Scientology er basert på L. Ron Hubbards arbeider. Scientologer anerkjenner arbeidene og undersøkelsene til dens skaper, filosofen og menneskevennen L. Ron Hubbard, som den eneste kilden til religionens skrifter.
Utviklingen av Scientology, som starter med Dianetics (se Dianetikk: Den moderne vitenskap om mental sunnhet, 1950), byr på enorme likheter med de fleste religionene, herunder kristendommen, jødedommen, islam og buddhismen. Dens historie er en historie med oppdagelser eller systematisk «åpenbaring» av de grunnleggende «filosofiske sannhetene» som utvikler seg trinn for trinn og leder til konstruksjonen av en komplett samling av dogmer.
Med Dianetics søkte dens grunnlegger å befri mennesket for lidelsene som menneskesinnet skaper i menneskets liv og kropp.
I noen år har Dianetics vært verktøyet som dens tilhengere bruker til å oppnå tilstanden Clear. Denne tilstanden, som boken selv definerer, innebærer et viktig fremskritt i utryddelsen av tilstander med uønsket lidelse, og hever mennesket til en kategori hvor det bedre kan oppleve sitt eget åndelige selv (kalt thetanen). Hvis vi analyserer dette i dybden, de mystiske opplevelsene, Nirvana og andre åndelige tilstander som er beskrevet i de fleste religioner; de kunne ha lett etter den samme åndelige tilstanden som scientologene søker i tilstanden Clear.
Senere oppdaget Hubbard, da han studerte manifestasjonene hos mange mennesker som allerede hadde oppnådd Clear, at det eksisterte et tydelig bevis på eksistensen av et åndelig vesen, at personen selv var et åndelig vesen, udødelig og med enorme potensialer som hadde blitt kansellert av lidelser og opplevelser fra den «ubrutte spiralen» av liv, kroppens død, ny kropp.
Han utviklet en åndelig teknologi som fører til «frigjøring» av vesenet (thetanen) fra denne spiralen, og gir det dets fulle bevissthet og åndelige frihet tilbake. På denne måten utviklet han prinsippene og fremgangsmåten for åndelig veiledning (kalt auditering) som leder til de høyeste nivåene av bevissthet og væren, kalt OT-nivåene (OT: Opererende Thetan, fordi han ikke har det tvangsmessige behovet for å være i en kropp og kan operere uten en).
Alt dette er redegjort for i Clear-trinnene som er skissert i ruten (Broen) mot «Total Frihet». Vekten som i alle skriftene vies til kunnskap om å være seg selv så vel som livet, Gud og menneskets relasjoner til de forskjellige universene som det fungerer i (det materielle eller fysiske universet og det åndelige eller theta-universet), må fremholdes som viktig.
Fra denne overbevisningen oppstår to grunnleggende aktiviteter for scientologer i deres vei til åndelig frelse: studiet av livets sannheter ifølge Scientology-skriftene (trening) og frigjøringen (auditering) fra lidelsene eller aberrasjonene som avholder thetanen fra å handle som seg selv, men får ham til å handle på en irrasjonell eller skadelig måte både mot seg selv og andre. (Se Hva er Scientologi?)
I tillegg til en enorm mengde teknisk materiale for Scientologykirkens prester, eksisterer det et omfattende register over materialer og referansebøker for studenter i denne religionen. De som er spesielt viktige og som beskriver de grunnleggende sannhetene i Scientology, er de følgende bøkene:
Scientologi: Tankens grunnbegreper
Scientologi 0–8
Scientologi 8–8008
Scientologi: En historie om mennesket
Dianetikk 55!
Scientologi: Et nytt syn på livet
Vitenskapen om overlevelse
Scientologi-håndboken
Som et fundamentalt aspekt definerer Scientologer religionen sin som «en anvendt religiøs filosofi, som gjør det mulig for personen å vite mer om seg selv og livet».
L. Ron Hubbard delte livet inn i dets åtte fundamentale manifestasjoner, hver av dem en impuls i retning av overlevelse for personen, hvor hans vitale kraft rettes mot et forbedringsmål. Han kalte dem de «åtte dynamikkene» på grunn av det faktum at dette er livets dynamiske impulser:
Den første dynamikken er impulsen i retning av overlevelse for personen som seg selv.
Den andre dynamikken er impulsen i retning av overlevelse i seksuell forstand: paret, familien og oppfostringen og utdanningen av barn.
Den tredje dynamikken er impulsen i retning av overlevelse for grupper eller som en gruppe, inklusive dem som personen er en del av (venner, yrke, klubb, nasjon, rase).
Den fjerde dynamikken er impulsen i retning av overlevelse for menneskeheten eller som menneskeheten.
Den femte dynamikken er impulsen i retning av overlevelse for levende arter (dyr, planter) eller som et levende vesen.
Den sjette dynamikken er impulsen i retning av overlevelse for det fysiske universet eller som det fysiske universet.
Den sjuende dynamikken er impulsen i retning av overlevelse for åndelige vesener eller som et åndelig vesen.
Den åttende dynamikken er impulsen i retning av overlevelse for det uendelige eller som del av det uendelige. Dette er dynamikken for Det høyeste vesen eller Gud for scientologer.
I disse åtte manifestasjonene av livet finnes det områder hvor personen må gjøre fremskritt åndelig sett og handle, idet han opprettholder etisk atferd (som ikke skader dynamikkene) for å oppnå åndelig forbedring. Godt og ondt defineres av scientologer som avhengig av nytten eller skaden de forårsaker på dynamikkene. Absolutt godt ville være det som bistår alle dynamikkene, og absolutt ondt det som skader dem alle. Selvfølgelig vil det være mellomliggende punkter av godt og dårlig som vil befinne seg på en gradientskala i den grad de er mer eller mindre til nytte eller skade for noen av dynamikkene, tatt i betraktning at alle dynamikkene har samme nivå av viktighet. (Se Introduksjon til Scientologi-etikk)
Etikk- og moralaspekter er en sak av største viktighet i Scientologys lære. Henvisningene til disse begrepene i forskjellige referansebøker er utallige, og det finnes også komplette publikasjoner viet emnet, slik som den som allerede er nevnt, eller slike som Veien til lykke, Æreskodeksen, Auditørens kodeks og En scientologs kodeks. (Se Håndbok for preclearer)
[Scientologer] føler at evnene deres har økt, at persepsjonene deres har bedret seg, og at de har en fornyet kunnskap om seg selv, livet og Gud.
Når man husker på at for scientologene er personen et åndelig og udødelig vesen, har oppførselen hans i hvert av de forskjellige livene hans stor betydning, ikke bare for å tjene dynamikkene hans, men for å kunne oppnå en fullstendig åndelig forbedring. Det at vi er i denne verden for å utarbeide vår egen frelse, er et utsagn fra L. Ron Hubbard hentet fra videoen En introduksjon til Scientologi.
Scientologer erklærer selv at de har opplevd en virkelig forbedring og åndelig frihet både gjennom studium (trening) og gjennom åndelig veiledning (auditering). De beskriver sine «gevinster» som reelle frigjøringer fra masse, konflikter, uvitenhet og uønskede holdninger og følelser. De føler at evnene deres har økt, at persepsjonene deres har bedret seg, og at de har en fornyet kunnskap om seg selv, livet og Gud.
Scientologykirkens trosbekjennelse definerer Kirkens system av overbevisninger som forener de troende med den ultimative meningen med livet. Denne trosbekjennelsen fremhever menneskets verdighet, dets umistelige og ubestridelige rettigheter; den definerer menneskets naturlige brorskap og erkjenner individets åndelige natur i dets streben mot uendelighet, og gir bare Gud «retten» til å gripe inn med hensyn til menneskers frihet og visdom.
Denne trosbekjennelsen gir et klart formål til praksisene auditering og trening som midler til å oppnå åndelig frelse som scientologene forkynner i trosbekjennelsen sin.
