Scientologys status som verdensreligion bekreftet av høyeste domstol i Europa
Den 5. april 2007 avsa Den europeiske menneskerettsdomstolen en enstemmig og skjellsettende dom i Scientology-kirkens favør, som opprettholder scientologers og deres religiøse assosiasjoners rett til religionsfrihet i alle 47 land som har signert og ratifisert Konvensjonen om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter (EMK), vedtatt av Europarådet i 1950. Gjennom sin avgjørelse i Scientology-kirkens favør bekreftet domstolen en viktig rettighet som Den russiske føderasjon har forpliktet seg til å opprettholde, nemlig retten til religionsfrihet, ikke bare for scientologer, men for medlemmer av alle religioner i hele Europa.
I saken med tittelen Scientology-kirken i Moskva mot Russland (søknad nr. 18147/02) omstøtte menneskerettsdomstolen Moskva-myndighetenes avslag om å registrere Scientology-kirken i Moskva som en religiøs organisasjon. Retten fant at Russland hadde overtrådt Scientology-kirkens rettigheter under EMKs artikkel 11 (retten til forsamlings- og foreningsfrihet) «lest i lys av artikkel 9» (retten til religionsfrihet) da de nektet å gjenregistrere Scientology-kirken i Moskva.
Det vil si at Menneskerettsdomstolen fastslo at Moskvas myndigheter, ved å nekte Scientology-kirken i Moskva registrering, «ikke handlet i god tro og forsømte sin plikt til nøytralitet og upartiskhet vis-à-vis søkerens religiøse samfunn». Domstolen tilkjente også kirken €10 000 i oppreisning og €15 000 for kostnader og utgifter.
Denne saken er svært betydningsfull, fordi den bekrefter at Den europeiske menneskerettsdomstolen anser at Scientology-kirken er en autentisk religiøs organisasjon og har krav på de samme rettighetene under Den europeiske menneskerettskonvensjonen som enhver annen religiøs organisasjon under konvensjonen.
Den europeiske menneskerettsdomstol
Den europeiske menneskerettsdomstol ble opprettet som en mekanisme for løsning av klager angående menneskerettigheter mot medlemsstatene til Konvensjonen om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, vedtatt av Europarådet i 1950. Domstolen er lokalisert i Strasbourg i Frankrike, og på nåværende tidspunkt har den jurisdiksjon over 45 stater i Europa med mer enn 800 millioner innbyggere i disse statene, hvilket er grunnen til at den kan hevdes å være den viktigste internasjonale domstol.
Domstolens oppgave er å håndheve Konvensjonen om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter. Den gjør dette ved å fatte avgjørelser om klager over krenkelser av menneskerettighetene som er begått av medlemsstatene og har blitt lagt frem for domstolen, enten av andre medlemsstater eller av personer underlagt jurisdiksjonen til en medlemsstat. Stater forplikter seg til å rette seg etter domstolens endelige dom i enhver sak som de er parter til, i henhold til konvensjonens artikkel 46. Domstolens endelige dom overføres til Ministerkomiteen, som overvåker dens iverksettelse.
Domstolens avgjørelser påvirker ikke bare det landet som dommen gjelder, men etablerer også direkte juridisk presedens på høyeste nivå for alle 47 medlemsstater. Domstolens avgjørelse i Scientology-kirken i Moskva og dens behandling av Scientology-kirken som et «religiøst samfunn», som er berettiget til alle de grunnleggende menneskerettighetene som tilkjennes slike samfunn, har derfor direkte anvendelse og etablerer viktig og bindende juridisk presedens i hele Europa og Eurasia.
Scientology-kirken i Moskva er en religiøs assosiasjon og ble offisielt registrert som sådan i januar 1994. Den 1. oktober 1997 trådte en ny Lov om samvittighetsfrihet og religiøse assosiasjoner (Religionsloven) i kraft. Den krevde at alle religiøse assosiasjoner som tidligere hadde blitt innvilget status som juridisk enhet måtte bringe sine vedtekter i overensstemmelse med den nye Religionsloven og på ny innlevere søknad til Justisdepartementet om registrering innen den 31. desember 2000. Hvis kirken ikke oppnådde gjenregistrering innen utløpsdatoen, ville den risikere å bli oppløst gjennom juridisk beslutning.
Scientology-kirken i Moskva innleverte søknad for gjenregistrering til Justisdepartementet i Moskva 11 ganger mellom august 1998 og mai 2005. Hver søknad ble avvist.
De vilkårlige avslagene på søknadene om gjenregistrering av kirken i Moskva under Religionsloven plasserte dens status som en juridisk enhet i fare. Konsekvensene av ikke-registrering som religiøs organisasjon innenfor lovens betydning var ekstreme for kirken og dens medlemmer. Rettighetene til kirken og dens medlemmer, som er avgjørende for gjennomføringen av deres religiøse aktiviteter på alt annet enn det mest grunnleggende nivå, var i alvorlig fare. Dette inkluderte retten til å anskaffe, importere og distribuere religiøs litteratur; evnen til å utføre velgjørende aktiviteter; retten til å eie og opprettholde religiøse bygninger; retten til å eie og drive undervisningsinstitusjoner, herunder teologiske skoler; og retten til å invitere utenlandske statsborgere til å preke og holde religiøse tjenester.
Følgelig innleverte Scientology-kirken i Moskva en juridisk klage på distriktrettsnivå, som kirken vant. Retten gjorde det klart i sin kjennelse at myndighetene hadde brukt knep for å unngå gjenregistrering av kirken. Myndighetene unngikk imidlertid etterlevelse av domstolens ordre, og etter ytterligere to år med juridisk dragkamp, innleverte kirken i 2002 en petisjon til Den europeiske menneskerettsdomstolen om å høre kirkens menneskerettighets- og diskrimineringssak mot den russiske stat.
Spesifikke deler av domstolens kjennelse
Da domstolen dømte til fordel for Scientology-kirken i Moskva, henviste den til etablert rettspraksis som går ut på – og som er beskyttet i artikkel 9 – at tanke-, samvittighets- og religionsfrihet er ett av fundamentene for et demokratisk samfunn, innenfor betydningen av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Denne faktoren er, i dens religiøse dimensjon, en av de viktigste elementene som utgjør identiteten til troende og deres oppfatning av livet, men den er også en dyrebar ressurs for ateister, agnostikere, skeptikere og de uanfektede. På den hviler det mangfoldet som utgjør en uatskillelig del av et demokratisk samfunn og som mange gjennom århundrenes løp har betalt dyrt for å sikre.
Denne brede tilnærmingen er konsekvent med domstolens anvendelse av et grunnleggende menneskerettighetsprinsipp i Det europeiske fellesskap angående religionsfrihet – «behovet for å sikre ekte religiøst mangfold, en iboende del av forestillingen om et demokratisk samfunn». Domstolen har likeledes lagt vekt på betydningen av «pluralisme, toleranse og frisinn, foruten hvilket det ikke finnes noe demokratisk samfunn». Som retten har understreket, siden religiøse entiteter eksisterer i form av organiserte strukturer, «er den autonome eksistensen av religiøse samfunn uunnværlig for mangfoldet i et demokratisk samfunn og er derfor et spørsmål som utgjør selve kjernen i den beskyttelsen som artikkel 9 gir».
I sin avgjørelse gjør domstolen det klart at disse prinsippene må gjelde for Scientology-kirken og at det ville forpurre denne policyen om «sant religiøst mangfold» og resultere i arbitrær og urettferdig diskriminering å behandle Scientology-kirken annerledes enn alle andre religiøse samfunn. Domstolen bekreftet deretter retten som slike religiøse samfunn som Scientology-kirken har til frihet fra vilkårlig statlig innblanding.
Domstolen avsluttet sin avgjørelse ved å hevde:
I lys av domstolens kjennelser ovenfor at grunnene fremsatt av Justisdepartementet i Moskva og påtegnet av Moskvas domstoler til å nekte ny registrering av søkeren ikke hadde juridisk grunnlag, kan det konkluderes at ved å nekte registrering til Scientology-kirken i Moskva, handlet Moskvas myndigheter ikke i god tro, og de forsømte sin plikt til nøytralitet og upartiskhet vis-à-vis søkerens religiøse samfunn. I lys av det foregående anser domstolen at inngrepet mot søkerens rett til religionsfrihet og organisasjonsfrihet ikke var berettiget. Det har derfor funnet sted en overtredelse mot konvensjonens artikkel 11, lest i lys av artikkel 9.
Andre EMD-kjennelser i Scientologys favør
Kimlya og andre mot Russland
Den 1. oktober 2009 ble en annen skjellsettende dom som beskytter religionsfrihet avsagt av Den europeiske menneskerettsdomstolen i en Scientology-kirke-sak, Kimlya og andre mot Russland (søknader nr. 76836/01 og 32782/03). Domstolen dømte enstemmig til fordel for to religiøse grupper i Russland og avgjorde at de har rett til å bli registrert som religiøse organisasjoner ifølge russisk lov. Avgjørelsen fastslo at disse gruppene og grunnleggerne av Scientology-kirken i Surgut og Scientology-kirken i Nizjnekamsk har rett til religionsfrihet og rett til organisasjonsfrihet ifølge artiklene 9 og 11 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Domstolen fastslo i domsavsigelsen at «søkerne var ute av stand til å oppnå anerkjennelse og effektiv nytelse av sine rettigheter til religionsfrihet og organisasjonsfrihet i hvilken som helst organisatorisk form. Den første søkeren kunne ikke oppnå registrering av Scientology-gruppen som en ikke-religiøs juridisk enhet fordi den ble ansett for å være et religiøst samfunn av de russiske myndighetene. Søknadene om registrering som en religiøs organisasjon som ble innlevert av den første og andre søkeren som stiftere av sine respektive grupper, og også på vegne av den tredje søkeren, ble nektet med henvisning til at tidsrommet for gruppenes eksistens var utilstrekkelig. Den begrensede statusen som religiøs gruppe som de til slutt kvalifiserte for, og som den tredje søkeren falt under, tildelte dem ingen praktiske eller reelle fordeler, fordi en slik gruppe var fratatt juridisk person, eiendomsrett og juridisk kapasitet til å beskytte sine medlemmers interesser og var også kraftig hemmet i sine religiøse funksjoners fundamentale aspekter. Følgelig finner domstolen at det har funnet sted et inngrep mot søkernes rettigheter under artikkel 9, tolket i lys av artikkel 11.»
Scientology-kirken i St. Petersburg og andre mot Russland
Den europeiske menneskerettsdomstolen gjennomgikk de russiske myndigheters avslag på å registrere en religiøs Scientology-gruppe som en religiøs organisasjon under Religionsloven av 1997 i Scientology-kirken i St. Petersburg og andre mot Russland (søknad nr. 47191/06). Scientology-gruppen i St. Petersburg hadde blitt nektet registrering under Religionsloven på det grunnlag at de ikke hadde eksistert i 15 år før registreringen, som Religionsloven av 1997 krever.
Den europeiske menneskerettsdomstolen henviste til sin avgjørelse vedrørende Scientologys religiøse grupper i Kimlya og fastslo at den begrensede statusen av religiøse grupper som ikke kan registreres under Religionsloven av 1997 «i virkeligheten ikke tillater medlemmer av en slik gruppe å nyte sin rett til religionsfrihet, hvilket gjør en slik rettighet illusorisk og teoretisk snarere enn praktisk og effektiv». Følgelig fant domstolen at de russiske myndighetenes avslag på å registrere Scientologys religiøse gruppe som en religiøs organisasjon utgjorde et inngrep mot deres rett til religionsfrihet, garantert av Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 9, tolket i lys av retten til organisasjonsfrihet, garantert av konvensjonens artikkel 11.
Sammen med avgjørelsen i Scientology-kirken i Moskva mot Russland, understreker disse avgjørelsene det faktum at Scientology-religionen og religiøse Scientology-organisasjoner har rett til de samme rettighetene og beskyttelsene som andre religioner og religiøse organisasjoner har under internasjonale menneskerettighetstraktater, slik som Den europeiske menneskerettskonvensjonen, OSSEs Helsinki-avtale og FNs Internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter.
Konklusjon
Disse tre dommene, avgjort i Den europeiske menneskerettsdomstolen, som krever at fire religiøse Scientology-grupper registreres som religiøse organisasjoner, bekrefter på nytt og fastslår definitivt hva menneskerettighetseksperter, akademikere og tallrike nasjonale domstoler allerede har funnet: at Scientology er et religiøst samfunn som er berettiget til alle menneskerettigheter og rettigheter til religionsfrihet som gis til slike organisasjoner. Ethvert forsøk fra myndigheters side på å behandle en Scientology-kirke på noen annen måte kan ikke tåle en nærmere granskning.
Disse EMD-dommene utgjør skjellsettende avgjørelser som påvirker religionsfrihet over hele Europa. Dommene innvirker på de religiøse rettighetene til trosretninger som eksisterer og er aktive i alle 47 medlemsstater underlagt Den europeiske menneskerettsdomstolen.
