Hvordan å Holde Seg Frisk | Ressurssenter for forebygging

II.
SJØORGANISASJONEN
OG DENS ROLLE INNENFOR
SCIENTOLOGYKIRKEN

Jeg er blitt bedt om å uttale meg om Sjøorgen (organisasjonen) som en religiøs orden innenfor den generelle religionen Scientologykirken. Basert på mine år med forskning og erfaring med Scientology, tar jeg det som gitt, inkludert av årsaker beskrevet under, at Scientologykirken er en ekte religion som inneholder et trossystem, religiøse praksiser, inkludert ritualer og regler for oppførsel og en identifiserbar gruppe av troende som slutter seg til og holdes oppe av disse overbevisningene og religiøse praksisene.

Jeg tar det som gitt … at Scientologykirken er en ekte religion som inneholder et trossystem, religiøse praksiser, inkludert ritualer og regler for oppførsel …

A. Religiøse ordener, øst og vest

i. Buddhistiske munkeordener

Før jeg kan utrede Sjøorgen som en religiøs orden, er det imidlertid først nødvendig å utrede religiøse ordener i øst og vest slik at vi kan få et perspektiv på disse religiøse institusjonenes natur og funksjon innenfor religion generelt. I historien finnes det to grunnleggende paradigmer av religiøse ordener. For det første er det ordenen av munker og nonner (Pali bhikkhus og bhikkhunis) grunnlagt av Gautama Buddha (ca. 563–483 fvt.) etter hans opplysning eller oppvåkning (bodhi). Buddhas første fellesskap av troende (sangha) besto først av bare munker, deretter nonner og til slutt lektilhengere. Formålet med de religiøse ordenene var da som nå å bevare, beskytte og fremme Buddhas lære og å spre den over hele verden.

Buddha kalte sin religion «Disiplinen sannhet» (Pali Dhamma Vinaya) og hans monastiske regel for menn og kvinner er nøyaktig det, en disiplin av sannhet. Hovedmålsetningen til den buddhistiske religionen og det sentrale formålet med de religiøse ordenene er å begynne søken etter å oppnå, for alle sansende vesener, frigjøring (moksha) fra den fysiske, emosjonelle og åndelige smerten. Buddha underviste i De fire edle sannheter som fører til Den edle åttedelte vei. De fire sannhetene er (1) alt liv betinges av smerte og/eller elendighet (dukkha); (2) denne lidelsen er forårsaket av begjær (tanha), ønske om onde ting eller et overdrevent ønske om gode; (3) det er mulig å bli frigjort fra denne lidelsen; og (4) veien til frigjøring er Den edle åttedelte vei. Den åttedelte vei består i å utvikle og opprettholde (1) rett innsikt; (2) rett innstilling eller perspektiv; (3) rett tale eller sannferdighet; (4) rett handling; (5) rett levevis eller levebrød; (6) rett bestrebelse; (7) rett oppmerksomhet; og (8) rett sinnsro/oppførsel i alle situasjoner. Hvis man følger disse sannhetene og Den åttedelte vei, kan man siden oppnå tilstanden nirvana, en term som er vanskelig å oversette, men som innbefatter slike ideer som integrert persondom, fred i sinnet, lykke og i siste instans total frigjøring fra syklusen samsara, fødsel og gjenfødsel i tid og rom.

Likt med Vestens monastiske kodekser utviklet Buddha reglene, protokollene, kodeksene for oppførsel og straff ut fra et tilfelle for tilfelle-grunnlag. Den første buddhistiske, monastiske kodeksen, Patimokkha, inneholdt 227 regler eller forskrifter for menn og 331 for kvinner. Den er inneholdt i Vinaya Pitaka («Kurven for disiplin»), den første delen av Tripataka («Tre kurver»), som utgjør buddhismens hellige skrifter på pali. Denne kodeksen, først utviklet innenfor theravada-tradisjonen, ble senere modellen for alle påfølgende kodekser i mahayana-tradisjonene i Tibet, Kina, Korea og Japan.

Buddhistmunker avlegger løfter om å leve et liv i nøysomhet og beskjedenhet, om å messe og meditere i flere timer om dagen. Spesifikt avlegger de løfte om å forlate 10 aktiviteter som ville hindre dem i å fullbyrde Den åttedelte vei: (1) Drepe med hensikt; (2) stjele; (3) seksuelle forhold; (4) lyve; (5) ta berusende midler av noe slag; (6) synge, danse, spille musikk (i verdslig sammenheng); (7) bruke parfyme eller ha utsmykning på kroppen; (8) sitte på troner eller ligge på pyntede senger; (9) spise etter midt på dagen (tiden varierer i andre tradisjoner); og (10) håndtere gull eller penger. Mahayana-buddhistmunker og -nonner avlegger også «bodhisattva-løftet», lover ut fra medfølelse å redde alle lidende, sansende vesener, skjønt de er utallige og forsøket på å redde dem ville ta milliarder av år.

Den strenge disiplinen i klosteret bevarer harmonien i samfunnet slik at Buddhas lære kan holdes høyt i ens indre og autentisk bli brakt til lekfolk utenfor. Likeledes er det strenge regler for oppførsel med hensyn til lekfolk og allmennheten. Munker og nonner er fanebærerne for buddhistreligionen.

Før og etter ordinasjon underkastes buddhistmunker og -nonner intensiv trening med hensyn til alle sider av Buddhas lære, den monastiske kodeksen så vel som psykologisk, filosofisk og metafysisk innlæring. Det sistnevnte er spesielt omfattende i tibetansk buddhisme. Reglene for klosterlivet er omfattende. De styrer hvordan og hvor man skal sove, hvilke klær man skal ha på seg og hva de skal være lagd av, ens oppførsel både innenfor og utenfor klosteret, hvilke medisiner man skal bruke og hvordan foreskrive dem, hvordan søke almisser og hvilken straff som skal utmåles for å bryte reglene.

I theravada-buddhisme er det to typer av regelbrudd. Den første, kalt parajika (pali «nederlag»), er alvorlig. Den omfatter (1) tilsiktet mord; (2) samleie; (3) tyveri; og (4) å påberope seg en høyere grad av opplysning enn man faktisk har oppnådd. Det siste påbudet viser at munker har grader av meditasjon og opplysning de har ambisjoner om, og som de er nødt til å være totalt sannferdige om. Nonner har 4 andre parajikaer å unngå, som for det meste har å gjøre med seksuelle forhold. Dersom en person skulle ta del i disse, ville den personen bli permanent «annullert» fra sangha, og må vente til minst neste livstid for å gjenoppta veien til opplysning. Thannissaro Bikkhu, Bhikkhu Patimokkha/Bhikkhuer disiplinkodeks, s. 2–6.

Den andre typen overtredelse kalles sanghadisesa (pali «felles overtredelse»). Den omfatter et mangfold av mindre seksuelle avvikelser, falske anklager mot andre munker eller nonner og å oppildne til skisma. I denne kategorien sitter samfunnet til doms over synderen, og avhengig av saken enten pålegger en botsøvelse for forbedring eller ekskluderer en synder for gjentatte overtredelser. Prosedyrereglene er veldig omfattende. Typene av overtredelser omfatter seksuelle saker (masturbering, samleie mens en er bundet av monastisk løfte, inntrengende bønn om personlige almisser for en selv eller andre), bygging av en meditasjonshytte med private donasjoner og uten godkjenning fra sangha; avlegge falskt vitnesbyrd mot en medmunk eller -nonne og oppfordre til eller støtte et skisma innenfor samfunnet. Ibid., s. 3–4, nr. 10. Det eksisterer mange håndbøker og uttalelser som handler om alle typer av overtredelser og botemidler.

Det eksisterer også prosedyrer og bestemmelser for munker som rett og slett ønsker å forlate den religiøse ordenen så lenge de opprettholder åndelige harmoniske relasjoner med sangha. I theravada-tradisjonen er det vanlig for unge menn og kvinner å bli munker eller nonner i en periode på en måned eller mer og deretter slutte og så gjenoppta sine liv i den verdslige verden. Perioden de bruker i klosteret gir dem «fotfeste» med hensyn til frigjøring og opplysning for deres senere liv. De drar fra klosteret på en regulær og ordentlig måte som viser respekt for religionens idealer.

Buddhistmunker og -nonner lever i nøye bevoktede kvarterer. Det finnes portaler for å komme inn og dra ut. Som med kristne munker og nonner må et medlem søke en overordnet om tillatelse til å forlate klosteret, og er nødt til å melde sin ankomst når han returnerer. Som det fremgår av Bikkhus’ kodeks for disiplin, blir enhver side av livet – bopel, perioder for studium og for meditasjon, mat, klær, måter å tigge på, kontakt med nonner og lekfolk, mat, medisiner osv. – nøye overvåket og styrt. Skulle et medlem rømme sin vei under pinlige omstendigheter – uansett om det er begått en alvorlig krenkelse som i avsnittene 14 og 15 over, eller ganske enkelt forsvinner på en uriktig måte – ville deres medmunker og -nonner søke å bringe ham tilbake for å ordne opp i saken på en vedtatt måte. Grunnen er enkel for den troende: Å rett og slett «stikke av» ville være å utsette en selv for den fryktelige tilstanden å gi avkall på moksha i denne livstiden.

Buddhistiske klostre tilkommer inntekt på mange måter. Mye penger kommer inn gjennom almisser. Mange henter betydelig inntekt fra begravelser og minnetilstelninger og andre ritualer til ære for forfedre. Noen fremstiller rosenkranser og andre hellige gjenstander, slik som små statuer av Buddha, røkelseskar, bønneflagg og andre hellige saker til salg til de troende. Japanske klostre produserer også te og andre produkter for å understøtte sin måte å leve på. Men nesten alle klostre i alle tradisjonene er dypt engasjert i å kopiere eller trykke skriftene sine til eget bruk eller til å bli solgt til andre munkesamfunn eller til fromme lekfolk.

Det som er viktig, er imidlertid å se at munker og nonner i religiøse ordener ser alle aspektene av livene sine som bidrag til sin misjon om å oppnå frigjøring fra begjær for en selv og bevarelse av idealet om opplysning for lekfolk generelt.

Det som er viktig, er imidlertid å se at munker og nonner i religiøse ordener ser alle aspektene av livene sine som bidrag til sin misjon om å oppnå frigjøring fra begjær for en selv og bevarelse av idealet om opplysning for lekfolk generelt. Selv beskjedne oppgaver – slik som å luke i hagen, bake brød, feie klosterets gangveier, rengjøring av latrinene – blir forstått på en religiøs måte. Disse ordinære pliktene bidrar til utviklingen av munkens ydmyke holdninger, beskjedenhet og lydighet, uten hvilke deres fremgang i meditasjonens stadier, som fører til opplysning og utbredelsen av det buddhistiske idealet, ville bli forringet eller forpurret.

ii. Kristne monastiske religiøse ordener

Kristne monastiske religiøse ordener utviklet seg fra det religiøse ønsket om å etterligne Jesu Kristi liv. Måten de etterlignet det på, tok en særlig asketisk retning mot slutten av det 3. århundret og senere. Munker i Øvre Egypt søkte å etterligne Jesu opphold i ørkenen (Matteus 4:111, Markus 1:12–13; Lukas 4:1–13) der han fastet, ba og led og overvant fristelser fra Satan. De første munkene og nonnene som sluttet seg til ham, kalles eremitter (fra gresk eremos «ørken»), og som levde et liv i sølibat, faste, bønn og meditasjon i enslige huler, kom bare sammen på søndager for å feire nattverden. St. Antonius fra Egypt (ca. 251–356) er forbildet for den eremittiske munken.

I den andre fasen startet munker og nonner i atskilte klostre å leve sammen. Denne formen for monastiske religiøse ordener ble på engelsk kalt cenobitic (fra gresk koinos «felles» + bios «liv») og beskriver dem som kom sammen for å dele et felles liv i etterligning av både Jesus med sine disipler og av den tidlige kristne kirken, hvis medlemmer delte alle ting, inkludert eiendelene sine (Apostlenes gjerninger 4:32). Snart utviklet munkene og nonnene, som levde sammen, regler som dannet mønsteret for deres kollektive liv. De samlet seg i vanlige klostre under åndelig overvåkning av en abbed eller abbedisse. De første kjente reglene ble formulert av St. Pakhomios av Egypt (ca. 292–348). Han ble besøkt av St. Basil av Caesarea i Cappadocia (330–379), som tilrettela Pakhomios’ regel for sitt Asetikon, modellregelen for gresk-katolsk kristendom til denne dag. Basil-regelen ble i sin tur mønster for St. Benedikts Regel, formulert av St. Benedikt av Nursia i Italia (480–547). Benedikts Regel ble i sin tur vedtatt maksime for alle etterfølgende regler for religiøse ordener og religiøse samfunn i vestlig kristendom. St. Pakhomios’ regel er stadig fullt ut i kraft og etterleves av de koptiske munkene i Det hvite klosteret i Egypt, det eldste i kristendom, og andre koptiske klostre i andre land. Regelen til St. Basil er også fullt ut i kraft i klostrene på Athos-fjellet i Hellas og over hele den østlige, ortodokse verden. Det samme gjelder for St. Benedikts Regel, som direkte etterleves av benediktinere over hele verden og indirekte av mange katolske religiøse ordener, hvis regler hadde den til St. Benedikt som modell.

Det fantes ulike typer av klostersamfunn. Noen var skilt fra hverandre etter kjønn. Noen inneholdt personer av begge kjønn som bodde i separate fasiliteter, men som kom sammen for spesielle festdager og feiringer. Andre hadde fløyer for munker, nonner og gifte medlemmer. Et eksempel på det siste er det keltiske, kristne munkevesenet som var rådende i Irland, Wales, Skottland og Bretagne til synoden i Cashel i 1172.

Regelen til St. Benedikt kan sammenfattes i vendingen Ora et labora («Be og gjør fysisk arbeid!»). Regelen krever at medlemmer avlegger løfter om kyskhet, lydighet (til abbeden eller abbedissen) og (personlig) fattigdom. Den dekker alle sider av det monastiske liv: klær, mat, søvn, bønn og sang, ordinasjon, verv i klosteret (abbed/abbedisse, forstander, dekaner, kjellermestre osv.); korreksjon av feil og ekskommunikasjon osv. Disse reglene er veldig like buddhistiske klosterregler. Ikke alle kristne religiøse ordener eller samfunn avlegger den samme typen løfter, men alle binder seg til reglene for bønn, meditasjon, faste og oppførsel. Jesu selskap, i alminnelighet kjent som jesuittene, avlegger de tre løftene om fattigdom, kyskhet og lydighet og også et fjerde løfte om å dra hvor som helst i verden som paven velger å sende dem til.

Under overskriften ora («Be!») fordres benediktinermunker og -nonner å fremsi eller synge tidebønnene (matutin, laudes, ters, sekst, non, vesper og completorium) i overensstemmelse med Salmene 119:164: «Sju ganger om dagen priser jeg deg for dine rettferdige dommer.» Se St. Benedikts Regel, kapittel 16, s. 31. Disse bønnene følges av perioder med meditasjon om temaer fra Bibelen og åndelige skrifter. Munker og nonner forventes også å studere, ikke bare Bibelen, men andre frie kulturfag samt filosofi som vil forsterke deres teologiske viten og fromme liv. Denne typen studium finnes det veldige like sidestykker til i buddhismen.

Under overskriften labora («Arbeid!») engasjerer både munker og nonner seg i hardt fysisk og mentalt arbeid, som disipliner som bidrar til det åndelige livet (Regel, kapittel 46). I første rekke var det kopiering, innbinding og formidling av tekster fra Bibelen, teologiske og filosofiske skrifter som letter forståelsen og fortolkningen av Bibelen og selve Regelen. En av de håndkopierte kodeksene fra den greske Septuaginta-bibelen, kalt Codex Sinaiticus (tidspunkt: ca. 350), ble produsert i et kloster i Østen, trolig Caesarea i gamle Palestina, og bevart i det greske Katarinaklosteret ved Sinaifjellet. Så vidt vi vet hadde nesten alle kodeksene, oversettelsene og eksemplarene av Bibelen en monastisk opprinnelse. I dag holder religiøse ordener streng kontroll med alle publikasjoner som dreier seg om deres regel, teologi og annen lære som er spesifikk for ordenen. Alle offisielle religiøse publikasjoner må være utstyr med en geistlig nihil obstat («Intet står i veien» for at teksten skal bli publisert) og en imprimatur («Det kan trykkes») offisielt utstedt av abbeden, abbedissen eller andre overhoder av den religiøse ordenen. På lignende vis blir alle offisielle religiøse utgivelser slik overvåket og kontrollert av enten biskopen i et bispedømme eller et samarbeidsorgan av biskoper eller den romersk katolske paven i Roma eller den gresk-katolske ortodokse økumeniske patriarken i Istanbul (Konstantinopel). Et berømt monastisk trykkeri, som i dag trykker benediktinerordenens religiøse avhandlinger, er St. Meinrad Abbey Press, en underordnet institusjon av St. Meinrad Abbey i St. Meinrad i Indiana. Lik trykkeriene til andre religiøse ordener sysselsetter St. Meinrad Press medlemmer av ordenen, som ikke mottar lønn, og lekfolk med spesiell ekspertise, som betales i henhold til rådende lønnstariffer.

I middelalderen brukte munke- og nonne-klostre endeløse timer på å skape utsmykkede manuskripter av Bibelen, svære tapeter som viser dramatiske bibelske scener, og utkast til skulpturer og blyinnfattede glassruter som pryder utallige katedraler fra Sicilia til England. Som eksempler på det, trenger man bare å nevne Kellsboken, nå oppbevart i manuskriptsamlingen til Trinity College i Dublin; Bibel-billedveven som viser typologiscener fra Det gamle testamente som peker mot Det nye testamente, oppbevart i Burrell-samlingen i Glasgow i Skottland; og Chartres-katedralen. For vanlige folk som ikke kunne lese og skrive, var disse bildene, slik mange historikere i religiøs kunst har beskrevet dem: «Bibelen i stein, på pergament og i farget glass». Denne typen aktivitet ser ut som «arbeid» i den sekulære betydningen av termen, men for den fromme munk eller nonne var dette hellig arbeid og like fullt en del av Opus Dei eller «Guds arbeid», for å bruke St. Benedikts vending, som messing av den guddommelige tidebønnen, eller som being og meditering.

Klosterlivet omfattet og omfatter fremdeles det å stelle åkrene, ale opp ulike sorter dyr, stå for driften av møller ved bekker og elver til gagn for klosteret og omkringliggende lek-bønder, utvikle nye typer av ploger og landbruksmaskiner og lage messedrakter (messehagler, dalmatikaer osv.) og hellige kar (alterkalker, patener, røkelseskar osv.) til religiøse seremonier og laging av religiøse gjenstander, slik som ikoner, bilder, rosenkranser og krusifikser. Denne formen for arbeid ble og blir sett på som en nødvendig del av hver munks eller nonnes fulle åndelige liv.

Som med de buddhistiske monastiske kodeksene, har St. Benedikts Regel detaljerte trinn for disiplinering og ekskommunisering eller det å ta inn igjen munker og nonner som har sviktet ordenens regler. St. Benedikts Regel, kapitlene 23–28, s. 36–39. Straffene omfatter kneling med utstrakte armer i lange perioder, taushet, ydmykelse gjennom selvpisking med en svepe eller å ha på seg en botsskjorte, måltider alene, fysisk disiplin, og som en siste utvei, direkte utestenging, men omsorg for den villfarnes sjel står i høyeste grad ved makt, ifølge forskriftene som er å finne i Det nye testamente. Et ekskommunisert medlem forstås å være ett som gir avkall på frelse og risikerer det evige helvetes flammer. Medlemmer som slår seg sammen med et ekskommunisert medlem uten abbedens eller abbedissens veiledning, risikerer å få den samme straffen. Ibid. Kapittel 26, s. 38. Disiplinering finner sted under tilsyn av«domkapittelet», tradisjonelt holdt i kapittelhus. De kalles «kapittel» fordi sesjonene hvor det føres tilsyn med klosterets orden og oppførselen i det reguleres, begynte med opplesning av et kapittel av ordenens regel. Under tilsyn av domkapittelet ordner munkene eller nonnene i klosteret opp i dagliglivets affærer, inkludert offentlig bekjennelse av synder og brudd mot regelen. Syndende medlemmer ble av andre munker eller nonner som regel stilt for spesielle tilsynsutvalg som avgjør hvilken type disiplin eller straff som passer for forseelsen.

Som i buddhisme kan medlemmer av kristne klostre og religiøse ordener forlate ordenen på legitime og fredelige måter. Ettersom romersk-katolske munker og klosterbrødre avlegger høytidelige løfter, i motsetning til regelmessige eller midlertidige løfter, må de først skaffe seg det som kalles en dispensasjon (fra sine løfter) fra selve Vatikanet. Forutsatt at de overholder korrekte prosedyrer ved sin sorti, venter til dispensasjonen er godkjent ifølge vedtatte bestemmelser og ikke utsetter sin moderkirke for hån, opprettholder de sitt gode forhold til den offisielle kirken. Hvis de unnlater å oppfylle disse forskriftene, risikerer de kritikk, interdikt (en utestenging fra alle sakramenter, slike som ekteskap, forsoning [skriftemål], nattverden og salvelsen) og/eller ekskommunikasjon, en total atskillelse fra kirken og dens fellesskap.

B. Sjøorganisasjonen

Scientologykirkens Sjøorganisasjon eller «Sjøorg» hadde sitt opphav blant den lille gruppen av scientologer som fulgte Scientologys grunnlegger, L. Ron Hubbard (1911–1986), på hans lengre sjøreiser som begynte i 1967. Det var under disse reisene at Hubbard påtok seg å utvikle auditeringsprosessens åndelige avanserte Opererende Thetan (OT)-nivåer. Disse dypt hengivne scientologene som var vitne til Hubbards religiøse arbeid, dannet Sjøorganisasjonen ved å avgi løfter om tjeneste i en milliard år, for å tilkjennegi sin forpliktelse til Scientologykirken og dens misjon. Løftet om en milliard år som medlem av Sjøorganisasjonen, tilsvarer nesten eksakt løftet om uendelig medfølelse fra den som påtar seg å bli en bodhisattva i mahayana-buddhisme: «Bodhisattvaen beslutter: Jeg tar på meg byrden av all lidelse ... Jeg må redde alle disse [sansende] vesenene fra strømmen av samsara [syklusen av gjenfødsel som er resultatet å utføre dårlige gjerninger] ... jeg er fast bestemt på å overholde dette i hver tilstand av elendighet i utallige evigheter; og slik vil jeg hjelpe alle vesener til frihet, i alle tilstander av elendighet som overhodet kan bli funnet i ethvert verdenssystem.» Sitert fra Edward Conze, ed., Buddhistiske tekster gjennom tidene (New York: Harper & Row, 1954), s. 131. Denne teksten er i pakt med Scientologys tro, ikke bare hva angår kosmologi (mange universer eller galakser), men også hva angår Sjøorganisasjonens løfte (i utallige evigheter av tid), så vel som det definitive åndelige målet (frihet).

Dette mønsteret i Scientologykirkens historie tilsvarer dannelsen av den første monastiske sangha rundt Gautama Buddha, de første munkene som fulgte St. Benedikt, og det første jesuittsamfunnet som dannet seg rundt St. Ignatius av Loyola (1491–1556). Religiøse ordener påtar seg å følge sine religioners lære på en eksemplarisk måte. Slik dominikanerne og fransiskanerne uttrykker det: De valgte veien som fører til perfeksjon.

Medlemmer av Sjøorganisasjonen forplikter seg helhjertet og evig til å oppfylle Scientologys trosbekjennelse: Å opprettholde menneskerettighetene, inkludert deres åndelige rett til fornuft og til å stadfeste den grunnleggende godheten hos menneskeheten og det altoverskyggende målet for overlevelse som er nøye knyttet til åndens frelse.

Medlemmer av Sjøorganisasjonen forplikter seg helhjertet og evig til å oppfylle Scientologys trosbekjennelse: Å opprettholde menneskerettighetene, inkludert deres åndelige rett til fornuft og til å stadfeste den grunnleggende godheten hos menneskeheten og det altoverskyggende målet for overlevelse som er nøye knyttet til åndens frelse. Se: Scientologys trosbekjennelse. Veien til overlevelse er først å cleare planeten for alle engrammer, disse negative påvirkningene og skadene på folks liv som fører krig mot overlevelse, og å heve så mange mennesker som mulig til sitt fulle åndelige potensial, en tilstand som scientologer kaller Opererende Thetan (OT), en som har herredømme over materie, energi, rom og tid.

Termen «overlevelse» innenfor religionen Scientology er den ekvivalente, komparative teologiske ideen til det buddhister kaller moksha eller «frigjøring», og til det kristne kaller «frelse» eller «forløsning». For scientologen finner overlevelse sted på nivåene til de åtte dynamikkene: (1) trangen til å eksistere som et personlig jeg; (2) trangen til sex og familie; (3) trangen til eksistens som større sosiale grupper; (4) trangen til eksistens som selve menneskeheten og ikke bare som en gruppe eller nasjonalitet; (5) trangen til eksistens som en del av dyreriket og ikke bare som en slekt eller art innenfor naturen; (6) trangen til eksistens som det fysiske universet (materie, energi, rom og tid); (7) trangen til eksistens som ånd, som scientologer kaller thetan; og (8) trangen til eksistens som uendelighet eller Gud.

Scientologer tror at den eneste måten overlevelse på alle åtte dynamikker kan oppnås på, er at folk på denne planeten blir kvitt engrammer slik at de fullt ut kan bli Opererende Thetaner i tjenestegjøringen med å redde menneskeheten og selve planeten. Den eneste måten det kan skje på, er at så mange som mulig får trening og auditering. Innenfor Scientology er Sjøorganisasjonen den gruppen som åndelig og «24/7» vier seg til å sikre at de sentrale, essensielle religiøse målene til og prosessene i Scientology blir bevart, beskyttet, videreført, offentliggjort og misjonert for verden. Sjøorganisasjonen er av avgjørende betydning for Scientologys overlevelse som en verdensreligion.

Fordi Sjøorganisasjonen spiller en slik sentral teologisk og geistlig rolle i Scientologykirken, slutter medlemmer av Sjøorganisasjonen seg til Et Sjøorganisasjonsmedlems kodeks, som inneholder løfter og forpliktelser som fullt ut er i overensstemmelse med de typene av løfter som avlegges av buddhistiske og kristne munker og nonner. Et Sjøorganisasjonsmedlems kodeks. Et løfte er ganske enkelt en høytidelig måte å gi en religiøs lovnad på. Disse løftene innbefatter å prøve å virkeliggjøre De åtte dynamikkene for det største gode og det største antallet mennesker; å stille trenings- og auditeringsteknologi til rådighet så etisk som mulig innenfor Scientology; å skaffe det korrekte lederskapet for alle andre scientologer ved hjelp av den eksakte bruken av trenings- og auditeringsteknologiene i Dianetics og Scientology; å utvise et eksempel på service for andre, å utvise passende oppførsel og en verdig arbeidsetikk; å holde andre medlemmer av Sjøorganisasjonen ansvarlige; og å beskytte Sjøorganisasjonen mot falske angrep og å være utholdende. Dette nivået av engasjement er typisk for religiøse ordener overalt i historien.

I dag teller Sjøorganisasjonens medlemmer mer enn fem tusen (5000+) verden over. På grunn av deres spesielle misjon innenfor Scientology overvåker de trening og auditering på alle nivåer og yter direkte hjelp på de øvre nivåene av trening og auditering. På grunn av sine løfter om å bevare og fremme grunnleggerens, L. Ron Hubbard, autentiske lære, innehar medlemmer av Sjøorganisasjonen de viktigste lederskaps- og stabsstillingene i viktige Scientologykirke-divisjoner, inkludert Religious Technology Center (RTC) og Church of Scientology International (CSI).

C. Kollektivt liv

Medlemmer av Sjøorganisasjonen deler et kollektivt liv. De har soveplass sammen i små grupper eller som ektepar. De tar del i felles måltider. Sammen tar de seg av trening og auditering, Scientologys sentrale sakramenter, for å gjøre fremskritt opp Broen til total frihet. Sammen studerer de Scientology-skriftene og Sjøorganisasjonens regler. Sammen arrangerer de og deltar i seremonielle festligheter. De går i en enkel uniform. Som gruppe har de også fritidssysler. Alle disse typene av religiøse aktiviteter deler Scientology med medlemmer av religiøse ordener rundt om i verden. Dette åndelige kollektive livet tillater Sjøorganisasjonen å oppfylle sin høye religiøse misjon, bevarelsen og spredningen av L. Ron Hubbards lære og omhyggelig og eksakt bevarelse og levering av trenings- og auditeringsteknologien.

Slik det fremgår av avsnitt 3 over, har jeg selv i seks år levd det monastiske livet. Sjøorganisasjonens felles soveplasser, måltider, religiøse aktiviteter som jeg observerte både i Hollywood i 1998 og på den internasjonale Scientology-basen ved Gilman Hot Springs i 2009, tilsvarer min erfaring som fransiskanermunk. Jeg deltok i felles måltider, studerte på samme tid Bibelen, regelen for ordenen og andre teologiske avhandlinger sammen med mine klosterbrødre, bad de felles tidebønnene og gikk i fransiskanerordenens tradisjonelle drakt. Hvis observasjonen kan tillates, var Sjøorganisasjonens innkvartering, skjønt på ingen måte luksuriøs, avgjort mer bekvem enn den jeg opplevde som munk.

Det er en annen ting Scientology-basen ved Gilman Hot Springs delte med klostrene jeg bodde i. De fleste kristne klostre var tradisjonelt omgitt av klostermurer. Termen kloster er på latin claustrum, og betyr ganske enkelt innhegning, et ord også utledet fra samme latinske term. Formålet med disse murene var å holde inntrengere ute og bevare det beskyttede religiøse livets ukrenkelighet på innsiden. Mens jeg var i klosteret, trengte jeg tillatelse fra den religiøse forstanderen for å forlate klostret og var nødt til å melde min tilbakekomst. Alle viktige sider av livet mitt var styrt av ordenens regler og av reglementet for det bestemte klosteret jeg var i, akkurat som beskrevet over. For den utenforstående kunne det synes som om jeg levde i «fengselsaktige» omgivelser, men jeg hadde valgt den livsførselen for å finne min frelse som munk, og jeg godtok fritt omstendighetene. Det er ingen tvil om at det var psykologisk og sosial tvang i å oppholde seg innenfor. Men jeg kunne dra, selv om det ville bety (og gjorde det) at jeg ville være på egen hånd med få ressurser. Jeg valgte å dra på en ryddig og kanonisk måte, derfor var avreisen min ikke traumatisk; men jeg kunne også ha «hoppet over muren» slik andre gjorde. Under min omvisning i den internasjonale basen ved Gilman Hot Springs iakttok jeg eksakt den samme typen situasjon. Det finnes press for at folk ikke skal dra, men hvis de bestemmer seg for det, kan de så gjøre. Akkurat slik noen kunne hevde at den monastiske tvangen jeg levde under var «fengselsaktig», slik kunne andre hevde at reglene som omgir medlemmene av Sjøorganisasjonen går imot deres frihet. Men medlemmer kan og har forlatt Sjøorganisasjonen på samme måte som medlemmer av buddhistiske og katolske religiøse ordener kan og har forlatt sine klostre.

D. Golden Era Productions

Golden Era Productions ligger i det scientologer kaller den internasjonale basen, eller Gold-basen, ved Gilman Hot Springs. Slik Frelsesarmeen bruker lands militære titler og bildespråk til å beskrive sin strid med sosial og åndelig ondskap i samfunnet, slik bruker Scientology nautisk terminologi i tråd med L. Ron Hubbards erfaring til sjøs som amerikansk marineoffiser og hans oppfatning av den åndelige reisen som en reise gjennom rom og tid. Senteret ved Gilman er således en «base». Det huser kontorer for Religious Technology Center og Church of Scientology International, inkludert Golden Era Productions.

Gold er for tiden ansvarlig for fire typer av produksjoner og reklame. For det første produserer den filmene, lydbåndene og DVD-ene som brukes til religiøs trening og auditering og til å disseminere Scientologys tro. For det andre huser Gold avanserte fasiliteter til å bevare og restaurere videoene og båndene fra L. Ron Hubbard, grunnleggeren av Scientology og den definitive kilden til all Scientology-lære, for endelig distribusjon. For det tredje huser Gold fasiliteter for oversetting og kopiering av CD-er, DVD-er og bånd for Scientologys misjonsarbeid rundt om i verden. For det fjerde produserer Gold andre reklame- og service-materialer for publikum for Kirkens bruk. Gold huser også fasilitetene til fremstilling av E-metrene (elektro-galvanometre) til bruk for trening og auditering.

Alle organisasjoner, produksjoner og aktiviteter hos Gold beskrevet over og observert av meg, er religiøse av natur. Faktisk er de bemerkelsesverdig lik organisasjonene, produksjonene og aktivitetene jeg har deltatt i eller observert da jeg var en munk.

Religious Technology Center eier alle varemerkene for Scientologys religiøse skrifter, inkludert Dianetics. Dens misjon er å føre tilsyn med den trofaste og uforanderlige bevaringen, fremsendingen og anvendelsen av alle Scientology-dogma og -praksiser inneholdt i L. Ron Hubbards skrevne og innspilte ord.

Religious Technology Center eier alle varemerkene for Scientologys religiøse skrifter, inkludert Dianetics. Dens misjon er å føre tilsyn med den trofaste og uforanderlige bevaringen, fremsendingen og anvendelsen av alle Scientology-dogma og -praksiser inneholdt i L. Ron Hubbards skrevne og innspilte ord. Scientology bestreber seg på å gjøre det så eksakt og samvittighetsfullt som mulig, siden Kirken tror at universets overlevelse på alle åtte dynamikker i avgjørende grad avhenger av den presise og korrekte anvendelsen av auditeringsteknologien. Religious Technology Centers misjon og funksjon er av avgjørende betydning for Scientologykirken. Kirkens medlemmer tror virkelig at fornuftig opptreden fra ikke bare dem selv, men fra alle andre folk på planeten, avhenger av denne samvittighetsfulle bevaringen og anvendelsen av Scientologys teknologi for trening og auditering. I denne funksjonen tilsvarer Religious Technology Center nøyaktig den funksjonen Troslærekongregasjonen har i romersk katolisisme. Formålet med den kirkelige kongregasjonen er å føre tilsyn med Den katolske kirkes offisielle publikasjoner og lære, og å korrigere og disiplinere de den anser for kjetterske eller hvis lære er upresis dogme.

Religious Technology Centers aktiviteter er å garantere at alle former for auditering blir riktig levert, og at standarden på den religiøse teknologien, som fastsatt av L. Ron Hubbard, lojalt blir overholdt og dermed sikrer at religiøs dogme og praksis blir håndhevd på en ortodoks måte. I utførelsens av disse funksjonene er Religious Technology Center nesten et eksakt sidestykke til den romersk-katolske Troslærekongregasjonen, som ble beordret av pave Benedikt XVI før han ble opphøyd til paveverdigheten. Det religiøse embetet leder gjennomgåelser, testinger og høringer av katolsk-religiøses, teologers og lekfolks religiøse skrifter og praksiser for å håndheve at disse skriftene og praksisene er i overensstemmelse med skriftene (Bibelen) og kirkens tradisjon, inkludert dens troslære, konsiler og pavelige dekreter. Dette er en form for «sec[urity] checking» som er nesten identisk med Scientology-praksis. Hverken romersk katolisisme eller Scientology tror at denne formen for overoppsyn er «overvåking» eller «etterforskning» i den sekulære eller sivile betydningen av disse termene, men de viktigste måtene å bevare ortodoksien i deres dogma og samsvaret mellom deres praksiser og de dogma på. Ingen betviler at alle religioner i verden har rett til å bevare sine dogma og praksiser og holde dem i samsvar med en ortodoks standard.

Denne presisjonen hos både Scientology og romersk katolisisme – som ofte synes «tvangsmessig» for den fiendtlig innstilte eller likegyldige observatøren – er felles for de fleste organiserte religioner i verden. Den latinske termen sacer betyr noe som både er «hellig» og «farlig» på samme tid. For eksempel trodde de gamle grekerne at hvis man ikke utførte begravelsesritualer i eksakt rett rekkefølge, sier bønnene eksakt slik de er gitt videre, og bringer akkurat de rette ofrene på den rette måten og i den rette rekkefølgen, var det en alvorlig fare for at sjelen til den avdøde ikke ville dra over til de velsignedes øyer, men ville vandre på denne jorden for bestandig og hjemsøke eller endog skade de levende. Den romersk-katolske kirken utgir det som kalles Det romerske ritualet, som i detalj beskriver nøyaktig hvordan ritualer og seremonier skal utføres. Unnlatelse av å følge formelen for et ritual nøyaktig – for eksempel, døpe noen med rennende vann mens man uttaler den nøyaktige formelen: «Jeg døper deg i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn» – kan gjøre ritualet totalt ugyldig og virkningsløst. Det samme kriteriet gjelder for hvordan Scientology og medlemmer av Sjøorganisasjonen tenker og handler med hensyn til sin teknologi for trening og auditering. Det må bli kunngjort og anvendt på en nøye eksakt måte. Ellers er clearingen av en person for et engram, eller det å gå videre til det neste auditeringsnivået på Broen, virkningsløst og ugyldig.

E. Scientologys video- og audio-materialer

Det samme prinsippet om omhu og presisjon gjelder for video- og audioprodukter. I sin livstid startet L. Ron Hubbard video- og audioprosjekter for å reklamere for og levere den korrekte teknologien for Dianetics og Scientology. I dag oppfyller Golden Era Productions rett og slett oppdraget gitt den av kirkens grunnlegger. Studioene, utstyret og fasilitetene ved Gold tjener grunnleggerens opprinnelige formål og misjon.

F. E-meteret

Det samme prinsippet gjelder for Golds produksjon av E-metre. For en nøytral utenforstående ser E-meteret ut til å være et elektro-galvanometer for testing av elektriske reaksjoner i håndflatene. For scientologen er E-meteret det religioner verden over kaller sakramental. I Scientology er trening og auditering nøkkelsakramentene. Gjenstander brukt som hjelpemiddel i trening og auditering – spesielt E-meteret – er sakramentale. E-meteret kan fullt ut sammenlignes med de hellige redskapene og messedraktene som blir brukt i romersk katolisisme (messehagler, kalker, monstranser, patener, røkelseskar osv.) eller i buddhisme (røkelseskar, hånd-cymbaler, mandalaer, Vajra diamantseptre osv.). For Scientology er bruken av E-meteret uunnværlig for å sikre at teknologien er blitt presist og nøyaktig levert slik L. Ron Hubbard bestemte i sine skrifter og kommunikasjoner.

For skeptikeren er det vigslede brødet og vinen i den romersk-katolske nattverden bare kjemisk vin og brød som noen sa bønner over. For den fromme katolske og ortodokse altergjenger, er det brødet og den vinen hans frelsers kropp og blod. For skeptikeren måler E-meteret elektriske ladninger avgitt av svette i håndflatene. For den fromme scientologen indikerer E-meteret sjelens åndelige tilstand – hvorvidt et engram eller en annen hindring blir værende eller hvorvidt personen er fri til å fortsette oppover til det neste åndelige stadiet på Broen til frihet.

III. Sjøorganisasjonens disiplin i komparative religiøse erfaringers sammenheng
LAST NED HVITBOKEN