Hvordan å Holde Seg Frisk | Ressurssenter for forebygging

FORORD

Dr. J. Gordon Melton, direktør
Instituttet for
studiet av amerikansk religion

Religiøs pluralisme er det religiøse livets store faktum når det tjuende århundret nærmer seg slutten. Pluralisme dukket opp i det nittende århundret, og har i det nåværende århundret utviklet seg til en viktig del av den overordnede agendaen for menneskers rettigheter og friheter. I ethvert gitt samfunn er religionsfriheten en av de beste indikatorene på den generelle tilstanden til friheten til menneskene.

Atskillelsen av religiøse strukturer fra statlig kontroll og favorisering har gitt adgang til vekst i det religiøse mangfoldet. Dette mangfoldet har i sin tur frambrakt den sekulære staten, som kan skape rettssikkerhet samtidig som den kan fungere som en meklende makt og tillate ulike religiøse grupper å eksistere side ved side som naboer. I et åpent samfunn kan religiøse forskjeller være grunnlaget for intim dialog, økt verdsettelse av ens eget åndelige liv og forståelse av menneskets mangfoldige tilværelse, i stedet for en unnskyldning for fiendtlighet eller en agenda full av misforståelse og irrasjonelt hat.

I takt med at kommunikasjon og transport har bedret seg i det tjuende århundret, har pluralismens vekst akselerert. I det forrige århundret introduserte den kristne bevegelsen de fleste formene for kristendom i de tradisjonelle religiøse kulturene i Afrika, Asia og Midtøsten. Siden andre verdenskrig har en massiv folkevandring til Vesten brakt hver eneste tenkelige form for østlig religion inn i Europa og Nord-Amerika. Samtidig har telefonen, fjernsynet og datamaskinen ført erfaringsvisdommen fra hver enkelt kultur (inkludert deres åndelige ressurser) inn i hjemmene til folk verden over. I dag er alle moderne urbane sentrum, unntatt de få gjenværende stedene hvor lover som forbyr religionsfrihet håndheves, fra London til Nairobi og fra Tokyo til Rio de Janeiro, hjem for betydelige minoritetsgrupper av verdens religioner.

Økningen i religiøs pluralisme har i seg selv tvunget oss til å revidere mye av det vi har trodd om religionens sosiale rolle, spesielt dens antatte nødvendige funksjon som et bindemiddel som holder en nasjons folk sammen. Nasjoner kan like så lett bli holdt sammen av et felles ønske om frihet og det gode livet det medfører, som ethvert behov for likhet i kultur og tro. Vi har nå sett nasjoner som absolutt er i stand til å eksistere i sekulære og flerreligiøse omgivelser, og vi har sett den sosiale splittelsen som kan oppstå når regjeringer prøver å tvinge en religiøs ensartethet på folk som har utviklet høye forventinger om personlig frihet.

Samtidig har våre holdninger om nye religioner, hovedsakelig utviklet fra et perspektiv om forpliktelse til de eldre religiøse samfunnene, måtte gjennomgå en markant forandring, spesielt fordi vestlige religiøse institusjoner har stått overfor en alvorlig nedgang i publikums tillit og troskap. For en generasjon siden så vi på de eldre religionene som forråd av bestandige sannheter som skulle gå fra generasjon til generasjon, mens nye religioner ble sett på som kortvarige affærer. De sistnevnte ble avfeid som små, overfladiske personkulter, bygd rundt karismatiske personer og var dømt til å dø med grunnleggerens bortgang. Etter hvert som nye religioner, fra bahá’i-troen til Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige, har dukket opp og ikke bare overlevd sin grunnlegger, men har gått videre til å bli internasjonale religiøse samfunn med millioner av følgere, har vi, som en del av alle folkeslags naturlig pågående sosiale liv, sett impulsen til å fremprodusere nyskapende religiøse former. Folk fremviser hele tiden nye former for fromhet, gjenoppliver og gir nytt liv til glemte strukturer, utvikler personlige varianter av åndelighet og stifter nye religiøse organisasjoner. Mange av disse formene blir etablert som lokale varianter innenfor større religiøse samfunn, revitaliseringsbevegelser, til dels usynlige private uttrykk for felles ritualer og ytterligere konkurrerende trosretninger og religiøse grupper.

I den følgende artikkelen gir Bryan Wilson, den anerkjente dekanusen for studiet av nye religioner, en klar og konsis oversikt over utviklingen av et tolerant samfunn og naturen til det religiøse mangfoldet som har oppstått samtidig. I vesten har økningen av et teologisk mangfold blitt ledsaget av en revurdering (og forkasting) av visse påstander om unikhet som tidligere ble forfektet av det kristne samfunnet, en prosess som hovedsakelig har vært diktert av den økende forståelsen av verdens religioner. Innen kristendommen har generasjoner av teologisk strid skapt flere tusen trosretninger og et tilsynelatende endeløst sett av varianter i teologi, organisatoriske former, kirkeliv, tilbedelse og etisk engasjement. Når vi sammenligner kristendommen med andre religiøse samfunn, ser vi fort at forskjellene mellom teologier og ritualstiler innen kristendommen er nesten like store som forskjellene mellom kristen tankegang og tilbedelse og de i andre trossamfunn.

Dessuten er en hovedutfordring for religiøs toleranse, som påpekt av Wilson og verifisert av en generasjon med domstolskriterier, en utvidelse av vår forståelse av fenomenene og samfunnene vi med rette kan liste opp under begrepet «religion». Få ville i dag bortvise hindu- og buddhistgrupper til ytterlighetens mørke. Noen av religionene som nylig har dukket opp, har vært nødt til å kjempe for retten til å eksistere som religioner. Nyere ikke-teistiske og menneskesentrerte trosretninger illustrerer i stor grad at religion kan eksistere, og faktisk eksisterer, selv uten noen anerkjennelse av en guddom eller åpenbart sannhet.

Til slutt hevder Wilson underforstått også at vår uvitenhet om mangfoldet som sannsynligvis allerede eksisterer i vårt nabolag, i seg selv er en stor barriere mot spredningen av toleranse og utbredelsen av religiøs frihet. Vi har en tendens til å anerkjenne det kjente, og til å finne grunner til å snakke nedsettende om dem som følger praksiser vi synes er annerledes og har en indre logikk vi ikke fatter. Vi finner det lettere å gjøre narr av en annens religiøse liv enn å bruke energi på å finne ting man kan være enig med og verdsette.

Derfor tilbyr Instituttet for studiet av amerikansk religion dette essayet som et innledende orienteringskart for den verden av religiøse uttrykk som omgir hver og en av oss. Det gir noen veldig nødvendige og udømmende midler vi kan bruke til å begynne å forstå de ulike religiøse gruppene og åndelige samfunnenes natur, selv de som ikke er nevnt eller diskutert med navn i essayet, om det er gamle, etablerte kirker eller moderne, nye trosretninger.

J. Gordon Melton
Instituttet for studiet av amerikansk religion
mai 1995

Instituttet for studiet av amerikansk religion ble grunnlagt i 1969 som en forskningsinstitusjon med fokus på religiøse grupper og organisasjoner i Nord-Amerika. I 1990-årene har det, fordi det har blitt en viss konsensus om samordningen av vår viten om nye religioner, utvidet sitt interesseområde til Europa, Afrika og Asia. Det støtter Den amerikanske religionssamlingen i Davidson-biblioteket ved University of California-Santa Barbara, og utgir en rekke referansebøker og vitenskapelige monografier om ulike religiøse grupper og fenomener.

I. Menneskerettigheter og religionsfrihet
LAST NED HVITBOKEN