Hvordan å Holde Seg Frisk | Ressurssenter for forebygging

IV. Scientology-lærens religiøse natur

Hvis Scientology sammenlignes med sekulære organisasjoner, blir den religiøse naturen hos noen av dens overbevisninger straks tydelig, selv om den ennå ikke har utviklet en kompleks teologi. Det er helt forskjellig fra politiske samfunn, som ikke har noen særlig interesse i udødelige sjeler. På samme måte skiller den seg fra sosiale klubber, så som Odd Fellows eller Loyal United Order of Anglo-Saxons. Den er mer i slekt med frimureriet, som har tro på Gud, den guddommelige arkitekt, og på åndelige vesener. Men frimurere har ofte sagt at organisasjonen deres ikke er en religion. I mye av Europa, i det minste inntil nylig, var frimureriet sterkt antigeistlig, en slags irreligiøs religion. Men i Storbritannia og De forente stater har frimurerne ofte også blitt medlemmer av etablerte kirker og har ønsket å vise at de ikke følger en rivaliserende religion, men heller en moralsk kodeks og en støtte av sann religion.

Ytterligere kortfattet henvisning kan gjøres til oldtidens og de moderne religiøse bevegelsene. Indias jainister tror på mange sjeler, men ikke på Gud. Likevel regnes jainismen som en religion. Buddhistene tror verken på en høyere Gud eller på en sjel som kan beskrives, skjønt det finnes forskjeller mellom teori og praksis, men de er en av verdens største og mest misjonerende religioner. Mange hindutenkere innen Vedanta er ikke-dualister, tror at menneske og guddom er ett, siden den individuelle sjel er den universelle sjel. Dette er ikke gud i kristen eller vestlig rettslig forstand, men likevel er hinduisme en hovedreligion. I moderne tider har indisk Neo Vedanta hatt vid innflytelse i Europa og Amerika, for dens lære har skilt seg både fra de rigide dogmene i de fleste vestlige religioner og også fra materialismen i mye av moderne vitenskap.

Grunnleggerens og Scientologys mål erklærer at formålet er å frigjøre mennesket fra slaveriet som «søkte å redusere det til tilstanden celler, hjerne og kropp, en ’vitenskapelig’ løgn som har forårsaket usigelig skade på mennesket og, med mindre det korrigeres, til slutt vil resultere i total utslettelse».

Scientology ser ut til, fra starten av og som en grunnleggende doktrine, å ha lagt seg til en åndelig innstilling til livet. Grunnleggerens og Scientologys mål erklærer at formålet er å frigjøre mennesket fra slaveriet som «søkte å redusere det til tilstanden celler, hjerne og kropp, en ’vitenskapelig’ løgn som har forårsaket usigelig skade på mennesket og, med mindre det korrigeres, til slutt vil resultere i total utslettelse».

Og videre, «at mennesket først og fremst er en ånd, udødelig og grunnleggende sett uforgjengelig».

V. Konklusjon
LAST NED HVITBOKEN