De substansielle definisjonene av religion har til hensikt å karakterisere den i overensstemmelse med de iboende egenskapene til de religiøse erfaringene til de som praktiserer den. Det som defineres som religiøst fra dette perspektivet er erfaringene som individer oppfatter som ekstraordinære, overnaturlige og klart forskjellig fra den hverdagslige realiteten man oppfatter mesteparten av tiden. De som opplever slike ting kan ikke forklare dem gjennom begrepene og teoriene man vanligvis bruker til å definere og forklare begivenhetene i livene deres. Erfaringene i disse hendelsene virker imidlertid for dem helt ubestridelige og virkeligere enn det de opplever i hverdagens verden. Peter Berger sier:
«Når det kommer til religiøse opplevelser mister realiteten til dagliglivet helt tydelig sin status som overordnet realitet. Det ser tvert imot ut som et forværelse til en annen realitet, en som har en drastisk annerledes natur, men likevel er enormt viktig for individet. Gjennom denne forandringen av ens realitetsoppfattelse, blir alle jordiske aktiviteter i hverdagslivets realitet redusert drastisk i betydning, trivialisert. Ifølge Forkynnerens ord blir det redusert til tomhet.» (Berger 1974, 130–131)
Fra dette synspunktet er religion definert som kongeriket til det ekstraordinære, det hellige, «det andre». Med andre ord er religion området med aktivitet og menneskelig tanke som baserer seg på opplevelser der personen er i kontakt med noe uforklarlig, praktfullt, mystisk og majestetisk som ikke kan forklares gjennom rasjonalitet og teorier man kan forklare andre hverdagslige hendelser med. Religiøse institusjoner er de som handler for å legitimere, definere og forklare religiøse opplevelser.
Å spørre seg selv om Scientology passer til de eksisterende definisjonene av religion innebærer å undersøke om den har å gjøre med, legitimerer eller forklarer noen form for ekstraordinær opplevelse som setter personen i kontakt med en praktfull og overraskende realitet på et annet nivå. Svaret er, i henhold til min forståelse, bekreftende.
Utover å løse problemer og oppnå hverdagslivets formål, lover Scientologys vei, for en som konsentrerer seg om forståelse av dens praksiser, gradvis fremgang til en varig lykke og nye bevissthetstilstander hinsides hva man tidligere kunne drømme om. Kulminasjonen av slike bevissthetstilstander utgjør en opplevelse av total frihet hvor vedkommende ville ha kapasitet til å kontrollere det fysiske universet (som består av materie, energi, rom og tid), og nå en total allvitenheten. Bevisstheten om liv og død og bevissthet om universet ville derfor være klart tydelig for en. Scientologykirken erklærer:
«Mennesket består av tre deler: kroppen, som ikke er stort mer enn en maskin; sinnet, som er oppdelt i det analytiske og det reaktive sinnet, som beregner og inneholder lite annet enn en samling bilder; og thetanen, livet selv, ånden som gjør kroppen levende. … Poenget er at thetanen er overordnet både kroppen og sinnet. … Men hvor går ens grenser? Hvor høyt kan man til sjuende og sist stige?
Fra jakten på disse svarene oppstod emnet om Scientology, og døren åpnet seg for den fulle virkeliggjørelsen av åndelig potensial.
Den tilstanden kalles Opererende Thetan … Selv om thetanen ikke har noen masse, bevegelse, bølgelengde eller plassering i tid og rom, er den likevel i stand til å utrette hva som helst. Dermed kan den Opererende Thetanen, eller OT-en, defineres som en som er ’vitende og villig årsak over liv, tanke, materie, energi, rom og tidʼ.
Det er derfor ikke for ingenting at Scientology har blitt beskrevet som noe som virkeliggjør menneskets mest grunnleggende håp om åndelig frihet – ved å fjerne hindringene som har hopet seg opp gjennom tidene, og ta oss tilbake til vår naturlige tilstand med alle våre iboende evner.» (Scientologi-håndboken, side lxxxv.)
En utgivelse fra Kirken beskriver på følgende måte resultatene som kan oppnås ved å nå det høyeste nivået av Opererende Thetan:
«Disse sannhetene er essensielle for din overlevelse som en OT og din evne til å oppnå total åndelig frihet. Begrepene dine om tid, fremtiden og fortiden skifter plutselig, og du vil oppleve et uforlignelig nytt nivå av stabilitet og knowingness som vil bli værende hos deg for denne og kommende livstider.» (Source-magasinet 99:21)
Forskjellen mellom denne opplevelsen av frihet og allvitenhet på den ene siden og de vanlige opplevelsene til mennesket er tydelig. Dessuten hevder Scientologys doktrine at den som følger veien som er framlagt, kan oppnå opplevelsen av «eksteriorisering», hvor thetanen (ånden) forlater kroppen og eksisterer i en form uavhengig av kroppen. Under eksteriorisering ville personen være i stand til å se uten øynene til kroppen, høre uten ører, føle uten hender, og oppnå vissheten om at han er seg selv (thetanen) og ikke kroppen sin. Ifølge Scientology gjør eksteriorisering av thetanen det klart at ånden er udødelig og er utrustet med evner som overstiger dem man kunne forutsi gjennom dagligdags resonnement:
«Thetanen kan forlate kroppen og eksistere uavhengig av den. Når han er eksteriorisert, kan personen se uten kroppens øyne, høre uten kroppens ører og føle uten kroppens hender. Hittil har mennesket forstått veldig lite om denne atskillelsen fra dets sinn og kropp. Med eksteriorisering innen rekkevidde i Scientology, får en person visshet om at han er seg selv, ikke kroppen sin.» (Hva er Scientologi? 1992:147)
Derfor passer Scientology til de substansielle definisjonene av religion som er i bruk innenfor samfunnsvitenskapene i dag.
Kort oppsummert har religiøse opplevelser som er utenom det vanlige og hverdagslige en sentral plass i Scientology, på samme måte som de har det i de mange religionene i verden som utgjør de siste tiårenes «religiøse pådrivere» (som f.eks. Østens religioner, Pinsevenner og afro-amerikanske religioner). Som i andre religioner blir slike opplevelser på den ene siden motivert, regulert og tolket av doktrine, og på den andre siden blir de tatt som bevis på riktigheten av den kosmiske visjonen til gruppen. Derfor passer Scientology til de substansielle definisjonene av religion som er i bruk innenfor samfunnsvitenskapene i dag.
