Hvordan å Holde Seg Frisk | Ressurssenter for forebygging

Scientology som en ny religion

Med redegjørelsen om de fem ovenstående kategoriene i mente, vil vi nå forsøke å betrakte Scientologykirkens rolle og plassering i den raskt voksende mengden av de bevegelser som kalles «nye religioner», hovedsakelig med hensyn til dens lære, praksiser og organisasjoner. Det avgjørende spørsmålet er igjen som følger: Er Scientology en «religion» eller ikke? Denne rapporten kunne sammenlignes med en annen undersøkelse av Bryan R. Wilson, en britisk religionssosiolog som har studert Scientology i de følgende dimensjonene for religion i alminnelighet:

a. Trossetninger, praksiser, forhold og institusjoner i forhold til det overnaturlige, menneskets grunnleggende anliggende osv.

b. Praksiser som utgjør lydighet, ærbødighet eller tilbedelse.

c. Det religiøse livs kollektive eller gruppeaktige karakter.

Etter et grundig studium av atskillige verdensreligioner gir Wilson en detaljert beskrivelse av Scientology som teologi og institusjon. Hans viktige og endelige uttalelser omfatter: «religioner endrer seg over tid» og «religion i seg selv gjennomgår forandring».

Wilson har erkjent det viktige poenget i «forandring» når han legger vekt på fakta hvor vi deler hans oppfatning: «nyere religioner» eller «nye bevegelser vil ikke være i overensstemmelse med alle punkter i vår (relativt tidløse) modell». Wilsons avsluttende uttalelse er: «Scientology er en ekte religion og bør betraktes som sådan.»

Som det neste behandler vi Scientology under en religions fem dimensjoner.

A. Erkjennelsesdimensjon

Erkjennelsesdimensjonen i Scientology viser seg i dets unike og detaljerte beskrivelse av verden og universet i dens doktrine om de åtte dynamikkene som oppdeler all eksistens i åtte forskjellige plan med det spirituelle riket og Gud øverst. Scientologers tro på eksistensen av det overnaturlige er innbygd i deres tro på selvet som en ånd – thetanen – og thetanens udødelighet gjennom tusener av tidligere liv, så vel som i deres tro på den åndelige verdenen og på Gud. Det er gjennom disse overnaturlige kreftene og Gud at scientologer bestemmer sin skjebne, sine behov og verdier.

Scientology må helt klart karakteriseres som en kultivert eller «bok»-religion. Dens tradisjoner overføres nesten utelukkende gjennom dens trosbekjennelse og bindene med bøker og foredrag av dens Grunnlegger.

B. Følelsesmessig eller emosjonell dimensjon

Scientologys følelsesmessige eller emosjonelle dimensjon kan finnes i det tette forholdet mellom Scientology-praksis og det overnaturlige riket. Scientologys religiøse opplevelse ligger i auditering og trening, gjennom hvilke scientologer føler seg i ett med sin åndelige realitet. Denne fordypelsen er spesielt markant i auditering, når Scientology-presten veileder thetanen gjennom tidligere liv og løser tilfeller av åndelig trauma. Gjennom bestrebelsene på å koordinere og balansere sine åtte dynamikker, føler scientologer seg i ett med det åndelige nivået og med Gud. Scientologer tenker på seg selv og andre som ånder (ikke som kropper) som lever langt utover den fysiske dimensjonen. De har generelt en felles holdning og solidaritet med andre vesener og det åndelige universet.

C. Konativ eller atferdsmessig dimensjon

Den konative eller atferdsmessige dimensjonen i Scientology-religionen finnes i dens grunnleggende ritualer – de religiøse praksisene i auditering og trening – og dens overgangsriter – ekteskapsritualer, begravelser og navngiving. Scientology-doktrine krever også de høyeste standardene for etisk atferd hos dens menighetsmedlemmer og har et høyt utviklet system av kodekser for oppførsel som veiledning for sin opptreden. De kan finnes i de generelle prinsippene i Scientologys «etikk- og justissystem» så vel som i de mer spesifikke kodeksene, så som Auditørens kodeks, Supervisorens kodeks, Æreskodeksen og En scientologs kodeks.

D. Sosial dimensjon

Den sosiale dimensjonen i Scientology-religionen er avspeilet i dens komplekse ekklesiologi. Scientologykirkens internasjonale ekklesiologiske hierarki er sammensatt av atskillige nivåer og atskillige spesifikke organisasjoner hvis funksjon er å kontrollere ortodoksi og de enkelte kirkers aktiviteter. Det er Church of Scientology International, «Moderkirken» for det ekklesiologiske hierarkiet, som overvåker praksisen og utbredelsen av religionen globalt sett. Det er Religious Technology Center som er direkte ansvarlig for å holde Scientology-skriftene rene og en ortodoks utøvelse av religionen.

De individuelle kirkene under CSls overvåkning er arrangert i en hierarkisk orden som avspeiler nivået av religiøse servicer som de leverer. Det er for eksempel Scientologykirken Flag-serviceorganisasjon i Florida som leverer de høyeste nivåene av Scientologys religiøse servicer, og de forskjellige «Avanserte organisasjonene» og «Saint Hill-kirkene» plassert over hele verden som leverer mellomliggende nivåer av religiøse servicer. Under dem er det de lokale Scientologykirkene, -misjonene og uavhengige -prestene som leverer de lavere og laveste servicenivåene. Hvert av disse nivåene er igjen overvåket av en kirkelig organisasjon som er underlagt CSl.

E. Kulturell dimensjon

Scientologys kulturelle dimensjon er både rik og variert. Selv om den er ny har Scientology allerede en særegen kultur som er identifisert gjennom mange unike særpreg. Den har sin egen nomenklatur (oppført i to separate ordbøker) med uttrykk som «thetan», «Clear» og «auditering», for å nevne noen få. Den har sin egen kalender med helligdager, så som L. Ron Hubbards fødselsdag, «Auditørenes dag» og andre datoer som bare har betydning for scientologer. Det er spesielle steder av stor religiøs betydning for Scientology, som medlemmene foretar pilegrimsreiser til, så som Hubbards hjem på Saint Hill Manor i England og Scientologykirken Flag-serviceorganisasjon i Florida.

Scientologer lever sine liv i nøye overensstemmelse med Scientologys skrifter. De anvender Scientology-etikk og -moral i sine daglige gjøremål, i sitt forhold til andre og i oppfostringen av barn. Mange scientologer melder barna sine inn på skoler som bruker Scientology-prinsipper, så som studiemetodene utviklet av Hubbard. Scientologer i alle aldre er stoffrie og sterkt imot bruken av narkotiske stoffer.

De scientologene som er mest engasjerte i sin religion – medlemmer av Sjøorganisasjonen – lever en kollektiv livsstil, tar seg av hverandres daglige og økonomiske behov, så som mat, innkvartering og medisinske behov, går med karakteristiske uniformer, lever etter særlige skikker, og helliger nesten hele sin arbeidstid i religionens tjeneste. Scientologykirken med alle dens funksjoner er klart en «livsstil» for folk som tjener i dens religiøse orden.

IX. Konklusjoner
LAST NED HVITBOKEN