RELIGIØS TOLERANSE
og RELIGIØST MANGFOLD

Hinduisme er en annen religion som, i sitt ekstreme mangfold, ikke klarer å møte det monoteistiske kriteriet for religion man finner i ulike vestlige land. I sin klassiske form kan hinduisme beskrives som en form for ikke-dualistisk panteisme, der brahman er den absolutte, men upersonlige guddommelighet eller ånd som er dypt rotfestet i all eksistens. Brahman forstås som hinsides godt og ondt. Han presenteres ikke så mye som en skaper som en gjennomgripende kraft som alle ting kommer fra og som alle ting vender tilbake til. Ikke bare er han allestedsnærværende i alle ting, men han er alle ting. Den befridde sjelen blir ett med ham og innser at intet annet eksisterer. Denne formen for guddommelighet ligger imidlertid langt fra oppfatningen av Gud slik den finnes i kristen monoteisme. Videre blir den funnet sammen med andre fremstillinger av flertallige guddommer som, ved å forandre seg og forvandle seg fra en til en annen, representerer de polyteistiske aspektene av hinduisme. Med toleransen i hinduismen for erklæringer og påstander, som i henhold til vestlig logikk internt er motstridende, ville det være umulig å stadfeste at hinduisme spesifikt er panteistisk eller polyteistisk: Den er klart begge. Ingen av aspektene består testen på et monoteistisk system som postulerer en skaper-gud, en dualistisk kosmologi og behovet for en tydelig tilbedelse av den guden, som antatt av de forutinntatte oppfatningene om hva en religion er, fremsatt av de som bare er bevandret i de jødisk-kristne-islamske tradisjonene.