Hvordan å Holde Seg Frisk | Ressurssenter for forebygging

III. SCIENTOLOGY OG DENS INNBYRDES FORHOLD
TIL ANDRE RELIGIONER

Scientology har en klar likhet med buddhisme. I så stor grad at hr. Hubbard en gang stilte spørsmålet til buddhistledere i Asia om det var mulig at han var den Metteya som hadde blitt spådd av Buddha. Buddha, Siddhartha Gautama, hadde fortalt sine tilhengere, da han var i ferd med å dø, at i fremtiden ville det komme en Buddha for å fullføre jobben han hadde begynt, og at han skulle bli kjent som Metteya. Om hr. Hubbard skal fullføre de humane intensjonene til den store Siddhartha, vil kun tiden vise. Det er ikke denne artikkelens formål å besvare spørsmålet som hr. Hubbard brakte på bane. Imidlertid er oppfyllelsen av profetier en annen likhet med andre religioner, store og små.

Den første boken som denne forfatteren leste, var Scientologi: Tankens grunnbegreper. Under lesningen av denne boken tenkte denne forfatteren umiddelbart på hvor likt innholdet var med shinto-religioner. Spesifikt finnes det den forståelsen at livet ikke er annet enn en tilsynelatenhet, og at den fysiske verden faktisk er den tilsynelatende verden, der for å bli sett av sansene. Dette er veldig likt læren til grunnleggeren av Seicho-no-Ie, mester Masaharu Taniguchi. (Mester Taniguchi var en av de fire personene som skrev ned historien om universet for Hellige mester Onisaburo Deguchi av Oomoto, en annen shinto-religion i Japan.) Både Oomoto og Seicho-no-Ie er relativt nye i Japans historie, med Oomoto som begynte i slutten av det forrige århundret, og Seicho-no-Ie i begynnelsen av 1920-årene.

I buddhisme uttrykkes denne samme ideen om «livets tilsynelatenhet» som «Shiki soku, Ku soku ze shiki», som ganske enkelt betyr at alt som kan oppfattes med de fem sansene, simpelthen er ingentinghet eller tomt. Buddhistene hevder også at menneskets universer bare er sinnets manifestasjoner. Naturligvis har buddhismen også en mye dypere mening, slik Scientology også har.

Andre forklaringer på livet og sinnet er også sammenlignbare med noen shinto-lærer, slik som at opplevelsens minner spilles inn i en filmlignende hukommelse, hvor hver ramme dupliserer hendelsen for personen. Dette har igjen likheter med Seicho-no-Ie. Men en term i Scientology som var av stor interesse, er termen theta. I Yui Itsu Shinto betyr det som kunne være en tilsvarende term, «Universets store livskraft». Det er også felles med Hakke Shinto, som har hatt ansvaret for religiøse tjenester for den keiserlige familien frem til Meijirestaurasjonen. Dette samme prinsippet ble deretter fundamentet for nyere shinto-religioner, så som Mahikari, som fikk et sterkt oppsving etter krigen.

Forestillingen om at en person har levd før, er gammel og fullt ut akseptert av Østens religioner. Scientologys teori og praksis er basert rundt denne forestillingen, at man er et åndelig vesen som hr. Hubbard har kalt en thetan, og at man kan gjenkalle tidligere liv, og at som et åndelig vesen bestemmer ens handlinger i fortiden ens nåværende situasjon.

Forestillingen om at en person har levd før, er gammel og fullt ut akseptert av Østens religioner. Scientologys teori og praksis er basert rundt denne forestillingen, at man er et åndelig vesen som hr. Hubbard har kalt en thetan, og at man kan gjenkalle tidligere liv, og at som et åndelig vesen bestemmer ens handlinger i fortiden ens nåværende situasjon. Det finnes mer enn 180 000 religiøse grupper i Japan, og jeg ville forvente at denne forestillingen på en eller annen måte deles av de fleste av dem. Naturligvis går denne forestillingen ikke bare tilbake til Buddhas tid, men også til Vedaen, kilden til de store indiske religionene.

IV. Scientology-praksis – auditering
LAST NED HVITBOKEN