Belgisk domstol avviser alle anklager i grunnløs sak mot Scientology-kirken i presedens­settende seier for religionsfrihet

Introduksjon

Den 11. mars 2016, i en skjellsettende retts­avgjørelse, frifant førsteinstans­domstolen i Brussel de tiltalte og avviste alle anklagene mot Scientology-kirken i Belgia, Church of Scientology International European Office for Public Affairs and Human Rights og elleve scientologer som var nåværende eller tidligere stabsmedlemmer.

Den 173-sider lange dommen, avgitt etter en sju-ukers rettssak som avsluttet i desember 2015 etter en forstyrrende, atten år lang inngående etterforskning, gransket og evaluerte bevismaterialer før den utvetydig avviste alle anklager og frikjente alle de tiltalte.

Rettens formann, dommer Yves Régimont, avgjorde at:

Hele saken er avvist som et alvorlig og uopprettelig brudd på retten til en rettferdig rettergang.

Domstolen kritiserte også aktor og etterforskere for fordommer mot Scientology og dens menighetsmedlemmer, og påpekte at bevisene «klart avslører en formodning om skyld og en total mangel på objektivitet» i overtredelse av den belgiske lovgivning og artikkel 6 § 1 av Den europeiske menneskerettskonvensjon.

De to kirkeorganisasjonene og de elleve kirketilknyttede medarbeiderne hadde blitt utsatt for omfattende anklager, herunder bedrageri, utpressing, å drive en kriminell virksomhet, krenking av privatlivets fred og ulovlig medisinsk praksis, under en undersøkelse som varte i nesten tjue år. Aktoratet hadde nedlagt påstand om oppløsning av kirkeorganisasjonene og fengselsstraff for de tiltalte medlemmene.

I sin avvisning av søksmålet påpekte domstolen aktoratets «mangel på bevis» for å rettferdiggjøre de omfattende anklagene og karakteriserte disse anklagene som «mangelfulle», «usammenhengende», «selvmotsigende», «inkonsekvente», «vage», «upresise», «uklare» og «ufullstendige».

Domstolen fastslo også at selve straffesakens natur brøt med de tiltaltes rett til uskyldspresumpsjon, fordi aktoratet ukorrekt stilte religionen for retten og deretter antok at alle tiltalte var skyldige, utelukkende basert på deres frivillige tilknytning til Scientology. I motsetning til aktoratets tilnærming, fant domstolen at dens korrekte rolle var å «vurdere konkrete, fremlagte fakta om hva de tiltalte angivelig hadde begått, og ikke antatte lovbrudd som ville være en del av Scientologys lære og skrifter».

«Hele saken er avvist som et alvorlig og uopprettelig brudd på retten til en rettferdig rettergang.»

Denne banebrytende avgjørelsen medfører vidtrekkende implikasjoner utenfor Belgia. Den fastslår og etablerer den presedens at det er en krenkelse av grunnleggende menneske­rettigheter å stille en religion, dens doktriner og dens tro for retten og anta at enhver som velger å følge den religionen på en eller annen måte er skyldig i en forbrytelse. Som sådan er det en av de mest betydningsfulle dommene angående religionsfrihet som er blitt avgjort i Belgia.

Aktoratets fordommer mot Scientology, bevist av en «formodning om skyld og en total mangel på objektivitet», utgjør en ekstrem overtredelse av de tiltaltes rett til en rettferdig rettergang. Kjetterirettssaker har ingen plass i det moderne samfunn; de krenker grunnleggende menneskerettigheter og rettssikkerheten.

Den belgiske undersøkelsen

Bakgrunnen er at i 1997 offentliggjorde de belgiske myndighetene en 670-siders rapport fra Belgias parlamentariske kommisjon. Den stigmatiserte 189 religiøse organisasjoner, herunder bahaier, buddhister, scientologer, syvendedags adventister, mormoner, amisher og pinsevenner, ved å gjenta ensidige anklager mot disse samfunnene og gi dem falske stempler som «farlige sekter» uten noen undersøkelse, krysseksaminasjon eller respons fra religionene selv.

I 1997 innledet de belgiske myndighetene undertrykkende tiltak for å angripe religioner som de nedsettende betegnet som «sekter». Som Den internasjonale Helsingforsføderasjonen påpekte i 2003, førte handlinger foretatt av den belgiske regjeringen i kjølvannet av parlamentets rapport til offentlig fiendtlighet, diskriminering, stigmatisering og marginalisering av medlemmer av disse religiøse gruppene.

Kort tid etter at Belgias parlamentariske rapport ble utgitt, innledet en belgisk anklager en integritetskrenkende undersøkelse av Scientologys religiøse overbevisninger og fredelige religiøse praksiser, rettet mot scientologer og Scientologys religiøse samfunn i Brussel. I september 1999 utførte 120 medlemmer av antiterroristenheten i Brussels gendarmeri en serie razziaer mot Scientology-kirken i Brussel, hjemmene til utpekte scientologer i Belgia og Frankrike og deres virksomheter. Kirkens datamaskiner og dens taushetspliktbelagte arkiver ble beslaglagt i løpet av politirazziaene i 1999 og i 2001.

Da undersøkelsen startet i 1997, ble scientologer og Scientology-kirken utpekt av anklageren for diskriminerende behandling av den typen som grupper stemplet som sekter blir utsatt for. Denne undersøkelsen fokuserte urettmessig på læren og overbevisningene i Scientology-religionen og forsøkte urettmessig å kriminalisere denne læren og disse over­bevisningene. Undersøkelsen varte i over 18 år og krenket i aller høyeste grad Scientology-kirkens rett til å utføre sin religiøse misjon og scientologers rett til å fritt praktisere sin tro i Belgia.

I nesten tjue år, inntil dommen ble avsagt i mars 2016, ble de tiltalte urettmessig stemplet som skyldige kriminelle av anklageren og media, uten noen mulighet til å forsvare seg i retten, hvilket stigmatiserte og marginaliserte dem i samfunnet og forstyrret livene deres.

Dommen fra førsteinstansdomstolen i Brussel

Domstolen kom frem til viktige kjennelser angående tallrike prosedyremessige og saklige punkter i dens 173-siders dom, avsagt den 11. mars 2016 etter en sju-ukers rettssak, hvori den avviser alle anklagene mot de tiltalte. Domstolens viktigste kjennelser er oppsummert nedenfor.

Brudd på retten til uskyldspresumpsjon og rettferdig rettergang

Artikkel 6 § 1 av Den europeiske menneskerettskonvensjon garanterer alle personer retten til å bli ansett som uskyldig, og at bevisbyrden ligger hos anklageren. Denne retten til å bli ansett som uskyldig er et vesentlig element i retten til rettferdig rettergang, også garantert av artikkel 6.

I dens gjennomgang av sakens foreliggende fakta, påpekte domstolen at den «så med uro» på aktoratets tilnærming til undersøkelsen og rettergangen. I stedet for å rette seg mot de kriminelle handlingene som de tiltalte angivelig hadde begått, tok aktoratet i stedet sikte på «ideologien eller filosofien i L. Ron Hubbards lære gjennom Scientology, så vel som Scientology-kirkens anvendelse av den, i dens generiske betydning» gjennom Scientology-kirken i Belgia.

Aktoratets muntlige innlegg fokuserte også på å resitere lange utdrag fra skrifter, tekster, direktiver eller instruksjoner fra Scientologys grunnlegger, L. Ron Hubbard – som utgjør noen av skriftene i Scientology – med det «målet å påvise de kriminelle hensiktene som finnes i doktrinen som han hadde til hensikt å fremme». Domstolen konstaterte at aktor behandlet de tiltalte som intet annet enn verktøy i iverksettelsen av en kriminell ideologi:

Aktors hensikt var med andre ord å få i stand en rettssak som hovedsakelig rettet seg mot Scientology, i dens ideologiske betydning, snarere enn en rettergang mot de enkelte tiltalte som hadde blitt stilt for retten i denne domstolen.

Hvordan ellers kunne man forklare den vage, upresise, til og med ufullstendige karakteren av anklagene ...? På grunn av denne metoden, ble de tiltalte personene primært ansett som skyldige, kun basert på det ene faktum at de var aktive medlemmer i sin kirke.

Domstolen avsluttet med en knusende kjennelse som definitivt avslo aktoratets sak:

Dette avslører helt klart en formodning om skyld og en total mangel på objektivitet.

Under disse omstendighetene avviste domstolen alle anklagene mot de tiltalte «for alvorlig og uopprettelig brudd på deres rett til en rettferdig rettergang», hvilket er garantert av artikkel 6 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Parlamentets «sekt»-liste fra 1997

Den ovennevnte listen fra det belgiske parlamentet fra 1997 som stigmatiserte 189 religiøse grupper som såkalte farlige sekter dannet det forgiftede fundamentet for etterforskningen av Scientology. Anklageren hadde inkludert parlamentets svarteliste i straffesakens rettsprotokoll. De tiltalte hevdet at domstolen burde se bort fra dette «beviset», ettersom svartelisten over sekter overskred parlamentets makter og krenket de tiltaltes grunnleggende menneskerettigheter. Retten var enig og gjorde den følgende kjennelsen:

Domstolen deler defensoratets synspunkter […]: det synes innlysende at den parlamentariske kommisjonen, ved å spesielt fremlegge en liste over 189 bevegelser som den betrakter som skadelige, har foretatt en vurdering av verdier som den ikke var berettiget til å gjøre, og overtrer dermed prinsippet om uskyldspresumpsjon, en rett som tilkommer alle.

Retten konstaterte videre at den parlamentariske kommisjonen hadde «blitt for ivrig» og «overskredet sine makter», noe «som er å beklage, i og med at det kommer fra en slik institusjon». Domstolen konkluderte deretter:

Det er i henhold til domstolen på nivået av konklusjoner trukket fra kommisjonens eget arbeid at den overskred sine fullmakter og til slutt krenket visse fundamentale rettigheter som særskilt garanteres under Den europeiske menneskerettskonvensjonen, herunder uskyldspresumpsjon, som nettopp ble påtalt.

Domstolens kjennelse at religiøse svartelister utgitt av et parlament overskrider lovgivende myndighet og krenker grunnleggende menneskerettigheter, herunder retten til uskyldspresumpsjon, er en viktig og betydningsfull kjennelse som har presedensverdi i hele Europa. Denne avgjørelsen bør undergrave fortsatt tillit til lignende parlamentariske religiøse svartelister som brukes til å stigmatisere og marginalisere utpekte religiøse minoriteter i andre land.

Anklager om kriminell organisasjon og kriminell konspirasjon

Domstolen avviste anklagene om «kriminell organisasjon» og «kriminell konspirasjon» mot de tiltalte på stående fot. Den fastslo at 1) det var et «antall selvmotsigelser» i anklagene, 2) saksmappen inneholdt «motsettende og motstridende» informasjon, og 3) anklagene tålte ikke en grundig granskning på grunn av «mangel på bevis» fra anklagerens side.

I tillegg til aktors manglende evne til å gi konkrete bevis som kunne understøtte disse påstandene, var han også helt ute av stand til engang å identifisere den kriminelle organisasjonen som de tiltalte var anklaget for å tilhøre, hvilket forklarte den fullstendige mangelen på bevis til å understøtte disse anklagene. Domstolen uttalte:

Det må fremheves at anklageren, som har som sin viktigste oppgave å forsvare sine beskyldninger, ikke ved noe tilfelle, ikke engang da hans påstand ble utfordret fra alle sider, på noe tidspunkt utvetydig har uttrykt hva som ifølge ham ville utgjøre den kriminelle organisasjonen som de tiltalte angivelig tilhørte. Anklageren gav ikke domstolen konsekvent informasjon i dette henseende, hverken i tiltalebeslutningen og referansene deri, ei heller, og enda mindre, i sine muntlige innlegg.

Anklagerens glossar

Etter å ha beslaglagt titusenvis av sider av Scientology-skrifter og relaterte bøker og dokumenter, innledet anklageren et kostbart og tidskrevende arbeid med å lage et dokument med tittelen «Normer og vokabular i Scientology og Dianetics,» («Glossar») en «samling av tekster bestående av Scientology-regler og -doktriner».

Selv om dokumentet angivelig nøyaktig definerte og oppsummerte Scientology-uttrykk og oppsummerte Scientologys doktriner, overbevisninger, regler og ritualer, hevdet de tiltalte at glossaret gav fordomsfulle og feilaktige definisjoner og oppsummeringer. Tiltalte ba derfor retten om å se bort fra glossaret, ettersom det hverken var troverdig eller pålitelig.

Domstolen fastslo at måten glossaret ble presentert til tiltalte på gjorde det umulig å verifisere dets nøyaktighet; at aktoratets bruk av ordlisten «var mildt sagt forvirrende for forsvarets side»; og at aktoratets manglende evne til å knytte noen av sakens tiltalepunkter til glossaret utgjorde et «alvorlig ugunstig forhold», og gjorde det umulig for de tiltalte å «på en ordentlig måte ivareta sine rettigheter».

Domstolen påpekte til slutt at den var ute av stand til å korrekt bedømme glossarets pålitelighet på grunn av den måten det ble skapt på. Under disse omstendighetene avviste domstolen dokumentet og besluttet å ikke ta det med i betraktningen.

Ulovlig medisinsk praksis

Domstolen avfeide også aktoratets vage anklager om at Scientologys åndelige praksiser, slik som auditering, Renselsesprogrammet og Berøringsassister på en eller annen måte utgjør ulovlig medisinsk praksis. Domstolen avviste disse anklagene på grunnlag av at ingen konkrete bevis på forseelser noensinne ble presentert under rettsprosessen. Domstolen fant det følgende:

[I]ngen informasjon blir gitt og de muntlige innleggene henviser bare til generelle handlinger (berøringsassister, renselseskurer, auditering), uten å spesifisere hvorfor disse handlingene ville utgjøre overtredelser som er begått av hvem og mot hvem, mens en analyse av dokumentene angitt i tiltalebeslutningen ikke på noen måte gjør det mulig å klarlegge domstolens spørsmål, på grunn av disse underliggende dokumentenes nesten fullstendige irrelevans med hensyn til å kaste lys over den gjeldende anklagen eller anklagens særskilte deler.

Ettersom aktoratet aldri la frem bevis som viste de forskjellige «bestanddelene» i en forbrytelse, fastslo domstolen at anklagen om ulovlig medisinsk praksis «må avvises» på grunn av et «alvorlig og uopprettelig brudd» på de tiltaltes fundamentale rett til en «rettferdig rettsprosess».

Unødvendig forsinkelse

Ifølge artikkel 6 § 1 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (Konvensjonen) har alle rett til å bli prøvd «innen rimelig tid». Garantien for rimelig tid som er stadfestet i Konvensjonen tjener til å sikre allmennhetens tillit til rettspleien og til å unngå at personer som er siktet for en straffbar handling i for lang tid befinner seg i en tilstand av usikkerhet om sin skjebne, noe som setter effektiviteten og troverdigheten til et nasjonalt rettssystem på spill. Se, f.eks. Panju mot Belgia (18393/09) (28/10/2014).

Retten fant at den tiltaltes rett til en rettergang «innen rimelig tid» ble overtrådt i dette tilfellet. Den fastslo imidlertid at det ikke var et passende rettsmiddel under belgisk lov å avvise saken på dette grunnlaget. I stedet frikjente den på saklig grunnlag, basert på overtredelse av den tiltaltes rett til uskyldspresumpsjon og en rettferdig rettergang.

 

Konklusjon

Domstolens dom av den 11. mars 2016, som avviste alle anklager og fullstendig frikjente Scientology-kirkens organisasjoner og de individuelle tiltalte, utgjør en skjellsettende avgjørelse som beskytter religionsfrihet og samvittighetsfrihet. Domstolen erkjente helt klart at det krenker de fundamentale menneskerettighetene når anklageren stiller en religion for retten og hevder at personer som ganske enkelt følger dens forskrifter og frivillig assosierer seg med den burde på en eller annen måte bli ansett som skyldig i en forbrytelse uten noen konkrete bevis på forseelser.

Kirkens organisasjoner og kirkens stabsmedlemmer mister ikke sin rett til en rettferdig rettergang og retten til uskyldspresumpsjon bare på grunnlag av sin religiøse tilknytning og sine religiøse overbevisninger. Denne avgjørelsen har betydelige implikasjoner for alle 47 land som har tilsluttet seg Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Den etablerer en viktig juridisk presedens som beskytter religionsfrihet.