Guds plass i Scientology-troen ser ikke ut til å være dominant, slik den er i kristendommen, jødedommen og islam, men den er klart til stede. I boken Scientology-religionen definerer kapittelet om doktrine og praksis dens oppgave som «å hjelpe den enkelte med å bli bevisst om seg selv som et udødelig vesen, og å hjelpe ham selv med å nå frem til og oppnå de grunnleggende sannhetene angående seg selv, sitt forhold til andre ... og Det høyeste vesen». Her, og i form av vanlig forrettelse, erklæres det at «vi ønsker å slette hans synd, slik at han kan være god nok til å gjenkjenne Gud», og «Menneskets beste bevis på Gud er den guden han finner i seg selv». Det erkjennes at undervisning om Gud i ens indre og reinkarnasjon knytter Scientology til Østens og indiske former for religiøs tenkning. Slik erklærer den målet «individuell frelse i harmoni med andre livsformer, det fysiske univers og, i siste instans, Det høyeste vesen. Det er i denne Østens tradisjon at vi finner Scientologys bakgrunn».
Gud snakkes om som Den åttende dynamikken, det høyeste nivået av realitet man når frem til når Den sjuende dynamikken, det åndelige universet, er «nådd i sin helhet». Gud og det åndelige univers blir også «klassifisert som theta-universet», og theta eller thetan beskrives som «ånd» og «selve personen».
Gud snakkes om som Den åttende dynamikken, det høyeste nivået av realitet man når frem til når Den sjuende dynamikken, det åndelige universet, er «nådd i sin helhet». Gud og det åndelige univers blir også «klassifisert som theta-universet», og theta eller thetan beskrives som «ånd» og «selve personen». Det er en konstant insistering på mennesket som et åndelig vesen og avvisning av materialistiske forklaringer på menneskelig opprinnelse. Mennesket er udødelig, det har levd utallige liv og det kan stige opp til Gud. Dette er riktignok likt noen indiske religiøse trosretninger, og det er viktig i påstanden om at Scientology er en religion.
