XIXa. Mangfold blant religioner: Et moderne eksempel

Mangfoldet i oppfatninger om guddommelighet, tilbedelse, frelse og andre religiøse aspekter blir enda tydeligere når det utvides fra de store, eldgamle religiøse tradisjonene til moderne religioner. Ikke bare finnes det veldig mange nye religioner, de er også veldig forskjellige fra hverandre. Noen hentes fra kristne tradisjoner, noen har orientalsk opprinnelse, andre prøver å blåse nytt liv i mystiske tradisjoner, og noen velger den spiritualistiske metafysikken i «New Age»-læren. For den foreliggende oppgavens formål, rett og slett for å understreke spennvidden i uttrykkene for religiøsitet, kan vi drøfte én bestemt ny religion som er forskjellig fra alle disse – Scientology. Scientology ser på noen måter ut til å være ganske lik buddhismen, jainismen og sankhya-tradisjonen i hinduismen, men forutsetningen for dens dens soteriologi er praktiske og systematiske terapeutiske teknikker. Den tilbyr tilhengere en gradvis vei til åndelig opplysning. Den hevder å befri tilhengere fra de uheldige virkningene av tidligere traumer, enten de er opplevd i det nåværende eller i tidligere liv. Den er fri for dogmer, og selv om Scientology i abstrakte begreper, som «den åttende dynamikken», anerkjenner et høyeste vesen, gjør den ikke forsøk på å beskrive dets egenskaper. Det vesenet er heller ikke gjenstand for bønn eller andakt. Det forfektes at mennesket er et åndelig vesen, en thetan, som inntar fysiske menneskekropper i påfølgende liv. Selv om den ikke er del av det fysiske universet, fremstilles det at thetanen har blitt viklet sammen med det og i den prosessen skaffet seg et reaktivt sinn. Dette sinnet reagerer irrasjonelt og emosjonelt på alt som minner om smertefulle og traumatiske opplevelser. Redningen er prosessen som det reaktive sinnet reduseres og til slutt elimineres med, som så gjør personen i stand til å leve opp til sitt fulle potensial. Så, mens det i den buddhistiske karma-ordningen sies at bortglemte tidligere gjerninger fullstendig bestemmer det nåværende livets opplevelser, sies teknikkene i Scientology å sette personen i stand til å gjenkalle, konfrontere og overvinne de ødeleggende virkningene av fortidens uheldige hendelser. Det endelige målet for thetanen er å eksistere utenfor det fysiske riket, og slik utenfor kroppen – en tilstand som har paralleller med den kristne oppfatningen om den frelste sjelen, skjønt tilstanden oppnås ved hjelp av svært ulike prosedyrer og er uttrykt gjennom svært ulike begreper.

Scientology ser på noen måter ut til å være ganske lik buddhismen, jainismen og sankhya-tradisjonen i hinduismen, men forutsetningen for dens dens soteriologi er praktiske og systematiske terapeutiske teknikker. Den tilbyr tilhengere en gradvis vei til åndelig opplysning.

Scientology skiller seg radikalt fra både kristne og buddhistiske soteriologiske ordninger, i og med at den hevder å standardisere og gi rasjonelle forklaringer på teknikkene som fører til frelse. Den anvender moderne tekniske metoder med åndelige formål i forsøket på å innføre sikkerhet og et pragmatisk rettferdiggjort system i åndelig utøvelse. Scientology ble til i en periode der den sekulære verden ble mer og mer dominert av vitenskap, og den forpliktet seg også til ideen at mennesket måtte tenke rasjonelt og kontrollere sine foruroligende emosjoner for å oppnå åndelig opplysning og frelse. Den representerer et viktig aspekt i samtidens mangfold av religiøse uttrykk i vår pluralistiske religiøse kultur.

XX. Mangfold innenfor religiøse tradisjoner
LAST NED HVITBOKEN