Hvordan å Holde Seg Frisk | Ressurssenter for forebygging

VI.
KONKLUSJONER

Som et resultat av analysen som foretas her, kan vi konkludere med at Scientology, ut ifra alle perspektiver som finnes i den gjeldende diskusjonen om definisjonen av religion i samfunnsvitenskapene, som vi har vært gjennom i dette arbeidet, er en religion.

På samme måte som de har det i de mange religionene i verden som utgjør de siste tiårenes «religiøse pådrivere» (som f.eks. Østens religioner, Pinsevenner og afro-amerikanske religioner), har religiøse opplevelser som ikke er vanlige eller hverdagslige, en sentral plass i Scientology. Akkurat som med andre religioner, oppstår slike opplevelser til dels motivert, regulert og tolket av doktrine, og delvis tatt som et bevis på riktigheten av den kosmiske visjonen som gruppen har. Følgelig passer Scientology til de substansielle definisjonene av religion som for tiden brukes i samfunnsvitenskapene.

[V]i kan konkludere med at Scientology, ut ifra alle perspektiver som finnes i den gjeldende diskusjonen om definisjonen av religion, er en religion.

Scientology passer også inn i begrepet om religioner slik det for øyeblikket er definert fra det funksjonalistiske perspektivet, da den utgjør en samling av overbevisninger som gir en gruppe mennesker betydninger på fundamentale problemer, så som urettferdighet, lidelse og søken etter meningen med livet samt en samling praksiser til å møte og overvinne slike problemer med.

Akkurat som de fleste religioner, hevder Scientology å ha avslørt livets mysterium. Den legger ikke frem en angivelig vilkårlig betydning for menneskets liv, den hevder å ha oppdaget den sanne betydningen. Ved å gjøre dette skiller den seg selv fra humanistiske perspektiver: Den legger ikke frem eller foreslår verdier og etiske normer for å gi mening til menneskelig liv, den hevder tvert imot å vite hva Mennesket virkelig er og hva meningen med livet dets er. Samtidig, og på tross av bruken av et ordforråd som ligner naturvitenskapene, kan den klart differensieres fra disse, siden den ikke har til hensikt å beskrive hvordan ting skjer, den formulerer ikke spørsmål, og presenterer ikke en hypotese for motstående argumenter og modifikasjoner, men hevder å ha oppdaget de sanne årsakene og tilbyr å dele sin viten. Derfor passer Scientology til de komparative definisjonene som karakteriserer religion, som skiller den fra de humanistiske perspektivene.

Scientologykirken forventer at dens tilhengere blir religiøse personer, i den forstand som de analytiske definisjonene av religion definerer dette uttrykket. Oppsummert gir den et innbyrdes forbundet system av overbevisninger slik at dens tilhengere kan dele dens viktigste doktriner, og forventer at de vil delta i rituelle aktiviteter, og oppnå en direkte erfaring av den ultimate realitet, skaffe seg informasjon om prinsippene i troen sin og oppleve resultater i sine daglige liv. Derfor utgjør Scientologykirken ifølge de analytiske definisjonene en religiøs institusjon, siden dens forventninger til sine tilhengere stemmer overens med hva slike institusjoner forventer av religiøse folk.

Til slutt, ved å adoptere et emisk synspunkt, konstateres det at Scientology blir betraktet som en religion i de fleste av de kulturelle miljøene hvor den har utført sine aktiviteter. Dette omfatter erklæringene fra statlige institusjoner, medlemmer av Kirken og samfunnsvitere som har studert nye religiøse bevegelser.

I denne avhandlingen har vi reflektert over overensstemmelsen mellom Scientology og de moderne definisjonene av religion som er i bruk innenfor området av samfunnsvitenskapene. Imidlertid synes Scientology også å passe til definisjonene av religion som blir betraktet som «klassiske» i både antropologi og sosiologi.

I feltet sosiologi foretrakk Max Weber, ansett som «far» til religionssosiologi, å ikke definere uttrykket (Weber 1964:1). Snarere klassifiserte han omhyggelig de kjente religionene inn i et stort antall av forskjellige typer, oppdelt i henhold til et stort antall kriterier. Scientology ser ut til å samsvare med en bestemt type «frelse-religioner», som blir presentert som en vei til frihet for ånden fra reinkarnasjon eller syklusen med fødsel og død (Weber 1964:146). Blant frelse-religioner ville Scientology bli klassifisert i henhold til kriteriene til Weber blant dem som:

  • har blitt grunnlagt av en profet som innførte en doktrine rettet mot å gjøre det mulig å redde menneskeheten (Weber 1964:46);
  • er i besittelse av systematiserte ritualer samlet i omfattende lover hvor kunnskapen av dem krever spesiell trening (Weber 1964:154);
  • bekrefter at frelse kan nås gjennom en religiøs bestrebelse rettet mot perfeksjon av selvet (Weber 1964:156);
  • har utviklet en prosedyre som er ment å nå den religiøse innvielsen til personligheten (Weber 1964:156); og
  • hevder at innvielsen av personligheten medfører ervervelsen av overmenneskelige krefter og muligheten til å oppnå overmenneskelige handlinger (Weber 1964:157).

Overensstemmelsen mellom Scientology og denne typen av frelse-religion, spesifisert i henhold til kategoriene til Weber, er klart uttrykt i det følgende avsnittet av Hva er Scientologi?:

«Stikk i strid med de som underviser at mennesket ikke kan forbedre seg, og at cirka 70 år i en kropp er alt man kan forvente, finnes det tilstander som er høyere enn den til det dødelige mennesket. Tilstanden OT eksisterer og folk oppnår den. Liksom med enhver annen gevinst i Scientology, blir tilstanden oppnådd gradvis. …»

«Noen av livets mirakler har for første gang blitt fullt synlige på OT-nivåene, ikke minst det å vite at man er udødelig og fri fra syklusen av fødsel og død.

Veien er sann og tydelig merket. Alt man behøver å gjøre er å plassere føttene sine på det første trinnet og bevege seg oppover til Clear, og så fortsette oppover til nivået av Opererende Thetan.

Auditering setter individet i stand til å strekke seg over avstanden fra homo sapiens, med hans stoff, hans smerter, hans problemer, opprørtheter og frykt, til høyere tilstander og frihet som et åndelig vesen. Slike tilstander er oppnåelige bare gjennom auditering. Men de eksisterer, og de kan oppnås, og de gjenoppretter fullt ut et vesen til hans medfødte potensial.» (Hva er Scientologi? 1992:222–223)

I forhold til denne definisjonen, og som nevnt tidligere, er den sentrale overbevisningen i Scientology at mennesket er en thetan, altså, et åndelig vesen.

I det antropologiske feltet er definisjonen av religion som anses som mest klassisk den av Sir Edward Tylor, som karakteriserer den som «troen på åndelige vesener» (Evans-Pritchard 1976: 14–15). I forhold til denne definisjonen, og som nevnt tidligere, er den sentrale overbevisningen i Scientology at mennesket er en thetan, altså, et åndelig vesen. I så henseende sier Scientologi-håndboken til sine lesere:

«Du er en thetan, et åndelig vesen. Ikke øynene dine, ikke hjernen din, men deg. Du har ikke en thetan, noe som er atskilt fra deg selv; du er en thetan. Du ville ikke snakke om min thetan; du ville snakke om meg.

Selv om mye av det Scientology betrakter som sannhet kan være hørt i mange andre store filosofiske retninger, er det Scientology tilbyr helt nytt: En nøyaktig rute hvor enhver kan gjenvinne sannheten og enkelheten i sitt åndelige selv. …» (Scientologi-håndboken 1994:iii)

Alejandro Frigerio, ph.d.
Buenos Aires
1996

LAST NED HVITBOKEN