PROKLAMASJON
om religion, menneskerettigheter og samfunnet

Innledning

Religion er i våre dager gjenstand for mye diskusjon og kritisk granskning. Men på intet tidspunkt har dens siviliserende innflytelse vært viktigere. L. Ron Hubbard, grunnleggeren av Scientology-religionen, fremholdt at religion er det første som skaper samfunnsfølelse. «Når religion ikke har noen innflytelse i et samfunn, eller har sluttet å ha det, er det staten som arver hele byrden av offentlig moral, kriminalitet og intoleranse», skrev han. «Den må da bruke straff og politi. Men dette er mislykket fordi moral, integritet og selvrespekt ikke kan gjennomtvinges med noen særlig suksess, hvis individet ikke allerede har det i seg. Bare gjennom åndelig bevissthet og instruksjon i den åndelige verdien av disse egenskapene, kan de bli virkeliggjort. Det må være mer fornuft og mer følelsesmessig motivasjon til å være moralsk osv., enn trussel om å bli disiplinert av andre.»

Thomas Aquinas holdt hellig doktrine for å være en vitenskap som utgår fra prinsipper som har blitt åpenbart i lyset fra en høyere vitenskap, Guds vitenskap, og at siden både tro og fornuft oppdager sannhet, er en konflikt mellom dem umulig, ettersom de begge har sitt opphav i Gud. Religion og vitenskap bør derfor utfylle hverandre, i stedet for å være i opposisjon, der religion fungerer som en veiledende hånd til å utnytte vår tids enorme vitenskapelige oppdagelser slik at de tjener fred, toleranse og menneskerettigheter til gagn for alle.

Vi lever i en verden hvor mange løsninger som fremsettes for å kurere verdens presserende problemer ignorerer menneskets åndelige natur. Opphøyelsen av den sjelløse psykiateren til en posisjon over den geistlige har ikke gjort noe for å løse disse problemene. Tvert imot, eksploderende intoleranse, epidemisk stoffmisbruk, tiltakende samfunnsonder som analfabetisme, kriminalitet og umoral, så vel som den raske stigningen i terrorisme og internasjonale konflikter viser det fåfengte i å løse disse problemene utelukkende gjennom strengt vitenskapelig løsninger.

Religion og tro har en avgjørende rolle å spille i samfunnet, ikke bare for individet, men for samfunnet som et hele. Scientology-kirken fremholder at en ny bekreftelse av menneskeåndens overhøyhet vil føre til en gjenoppblomstring i vår sivilisasjon. Mot denne bakgrunnen mener vi at overholdelsen av de følgende forskriftene vil danne fundamentet for fremme av religionsfrihet, rettferdighet og fred i verden, og for beskyttelse av menneskerettighetene.

Individuelle rettigheter

1. Hver eneste person, uansett rase, farge, kjønn eller etnisitet, er et åndelig vesen som er respekt verdig og som fortjener å bli behandlet med verdighet.

2. Hver eneste person har, med henblikk på allmennhetens beste, et ansvar for å handle for å forbedre sin familie, sitt lokalsamfunn og hele samfunnet. Som L. Ron Hubbard skrev: «Et vesen er bare så verdifullt som det kan tjene andre.»

3. Hver eneste person har rett til å bestemme sin egen tro og overbevisning. Denne rett omfatter frihet til frivillig å velge å forandre ens religion eller tro. Hverken stater eller religiøse grupper besitter retten til å kontrollere, enten direkte eller indirekte, en persons religiøse overbevisninger. Ei heller kan stater hemme en persons frihet til å assosiere seg med eller forlate religiøse grupper.

4. Hver person har rett til å assosiere seg med andre, å organisere med dem for religiøse formål og å uttrykke, praktisere og offentlig forkynne sine religiøse overbevisninger. Religionsfrihet eller trosfrihet må inkludere retten til å besitte skrifter og tekster angående ens valgte religion, å gjennomføre religiøse seremonier privat og offentlig, og å oppdra ens barn i ens religiøse tradisjon, uten å forstyrre deres egen rett til religions- eller trosfrihet og deres utøvelse av denne rettigheten når de når moden alder.

Ansvar for å beskytte og fremme menneskerettigheter

5. Stater må effektivt beskytte retten til religionsfrihet for alle innbyggere, innbyggergrupper, foreldre og unge samfunnsmedlemmer og sørge for at deres politikk angående religiøse minoriteter er i overensstemmelse med prinsippene for likestilling og ikke-diskriminering både i offentlig og privat sektor. Stater kan ikke tilrive seg ansvaret for individets samvittighet ved å fremme, påtvinge eller sensurere en bestemt tro eller overbevisning eller gjennom diskriminering på grunnlag av religion eller tro. Stater må fostre et klima av toleranse overfor minoritetsreligioner. Hvis det oppstår konflikter mellom en stat og en religion, bør staten engasjere seg i oppriktig dialog med religionen og benytte seg av nasjonale og internasjonale konfliktforebyggende tiltak for å løse slike tvister.

6. Enhver innskrenkning av friheten til å utøve religion eller tro kan bare tillates hvis den a) er foreskrevet ved lov, b) er nødvendig for å beskytte offentlig sikkerhet, orden, helse eller moral, og c) bruker de minst restriktive midler nødvendig for å sikre at den blir innført på en måte som ikke svekker individuelle og kollektive rettigheter til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Stater må ikke misbruke sine lovhåndhevende makter eller reguleringsmyndigheter til å rettferdiggjøre handlinger som direkte eller indirekte krenker religiøse overbevisninger eller praksiser. Forsøk, under dekke av lovhåndhevelse, på å rettsforfølge personer eller grupper for å praktisere sin religion er ensbetydende med kjetterirettssaker som bryter med grunnleggende friheter.

7. Rasisme, fremmedfiendtlighet, kjønnsdiskriminering, etnisk og ideologisk forskjellsbehandling, og alle former for religiøs diskriminering utgjør en svøpe i samfunnet og må fordømmes.

8. Som utførlig beskrevet i Erklæringen om prinsippene for toleranse, utstedt av UNESCO (United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization), har kommunikasjonsmediene en forpliktelse til å avstå fra å spre informasjon som sverter minoriteter, inklusive minoriteters religiøse praksiser og overbevisninger. Toleranse opprettholder menneskerettigheter og pluralisme ved å kreve respekt, aksept og forståelse for det rike mangfoldet i vår verdens religioner, raser, etniske grupper og kulturer. Det er ikke bare en moralsk plikt; det er også et lovfestet krav. Stater må forbli strengt nøytrale i religiøse saker. Staters offentlige informasjons- og utdannelseskampanjer angående minoritetsgrupper må ikke være diskriminerende eller nedsettende, eller være beheftet med ideologisk eller partisk instruksjon av en svertende natur. Mediene bør likeledes spille en konstruktiv rolle og unngå å oppmuntre til fremmedfiendtlighet, rasisme, kjønnsdiskriminering, antisemittisme, ekskludering, marginalisering, nedsettende ytringer og diskriminering rettet mot religiøse og andre minoriteter.

9. Stater må respektere og fremme pluralisme og mangfold, for uten dette er rettferdighet umulig. Personer bør bli behandlet likt uansett farge, rase, religion, kjønn, etnisitet eller andre særpregende egenskaper.

10. Alvorlige episoder med intoleranse og diskriminering forekommer i mange deler av verden til skade for menneskerettigheter og grunnleggende friheter. Stater og organisasjoner i den private sektor bør anvende Verdenserklæringen om menneskerettighetene, FNs erklæring om å avskaffe alle former for intoleranse og diskriminering basert på religion eller tro (1981), FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, Menneskerettighetskomitéens Generell kommentar om artikkel 18 som definerer religion eller tro og forbyr diskriminering mot nye religioner og minoritetsreligioner, og alle andre internasjonale og regionale dokumenter om menneskerettighetene som fremmer en kultur av toleranse og beskytter retten til religionsfrihet og trosfrihet for alle.

Barns rettigheter

11. Alle barns rettigheter må sikres og beskyttes uten diskriminering av noe slag, uavhengig av barnets eller dets foreldres eller vergers rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal, etnisk eller sosial opprinnelse, eiendom, manglende evne, fødsel eller annen status.

12. Utdannelsesinstitusjoner må aktivt og med oppriktighet fremme en kultur med toleranse overfor minoriteter og ulike ideologiske retninger i skolene. De bør påse at religiøse og etniske minoriteter skildres i et gunstig lys i undervisningslitteratur gjennom skapelsen av materialer og kurs som priser pluralisme og mangfold.

Forhold mellom kirke og stat

13. Kirke og stat bør være atskilt. Men religiøse institusjoner og staten bør, uten å pålegge noe trossystem, samarbeide for å løse de sentrale problemene som plager samfunnet. Religiøse organisasjoner har en rett og en plikt til å engasjere seg i velgjørende arbeider som forbedrer og er nyttige for samfunnet.

14. I denne tiden med interkontinentale reiser og øyeblikkelig kommunikasjon til en hvilken som helst del av verden, står vi overfor en fremtid som uavvendelig vil innbefatte multikulturelle samfunn. Forskjellige religiøse og etniske grupper må lære å respektere hverandre og å leve i fred og vennskap. Der det forekommer splid mellom forskjellige deler av samfunnet, bør religiøse organisasjoner stå sammen for å hjelpe med å bygge bro over barrierene og løse konflikten.

Ytringsfrihet og åpenhet i forvaltningen

15. Menings- og ytringsfrihet utgjør kjernen i demokrati. Enhver har rett til å hevde meninger uten innblanding og rett til ytringsfrihet, som omfatter frihet til å oppdage, motta og spre informasjon og ideer av alle slag, uten hensyn til landegrenser, enten muntlig eller gjennom ethvert medium av hans eller hennes eget valg. Ingen må utsettes for noen form for restriksjon, ulempe eller sanksjon på grunn av hans eller hennes uttrykk, meninger eller tro.

16. Stater bør overholde Johannesburg-prinsippene for nasjonal sikkerhet, ytringsfrihet og tilgang til informasjon. Offentlige institusjoner bør være lett tilgjengelige for innbyggerne. Åpenhet i forvaltningen er et botemiddel for overdrevent hemmelighold og en skanse mot korrupsjon. Betraktninger om nasjonal sikkerhet må ikke misbrukes som en unnskyldning for å nekte borgere muligheten til å få tilgang til og saumfare handlingene til sine styresmakter.

17. Rettssikkerhet, rimelighet og rettferdighet blir undergravd av falsk informasjon og hatpropaganda angående minoritetsgrupper og deres medlemmer. Stater bør bestrebe seg på utelukkende å beholde nøyaktig, nøytral og nødvendig informasjon om enkeltpersoner og organisasjoner. Hver eneste person bør ha rimelig adgang til den informasjonen som myndighetene har om dem. Når denne informasjonen finnes å være falsk, skal enhver person ha retten til å sørge for at den blir korrigert.

Frihet fra umenneskelig behandling

18. Intet menneske skal henrettes. Stater bør avskaffe dødsstraff. Én uskyldig person feilaktig henrettet er én for mange.

19. Intet menneske skal under noen omstendigheter tvinges til å få elektrosjokk, psykokirurgi eller til å medisineres med bevissthetsendrende medikamenter. Stater bør kriminalisere slike overgrep.

Demokrati og fred

20. Totalitære regimer er uakseptable fordi de systematisk fornekter menneskerettighetene og søker å undertrykke fundamentale friheter. Mellomstatlige organisasjoner, demokratiske stater, religiøse organisasjoner og menneskerettighets­organisasjoner bør arbeide med personer og organisasjoner i disse landene for å kjempe for en fredelig gjenopprettelse av demokratiske prinsipper og verdier i totalitære stater.

21. Krig er ikke en løsning. I denne atomalderen kan vi ganske enkelt ikke tillate at væpnet konflikt brukes til å løse nasjonale eller internasjonale tvister. Konfliktløsning gjennom behørig konstituerte og anerkjente institusjoner, diplomati og dialog er langt overlegne metoder til å løse konflikter som nærmer seg krig, og bør være de primære verktøyene som brukes av De forente nasjoner og det internasjonale samfunnet til å unngå væpnet konflikt. Religioner må arbeide sammen i harmoni for å fremme dialog, fred og toleranse og derved skape forhold av tillit og forståelse som gjør det mulig å løse uoverensstemmelser som historisk sett har fostret krig og hat.

22. Demokrati er den beste styreformen som er blitt utformet. Den gjør tyranni ulovlig, og den henviser styresmaktene til å tjene gruppen, fremfor at gruppen skal tjene styresmaktene. Innbyggere bør oppfordres til å delta i samfunnets anliggender og engasjere seg i styringsprosessen ved å stemme og inngi petisjoner til myndighetene om reformer og restitusjon for urett. Det virkelige kvalitets­kjennetegnet på et demokrati manifesteres av i hvilken utstrekning en regjering frembyr fulle og like rettigheter til minoriteter.

Proklamert og utstedt på denne dagen,

den 17. september 2003, i anledning av innvielsen av Den internasjonale
Scientology-kirkens europeiske kontor for offentlige affærer og menneskerettigheter, Rue de la Loi 91, Brussel.