell forretningsvirksomhet i betydningen av presedensen skissert ovenfor som denne domstolen følger.3
I oktober 2002 fastslo den føderale arbeidsdomstolen at stabsmedlemmer som arbeider i en Scientology-kirke er motiverte av ideelle og åndelige mål. Domstolen henviste til Tysklands høyeste føderale forvaltningsdomstols skjellsettende dom fra 1997 som fant at Scientologys religiøse praksiser er ment for åndelig utbytte og tjener et religiøst formål.4
I januar 2003 utstedte det føderale finanskontoret i Tyskland: (1) brev som innvilget skattefritak for Scientology Missions International (SMI) med hensyn til betaling av avgifter til SMI fra alle Scientology-misjoner i Tyskland, og (2) brev som innvilget skattefritak for Church of Scientology International (CSI), moderkirken til Scientology-religionen, med hensyn til film-lease-betalinger den mottar fra ni Scientology-kirker i Tyskland.
I desember 2003 bekreftet ankedomstolen i Baden-Württemberg 1999-avgjørelsen til Forvaltningsdomstolen i Stuttgart som nevnt ovenfor. Domstolen fant at Scientology-kirken i Stuttgart ikke var en kommersiell organisasjon basert på dens finansieringsmetoder:
Basert på nyere vitenskapelige undersøkelser som tar for seg Scientology-organisasjonens mål, finnes det ingen håndgripelige tegn som underbygger påstanden om at læren til Scientologys grunnlegger, L. Ron Hubbard, bare brukes som et påskudd for en kommersiell aktivitet.
Den konkluderte det følgende:
Scientology Gemeinde Baden-Württemberg e.V. kan ikke bli berøvet sin juridiske kapasitet fordi den driver ikke en kommersiell virksomhet.5
Den 23. mars 2004 ble Scientology-kirken i Düsseldorf offisielt registrert av distriktsdomstolen i Düsseldorf som en ideell forening.6
I juni 2004 fastslo ankedomstolen i delstaten Hamburg at de diskriminerende handlingene foretatt av Hamburgs myndigheter mot en scientolog var et overgrep mot hennes rett til religionsfrihet som beskyttes av artikkel 4 i den tyske grunnloven. Domstolens avgjørelse representerer en klar bekreftelse av de religiøse rettighetene til medlemmer av Scientology-kirken:
Dermed har det blitt fastslått at den saksøkende part ikke bare fremsetter for seg selv alene en personlig, individuell, religiøs eller filosofisk overbevisning, men deler denne i fellesskap med andre, og oppnår dermed beskyttelsen av artikkel 4 [Religions- eller trosfrihet] i grunnloven. I henhold til artikkel 4, paragraf 1 i den tyske grunnloven er tros- og samvittighetsfrihet samt friheten til å velge religiøs eller filosofisk trosretning ukrenkelig.
Hele omfanget av Scientology-organisasjonens ideer har å gjøre med transcendentalt innhold og Menneskets posisjon og betydning i verden. Hvis denne læren av L. Ron Hubbard vedrørende den udødelige sjelen som bæreren av livsenergi (THETA) og vedrørende THETANEN, og angående dens forhold til det materielle universet betegnet som MEST, og angående sjelens vei gjennom utallige livstider, er antatt som tro, og hvis man har samfølelse med veien til høyere eksistensnivåer (CLEAR og [OPERERENDE] THETAN) som minner en om nivåer av frelse, da kjennetegner dette en filosofisk overbevisning eller en religiøs trosretning.7
Avgjørelsen til Hamburgs ankedomstol ble bekreftet av den høyeste føderale forvaltningsdomstolen i dens presedenssettende avgjørelse i desember 2005:
Den saksøkende part, for sin utøvelse som scientolog, kan gjøre krav på beskyttelsen av religiøse eller filosofiske trosretninger i henhold til artikkel 4, paragraf 1 i den tyske grunnloven. Ankedomstolen [i Hamburg] har antatt riktig at slike erklæringer i læren til Scientology oppfyller kravene til uttrykket tro eller filosofisk trosretning. Den tiltaltes reprimande – som hevdet at dommen som her er under anke var basert på en feilaktig forståelse av disse uttrykkene fordi L. Ron Hubbards lære om verden som et hele og om menneskets opprinnelse og mål manglet elementer i form av transcendente eller immanente forhold – er derfor grunnløs.8
I november 2005 fikk Münchens myndigheter avslag på sitt krav i delstaten Bayerns ankedomstol vedrørende en Scientology-kirke i München. Domstolen fant at kirken arbeider for ideelle formål som ikke er kommersielle av natur:
I henhold til både de gamle og de nye foreningsstatuttene, arbeider den saksøkende part [Scientology-kirken] for et ideelt formål, nemlig spredningen av Scientology-kirkens tro og lære som sin oppgave, på grunnlag av sin trosbekjennelse. Den saksøkende parts generelle virksomhet, basert på foreningens hensikt, viser ingen kommersiell aktivitet, ifølge betydningen av foreningsloven, som ville avvike fra foreningsstatuttene og overskride privilegiet angående underordnede formål.9
Scientology-kirkens fullstendig religiøse formål og aktivitet, uten kommersielle formål eller aktivitet, har blitt grundig gransket og bekreftet av domstoler og administrative enheter i Tyskland og over hele verden.
I februar 2009 avsa Forvaltningsdomstolen i Berlin en skjellsettende dom som bekreftet scientologers rett til religionsfrihet ifølge artikkel 4 i den tyske grunnloven. Domstolen beordret øyeblikkelig fjerning av negativ propaganda mot Scientology som myndighetene i Charlottenburg-distriktet under Berlins byforvaltning hadde plassert foran Scientology-kirken i Berlin. Domstolen hevdet at byen Berlin hadde overtrådt sin plikt til religiøs nøytralitet og sin forpliktelse til å forbli objektiv i religiøse spørsmål. Domstolen dømte også at byens ulovlige handlinger ikke tjente noe berettiget formål.
Konklusjon
Kirken har også dokumentert mer enn 1500 tilfeller av diskriminering mot dens medlemmer i Tyskland og presenterte bevisene til internasjonale menneskerettighetsorganer. Denne informasjonen har vært overbevisende nok til at følgende enkeltpersoner og organisasjoner, blant andre, har konkludert med at et alvorlig problem med religiøs intoleranse overfor minoritetsreligioner fortsetter å bli videreført av noen tjenestemenn i de tyske myndighetene: Det amerikanske utenriksdepartementet, USAs handelsrepresentant, Kommisjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, mange amerikanske kongressmedlemmer, FNs spesialrapportør for religiøs intoleranse, Human Rights Centre of Essex University i England, en ad hoc-komité av britiske lorder og forskere, mange ikke-statlige organisasjoner, fellesreligiøse grupper, menneskerettighetsgrupper og uavhengige forskere.
Tjenestemennene som forårsaker religiøs diskriminering bør akseptere de tallrike tyske juridiske avgjørelsene som anerkjenner at Scientology-kirken og dens medlemmer er berettiget til beskyttelsen av religionsfrihet og trosfrihet gitt i artikkel 4 i den tyske grunnloven.
Fotnoter
- Den tyske føderale forvaltningsdomstolen, sak nr. BVerfG 1 C 18,95, 1997.
- Avgjørelsen i Hamburgs høyesterett, sak nr. 330 O 169/97,1998.
- Forvaltningsdomstolen Stuttgart, sak nr. 16 K 3182/98, 1999.
- Den føderale arbeidsdomstolen, sak nr. 5 AZB 19/01, 2002.
- Ankedomstolen i Baden-Württemberg, sak nr. 1 S 1972/00, 2003.
- Distriktsdomstolen i Düsseldorf, foreningsregister nr. VR 9371, 2004.
- Ankedomstolen i delstaten Hamburg, sak nr. 1 Bf 198/00, 2004.
- Den høyeste føderale forvaltningsdomstolen, sak nr. 7 C 20.04, 2005.
- Ankedomstolen i delstaten Bayern, november 2005.
Tyske domstolsavgjørelser som gir Scientology og scientologer beskyttelse ifølge artikkel 4 i den tyske grunnloven
Avgjørelsene på denne listen fastslår at Scientology-kirken og/eller scientologer skal gis beskyttelse under artikkel 4 i den tyske grunnloven, som beskytter religions- og trosfrihet.
- Scientology Kirche Berlin gegen Stadt Berlin, 27. februar 2009, Forvaltningsdomstolen i Berlin.
- B. gegen Freie und Hansestadt Hamburg, 7. juni 2008, Forvaltningsdomstolen i Hamburg.
- Scientology Kirche Deutschland, Scientology Kirche Hamburg gegen Freie und Hansestadt Hamburg, 7. mars 2008, Den sivile ankedomstolen i Hamburg.
- B. gegen Freie und Hansestadt Hamburg, 19. desember 2007, Ankedomstolen i delstaten Hamburg (som det henvises til i nr. 2 ovenfor på side 5).
- Scientology Kirche Berlin gegen Stadt Berlin, 29. juni 2006, Forvaltningsdomstolen i Berlin.
- B. gegen Freie und Hansestadt Hamburg, 15. juni 2006, Forvaltningsdomstolen i Hamburg.
- K. gegen Freie und Hansestadt Hamburg, 15. desember 2005, Den høyeste føderale forvaltningsdomstolen.
- Winkler gegen Freistaat Bayern, Den høyeste føderale forvaltningsdomstolen, mars 2005.
- Celebrity Centre Scientology Kirche München gegen Regierungsbezirk Oberbayern, 2. november 2005, Ankedomstolen i delstaten Bayern.
- K. gegen Freie und Hansestadt Hamburg, 17. juni 2004, Ankedomstolen i delstaten Hamburg.
- Scientology Kirche Düsseldorf gegen Stadt Düsseldorf, Distriktsdomstolen i Düsseldorf, mars 2004.
- Scientology Kirche Stuttgart gegen Land Baden-Württemberg, 12. desember 2003, Ankedomstolen i delstaten Baden-Württemberg.
- Church of Scientology International gegen Freie und Hansestadt Hamburg, 22. april 2003, Ankedomstolen i delstaten Hamburg.
- Church of Scientology International gegen Stadt München, 26. mars 2003, Forvaltningsdomstolen i München.
- Z. gegen Scientology Kirche Berlin, 26. september 2002, Den høyeste føderale arbeidsdomstol.
- Church of Scientology International gegen Freie und Hansestadt Hamburg, juli 2002, Ankedomstolen i delstaten Hamburg.
- Scientology Mission Ulm gegen Stadt Kempten/Allgäu, 25. november 1996, Forvaltningsdomstolen i Augsburg.
- Scientology Kirche Bayern gegen den Bundesanstalt für Arbeit, 9. januar 2000, Sosialdomstolen i Nürnberg.
- Scientology Kirche Stuttgart gegen Stadt Stuttgart, 17. november 1999, Forvaltningsdomstolen i Stuttgart.
- H. gegen Scientology Kirche Hamburg, 5. januar 1998, Den sivile distriktsdomstolen i Hamburg.
- Scientology Mission Neue Brücke gegen Land Baden-Württemberg, 6. november 1997, Den høyeste føderale forvaltningsdomstolen.
- Stadt Freiburg gegen E., 6. februar 1996, Distriktsdomstolen i Freiburg.
- Scientology Mission Neue Brücke gegen Land Baden-Württemberg, 2. august 1995, Ankedomstolen i delstaten Baden-Württemberg.
- Scientology Kirche Hamburg gegen Freie und Hansestadt Hamburg, 16. februar 1995, Den høyeste føderale forvaltningsdomstolen.
- Scientology Kirche Hamburg gegen Freie und Hansestadt Hamburg, 24. August 1994, Ankedomstolen i delstaten Hamburg.
- S. gegen Scientology Mission Nymphenburg, 30. mars 1993, Den høyeste sivildomstolen i München.
- Scientology Kirche Deutschland gegen Land Baden-Württemberg, 26. august 1992, Forvaltningsdomstolen i Stuttgart.
- G. gegen Scientology Kirche Frankfurt, 27. May 1992, Den høyeste sivildomstolen i Frankfurt.
- Scientologe gegen Zeitungsverlag, juni 1992, Den sivile ankedomstolen i Stuttgart.
- Staatsanwalt mit Kammergericht Berlin gegen Scientology Kirche Berlin, 22. januar 1991.
- Stadt Hannover gegen H., 19. september 1990, Distriktsdomstolen i Hannover.
- Scientology Kirche Frankfurt gegen Stadt Frankfurt, 4. september 1990, Forvaltningsdomstolen i Frankfurt.
- P. gegen Scientology Kirche Frankfurt, 7. juni 1989, Høyere sivildomstol Frankfurt.
- Scientology Kirche Berlin gegen Stadt Berlin, 12. oktober 1988, Forvaltningsdomstolen i Berlin.
- Scientology Kirche Celebrity Centre Hamburg gegen Freie und Hansestadt Hamburg, 17. februar 1988, Høyere sivildomstol i Hamburg.
- Scientology Kirche Frankfurt gegen Stadt Frankfurt, 7. oktober 1987, statsadvokaten med Overdomstolen i Frankfurt.
- Scientology Mission Ulm gegen Land Baden-Württemberg, 3. september 1986, Forvaltningsdomstolen i Sigmaringen.
- Scientology Kirche Deutschland gegen Stadt München, 10. desember 1985, Ankedomstolen i delstaten Bayern.
- Scientology Kirche Hamburg gegen Freie und Hansestadt Hamburg, 14. oktober 1985, Forvaltningsdomstolen i Hamburg.
- Scientology Kirche Deutschland gegen Stadt München, 25. juni 1985, Ankedomstolen i delstaten Bayern.
- Stadt Stuttgart gegen K., 20. mai 1985, Distriktsdomstolen i Stuttgart.
- Stadt Stuttgart gegen M., 30. januar 1985, Distriktsdomstolen i Stuttgart.
- Scientology Kirche Deutschland gegen Stadt München, 25. juli 1984, Forvaltningsdomstolen i München.
- X. gegen Stadt Berlin, 11. februar 1981, Forvaltningsdomstolen i Berlin.
- Scientology Kirche Deutschland gegen Bundesrepublik Deutschland, 25. september 1980, Den føderale høyesterett.
- S. gegen Bundesrepublik Deutschland, 27. august 1980, Forvaltningsdomstolen i Frankfurt.
- X. gegen Bundesrepublik Deutschland, 14. desember 1978, Forvaltningsdomstolen i Darmstadt (og anke av 14. November 1980).
- F. gegen Scientology Kirche Stuttgart, 8. desember 1976, Distriktsdomstolen i Stuttgart.