Aksiom 1

Livet er grunnleggende sett en Statikk.

Definisjon: En Livsstatikk har ingen masse, ingen bevegelse, ingen bølgelengde, ingen lokalisering i rom eller i tid. Den har evnen til å postulere og oppfatte.

Aksiom 2

Statikken er i stand til å ha betraktninger, postulater og meninger.

Aksiom 3

Rom, energi, gjenstander, form og tid er resultatet av betraktninger som Statikken har gjort og/eller sagt seg enig i eller ikke, og oppfattes utelukkende fordi Statikken anser at den kan oppfatte dem.

Aksiom 4

Rom er et dimensjonssynspunkt.

Aksiom 5

Energi består av postulerte partikler i rom.

Aksiom 6

Gjenstander består av grupperte partikler og dessuten solide masser.

Aksiom 7

Tid er grunnleggende sett et postulat om at rom og partikler vil vedvare.

Aksiom 8

Tilsynelatenheten av tid er partiklers endring av posisjon i rom.

Aksiom 9

Endring er den primære manifestasjonen av tid.

Aksiom 10

Det høyeste formålet i dette Universet er skapingen av en effekt.

Aksiom 11

Betraktningene som resulterer i eksistenstilstander, er firfoldige:

a. As-isness er tilstanden av øyeblikkelig skaping uten vedvarenhet, og er eksistenstilstanden som eksisterer i skapelsesøyeblikket og ødeleggelsesøyeblikket. Den er forskjellig fra andre betraktninger ved at den ikke inneholder overlevelse.

b. Alter-isness er betraktningen som innfører forandring, og derfor tid og vedvarenhet, i en As-isness for å oppnå vedvarenhet.

c. Isness er en tilsynelatenhet av eksistens, frembrakt ved den vedvarende endringen av en As-isness. Når det er oppnådd enighet om dette, kalles det Realitet.

d. Not-isness er anstrengelsen for å håndtere Isness ved å redusere dens tilstand gjennom bruk av kraft. Det er en tilsynelatenhet, og kan ikke fullt ut beseire en Isness.

Aksiom 12

Den primære tilstanden i ethvert univers er at to rom, energier eller gjenstander ikke må oppta det samme rommet. Når denne forutsetningen blir brutt (perfekt duplikat), blir tilsynelatenheten av ethvert univers eller en hvilken som helst del av det opphevet.

Aksiom 13

Handlingssyklusen i det fysiske universet er Skaping, Overlevelse, Ødeleggelse.

Aksiom 14

Overlevelse oppnås ved Alter-isness og Not-isness, hvormed man får vedvarenheten kjent som tid.

Aksiom 15

Skaping oppnås gjennom postuleringen av en As-isness.

Aksiom 16

Fullstendig ødeleggelse oppnås gjennom postuleringen av As-isnessen til enhver eksistens og delene av denne.

Aksiom 17

Etter å ha postulert As-isness praktiserer Statikken Alter-isness, og oppnår dermed tilsynelatenheten av Isness, og skaffer seg på denne måten Realitet.

Aksiom 18

Når den praktiserer Not-isness, frembringer Statikken vedvarenheten av uønskede eksistenser, og frembringer dermed uvirkelighet, som inkluderer glemsomhet, bevisstløshet og andre uønskede tilstander.

Aksiom 19

Det å få Statikken til å se enhver tilstand som den er, minsker verdien av den tilstanden.

Aksiom 20

Det å få Statikken til å skape et perfekt duplikat, forårsaker at enhver eksistens eller del av den forsvinner.

Et perfekt duplikat er en ytterligere skaping av gjenstanden, dens energi og rom, i dens eget rom, i dens egen tid, ved å bruke dens egen energi. Dette bryter med forutsetningen om at to gjenstander ikke må oppta det samme rommet, og forårsaker at gjenstanden forsvinner.

Aksiom 21

Forståelse er sammensatt av Affinitet, Realitet og Kommunikasjon.

Aksiom 22

Praktiseringen av Not-isness reduserer Forståelse.

Aksiom 23

Statikken har evnen til total Knowingness. Total Knowingness ville bestå av total ARC.

Aksiom 24

Total ARC ville føre til at alle mekaniske eksistenstilstander forsvant.

Aksiom 25

Affinitet er en skala over holdninger, som gjennom innsettingen av avstand og energi synker ned fra sameksistensen av Statikk, til å skape identitet, ned til stor nærhet, men mysterium.

Gjennom praktiseringen av Isness (Beingness) og Not-isness (nekting av å Være) utvikler individuering seg fra Knowingnessen ved fullstendig identifisering, ned gjennom innføringen av mer og mer avstand og mindre og mindre duplisering, gjennom Det å se, Det å vise emosjon, Det å anstrenge seg, Det å tenke, Det å symbolisere, Det å spise, Det å ha sex, og så videre til Not-knowingness (Mysterium). Inntil punktet Mysterium blir nådd, er noe kommunikasjon mulig, men selv på Mysterium fortsetter et forsøk på å kommunisere. Her har vi for et individs del en gradvis svikt i troen på at man kan anta en fullstendig Affinitet, ned til overbevisningen om at alt er et fullstendig Mysterium. Ethvert individ befinner seg et eller annet sted på denne Vite til mysterium-skalaen. Det opprinnelige Kartet til evaluering av mennesker var Emosjonsdelen av denne skalaen.

Aksiom 26

Realitet er tilsynelatenheten av eksistens, som det er enighet om.

Aksiom 27

Individuelt kan det eksistere en Faktiskhet for en, men når andre blir enige i den, kan den så sies å være en Realitet.

Anatomien i Realitet er inneholdt i Isness, som er sammensatt av As-isness og Alter-isness. Isness er en tilsynelatenhet, det er ikke en Faktiskhet. Faktiskheten er As-isness endret for å oppnå en vedvarenhet.

Uvirkelighet er konsekvensen og tilsynelatenheten av praktiseringen av Not-isness.

Aksiom 28

Kommunikasjon er betraktningen og handlingen å drive en impuls eller en partikkel fra kildepunkt over en avstand til mottakspunkt, med den intensjonen å skape en duplisering og forståelse ved mottakspunktet av det som strømmet ut fra kildepunktet.

Formelen for Kommunikasjon er: Årsak, Avstand, Effekt, med Intensjon, Oppmerksomhet og Duplisering med Forståelse.

Bestanddelene i Kommunikasjon er Betraktning, Intensjon, Oppmerksomhet, Årsak, Kildepunkt, Avstand, Effekt, Mottakspunkt, Duplisering, Forståelse, Hastigheten til impulsen eller partikkelen, Ingentinghet eller Noentinghet. En ikke-Kommunikasjon består av Barrierer. Barrierer består av Rom, Innskutte ting (så som vegger og skjermer av partikler i rask bevegelse) og Tid. En kommunikasjon trenger per definisjon ikke å være toveis. Når en kommunikasjon blir returnert, blir Formelen gjentatt, og nå blir Mottakspunktet et Kildepunkt og det tidligere Kildepunktet et Mottakspunkt.

Aksiom 29

For å få en As-isness til å vedvare, må man tilskrive skapingen et annet opphav enn en selv. Ellers ville det at man ser på den, forårsake at den forsvinner.

Ethvert rom, enhver energi, enhver form, enhver gjenstand, ethvert individ eller enhver tilstand i det fysiske universet kan bare eksistere når det har skjedd en endring i den opprinnelige As-isnessen, slik at det hindrer et tilfeldig blikk i å få den til å forsvinne. Med andre ord må enhver ting som vedvarer inneholde en «løgn», slik at den opprinnelige betraktningen ikke blir fullstendig duplisert.

Aksiom 30

Den generelle regelen i auditering er at enhver ting som er uønsket og likevel vedvarer, må bli sett grundig på, og i det øyeblikket vil den forsvinne.

Om den bare delvis blir sett på, vil i det minste dens intensitet avta.

Aksiom 31

Godhet og Ondskap, Skjønnhet og Stygghet er alt sammen betraktninger, og har ingen annen basis enn mening.

Aksiom 32

Enhver ting som ikke blir direkte observert, har en tendens til å vedvare.

Aksiom 33

Enhver As-isness som endres ved Not-isness (ved hjelp av kraft), har en tendens til å vedvare.

Aksiom 34

Enhver Isness har, når den endres med kraft, en tendens til å vedvare.

Aksiom 35

Den endelige sannheten er en Statikk.

En Statikk har ingen masse, mening, mobilitet, ingen bølgelengde, ingen tid, ingen lokalisering i rom, intet rom.

Dette har det tekniske navnet «Grunnleggende sannhet».

Aksiom 36

En løgn er et andre postulat, utsagn eller tilstand, utformet for å skjule et primært postulat som tillates å forbli.

Eksempler:

Verken sannhet eller en løgn er en bevegelse eller endring av en partikkel fra en posisjon til en annen.

En løgn er et utsagn om at en partikkel som har beveget seg, ikke har beveget seg, eller et utsagn om at en partikkel som ikke har beveget seg, beveget seg.

Den grunnleggende løgnen er at en betraktning som ble gjort, ikke ble gjort, eller at den var annerledes.

Aksiom 37

Når en primær betraktning blir endret, men fortsatt eksisterer, oppnås vedvarenhet for den endrende betraktningen.

All vedvarenhet er avhengig av Den grunnleggende sannheten, men det er den endrende betraktningen som vedvarer, for Den grunnleggende sannheten har verken vedvarenhet eller ikke-vedvarenhet.

Aksiom 38

1: Dumhet er ukjentheten ved betraktning.

2: Mekanisk definisjon: Dumhet er ukjentheten ved tid, sted, form og hendelse.

1: Sannhet er den eksakte betraktningen.

2: Sannhet er den eksakte tiden, stedet, formen og hendelsen.

Således ser vi at å mislykkes i å finne Sannhet, forårsaker dumhet.

Således ser vi at å finne Sannhet, ville forårsake en As-isness, noe som faktiske eksperimenter viser.

Således ser vi at en Endelig sannhet ikke ville ha noen tid, sted, form eller hendelse.

Således oppfatter vi da at vi kan oppnå en vedvarenhet bare når vi skjuler en sannhet.

Å lyve er en endring av tid, sted, hendelse eller form.

Å lyve blir Alter-isness, blir dumhet.

(Svartheten i caser er en akkumulering av casens egne eller en annens løgner.)

Alt som vedvarer, må unngå As-isness. Således må alt, for å vedvare, inneholde en løgn.

Aksiom 39

Liv fremsetter problemer for selv å løse dem.

Aksiom 40

Ethvert problem må, for å være et problem, inneholde en løgn. Hvis det var sannhet, ville det forsvinne.

Et «uløselig problem» ville ha den største vedvarenheten. Det ville også inneholde det største antallet endrede fakta.

For å lage et problem må man innføre Alter-isness.

Aksiom 41

Det som Alter-isness innføres i, blir et problem.

Aksiom 42

Mest (Materie, Energi, Rom og Tid) vedvarer fordi det er et problem.

Det er et problem fordi det inneholder Alter-isness.

Aksiom 43

Tid er den primære kilden til usannhet.

Tid angir usannheten i fortløpende betraktninger.

Aksiom 44

Theta (Statikken) har ingen lokalisering i Materie, Energi, Rom eller Tid. Den er i stand til å ha betraktninger.

Aksiom 45

Theta kan betrakte seg selv som å være plassert, og blir i samme øyeblikk plassert, og i den grad et problem.

Aksiom 46

Theta kan bli et problem gjennom sine betraktninger, men blir da Mest.

Et problem er til en viss grad Mest. Mest er et problem.

Aksiom 47

Theta kan løse problemer.

Aksiom 48

Livet er et spill hvor Theta som Statikken løser Thetas problemer som Mest.

Aksiom 49

For å løse et hvilket som helst problem, er det bare nødvendig å bli theta, løseren, fremfor theta, problemet.

Aksiom 50

Theta som Mest må inneholde betraktninger som er løgner.

Aksiom 51

Postulater og levende kommunikasjon som ikke er Mest og som er overordnet Mest, kan oppnå forandring i Mest uten å frembringe en vedvarenhet av Mest. Slik kan auditering foregå.

Aksiom 52

Mest vedvarer og blir fastere i den grad det ikke blir gitt liv.

Aksiom 53

Et stabilt datum er nødvendig for samordning av data.

Aksiom 54

En toleranse for forvirring, og et Stabilt datum det er enighet om, og som dataene i en forvirring kan samordnes etter, er nødvendige samtidig for en fornuftig reaksjon på de åtte dynamikkene. Dette definerer mental sunnhet.

Aksiom 55

Handlingssyklusen er en betraktning. Skape, Overleve, Ødelegge, Handlingssyklusen som er akseptert av GE-en, er bare en betraktning som kan endres av at thetanen lager en ny betraktning eller andre typer handlingssykluser.

Aksiom 56

Theta bringer orden i kaos.

Korollar: Kaos bringer uorden i theta.

Aksiom 57

Orden manifesterer seg når Kommunikasjon, Kontroll og Havingness er tilgjengelig for theta.

Definisjoner:

Kommunikasjon: utvekslingen av ideer gjennom rom.

Kontroll: positiv postulering, som er intensjon, og det å utføre denne.

Havingness: det som tillater opplevelsen av masse og trykk.

Aksiom 58

Intelligens og dømmekraft måles ved evnen til å evaluere relative viktigheter.

Korollar: Evnen til å evaluere viktigheter og uviktigheter er logikkens høyeste evne.

Korollar: Identifisering er en ensartet tildeling av viktighet.

Korollar: Identifisering er den manglende evnen til å evaluere forskjeller i tid, lokalisering, form, sammensetning eller viktighet.

Det ovenstående er et sammendrag av tilstander av væren som kan brukes til å skape, få til å vedvare eller ødelegge.

ETTER Å HA SAGT SEG ENIG I MEKANIKKEN OG VED Å BEHOLDE ENIGHETENE, KAN THETANEN LIKEVEL LAGE UTALLIGE POSTULATER SOM, GJENNOM SINE MOTSIGELSER OG SIN KOMPLEKSITET, SKAPER, FORÅRSAKER VARIGHET AV OG ØDELEGGER MENNESKELIG ATFERD.