Hvordan å Holde Seg Frisk | Ressurssenter for forebygging

IV. SCIENTOLOGY-PRAKSIS – AUDITERING

Den sentrale praksisen i Scientology kalles auditering, fra latin audire, som betyr å lytte. Det at personen besvarer spørsmål som stilles til ham av auditøren («en som lytter»), medfører for ham selv en overordnet tilstand for sinn og ånd og en leging av kroppslige psykosomatiske lidelser. Dette har veldig mye felles med noen av de nyere shinto-religionene som kommer fra Yui-Itsu Shinto-linjen som går over 1400 år tilbake i Japan.

Scientology-tenkningen begynte med hr. Hubbards tidlige forskning i 1930-årene, som er samtidig med at de nyere shinto-religionene søkte etter en måte å lege ånden med anvendelig religiøs praksis. Auditering begynte i USA i 1950, da Dianetikk: Den moderne vitenskap om mental sunnhet ble utgitt. I denne boken redegjør hr. Hubbard for hvordan man kan oppnå en tilstand kjent som Clear – fri fra det som er henvist til som det reaktive sinnet. Den kunne sammenlignes med tilstanden «Satori» eller til og med «Naikan» i buddhisme. I noen shinto-religioner, der en person mediterer over sine opplevelser fra barndommen eller tidligere liv, under en lærers anvisning, for å selv-reflektere over væremåten sin nå. Auditering, som også kan beskrives som en refleksjon over ens fortid, det være seg barndommen eller tidligere liv, kan også fremkalle den samme refleksjonen og forståelsen av ens nåværende tilstand i livet.

Hvordan man utfører auditering læres av en person som studerer i Scientologys studierom kalt akademier og kursrom. Der, under veiledning av en supervisor, leser og trener studenten teknikkene i auditering. Auditering er den praksisen hvorved denne trente auditøren får en person, som ikke er Clear, til å besvare spørsmål om fortiden sin. Personen som mottar denne auditeringen, kalles «preclear», fordi han ikke er Clear enda. Når preclearen besvarer spørsmålene stilt ham av auditøren, opplever han lettelse fra stress, en forbedring og fred i sinnet og generell åndelig velvære. Tiden det tar å bli en dyktig auditør vil variere, men det kan ta fra måneder til år, avhengig av nivået av dyktighet og nøyaktighet som auditøren strever etter å oppnå.

«Naikan» utføres fortsatt i Oomoto-religionen og rehabiliterer ungdomskriminelle, noe som resulterer i utmerkelse fra den regionale regjeringen for praksisen. Igjen sammenlignbart er at Scientology har rehabiliterings-programmer for ungdomskriminelle i gang i mange deler av verden. Selvsagt har «Naikan» og auditering likheter, men de er også fundamentalt forskjellige. Dette er imidlertid et eksempel som viser to religioner som griper an det samme problemet fra to forskjellige kulturer og kommer frem til svar som har åpenbare likheter. Med auditering ville man fortelle auditøren i minste detalj om hva i ens fortid man hadde oppdaget som plaget en i livet, hvor man med «Naikan» ville reflektere for seg selv under en lærers veiledning. Sluttresultatet for begge er forbedring i åndelig atferd og en tilbakevending av etisk oppførsel.

I utøvelsen av Seicho-no-Ie, kalt «Sin-So-Kan», trenes en person i å konfrontere seg selv gjennom fortiden sin. Dette har også en likhet med auditering. I begge praksiser må man konfrontere sin egen fortid.

Scientology har en gradinndelt vei til innsikt som kalles Broen til total frihet. Resultatet av å ferdes på denne broen, av å bli auditert og å lære hvordan man auditerer, er ikke bare stor innsikt, men også en åndelig beingness sammenlignbar med «Chin-kon-ki-shin», den store hemmeligheten bak shinto, som betyr «å berolige menneskets ånd slik at det kan vende tilbake til en gudlignende tilstand».

Scientology har en gradinndelt vei til innsikt som kalles Broen til total frihet. Resultatet av å ferdes på denne broen, av å bli auditert og å lære hvordan man auditerer, er ikke bare stor innsikt, men også en åndelig beingness sammenlignbar med «Chin-kon-ki-shin», den store hemmeligheten bak shinto, som betyr «å berolige menneskets ånd slik at det kan vende tilbake til en gudlignende tilstand». Dette er veldig likt i begrep. Dette har blitt praktisert av forskjellige shinto-religioner, inkludert Hakke shinto, som ble grunnlagt i 1025 e.Kr.

Det å gjøre folk bedre med naturlige, åndelige helbredelseskunster er ikke en tapt praksis i japanske religioner, slik det er for noen andre religioner. Slike religioner som Seicho-no-Ie, Sekai-Kyusei-kyo, Shinto-tenkokyo, Ananai-kyo og andre, er alle interesserte i praksiser i Japan som får frem tilstanden Chin-kon-Kishin. Antallet tilhengere er 20 millioner. Selv om teknikkene deres kan være forskjellige, har deres formål og mål en direkte likhet med Scientology-praksisen auditering og å få dens medlemmer til å gå opp Broen til total frihet, grad for grad.

I andre store verdensreligioner er en slik tilstand heller ikke uten beskrivelse. I islam finnes uttrykket «Imam Zamam», som betyr en person så opplyst at han fullt ut kan fatte alle sju betydningene av Den hellige Koranen.

I det kristne skriftemålet er man også nødt til å konfrontere sin fortid. Igjen ligner dette på Scientology, som også tilbyr skriftemålsprosedyre. En person er nødt til å se tilbake i fortiden sin, konfrontere en annen person med den – auditøren – og bekjenne. Resultatet er det samme for begge trosretninger – en forbedring av ånden og en tilbakevending i livet.

Dette bringer oss tilbake igjen til Buddhas profeti. Han spådde at en dag ville Metteya frigjøre mennesket fra det som holder det tilbake. I Japan er Metteya-profetien forskjellig fra de på pali. Her er ikke profetien så mye at en person nødvendigvis vil vende tilbake, men snarere at mennesket kunne ha en måte å vende tilbake på til den åndelige tilstanden som ble spådd. Mange religioner i Japan har ventet på frembringelsen av slike hendelser, både buddhistiske og shinto. Scientology har en måte å øke menneskets åndelige evner på. Japan er et land hvor religioner legger vekt på å heve ens åndelige evner. Fra et japansk synspunkt er Scientology klart en religion som ligner de andre som allerede er her.

V. Seremonier
LAST NED HVITBOKEN