Som enhver religion gjennomfører Scientologykirken de formaliserte, gjentakbare og ekstraordinære typene av religiøs handling som utgjør et ritual. Scientology-ritual inkluderer helt klart seremonier som minner om de velkjente praksisene i andre religioner. Ordinerte Scientology-prester utfører ritualene foreskrevet av kirken, for vielser, dåp (kalt navngivninger i Scientology), og begravelser. De holder også regelmessige søndagsandakter på Scientology-steder for tilbedelse. I Scientologykirken er disse ritualene imidlertid ikke målet i seg selv. De gir formelle anledninger for forsterking av den befriende kunnskapen til Scientology. Som L. Ron Hubbard forklarte: «I en Scientologykirke-service bruker vi ikke bønner, holdninger av fromhet eller trusler om fordømmelse. Vi bruker faktaene, sannhetene, forståelsene som har blitt oppdaget i vitenskapen om Scientology. Vi leser ikke fra Bibelen (eller Koranen eller Toraen eller de Vediske hymnene, for den saks skyld) og sier til menneskene som er samlet der – ’Vel, dette er noe du er nødt til å tro på’.»21 Igjen, målet til Scientology er ikke å dyrke frem en hengiven tro på en personlig guddom, en hellig tekst eller en religiøs praksis. Målet er å oppnå religiøs kunnskap.
Ordinerte Scientology-prester utfører ritualene foreskrevet av kirken, for vielser, dåp (kalt navngivninger i Scientology), og begravelser. De holder også regelmessige søndagsandakter på Scientology-steder for tilbedelse.
På veien mot denne befriende kunnskapen er den sentrale rituelle praksisen i Scientologykirken kjent som auditering. Fra det latinske audire, som betyr å høre eller lytte, blir auditering utført i sessioner som holdes mellom en nybegynner og en erfaren auditør som lytter nøye og kontrollerer fremgang. Teorien som støtter denne praksisen fremsetter at mennesker har et analytisk sinn som behandler informasjon, og et reaktivt sinn som lagrer minner av alle smertefulle opplevelser fra fortiden. Ettersom mange av de opplevelsene var traumatiske, bærer det reaktive sinnet dype spor, eller psykologiske arr, som er omtalt som engrammer. Disse psykologiske hindringene har blitt implantert fra tidlige livshendelser, fra prenatal erfaring og fra tidligere livstider. Selv om engrammer er lagret i det reaktive sinnet, kan de bringes til bevissthet og cleares gjennom auditering. Som en hjelp i denne prosessen brukes et elektronisk meter – elektropsykometeret, eller E-meter – i auditeringssessioner, for å måle de psykologiske ladningene forbundet med det reaktive sinnet. I Scientology-uttrykk er E-meteret et religiøst verktøy som benyttes i sessioner med prestelig rådgivning. Gjennom auditering kan engrammer frigjøres, noe som resulterer i en tilstand av væren som scientologer henviser til som Clear.
Selv om den bruker visse psykodynamiske teorier og metoder, kan auditering forstås som en rituell praksis som kombinerer egenskaper av religiøs helbredelse, bekjennelse og meditasjon.
For det første, auditering kan forstås som rituell helbredelse. Som religionshistoriker Jonathan Z. Smith en gang bemerket: «En religion som ikke helbreder kan ikke overleve lenge.»22 I den moderne verden har religiøse tradisjoner overgitt ansvaret for helbredelse av kroppen og sinnet til en vitenskapelig medisinsk profesjon. Som andre «nye religiøse bevegelser», har imidlertid Scientologykirken arbeidet for å gjenvinne denne religiøse funksjonen av helbredelse. Scientology-praksis er spesielt rettet mot å oppnå en åndelig helbredelse som kan ha positive konsekvenser for helsen og velværet til sinnet og kroppen.
For det andre, auditering har mange av kjennetegnene til religiøse ritualer for skriftemål. Som et velkjent element i romersk-katolsk praksis, hvor anger, bekjennelse til en prest og handlinger for botsøvelse utgjør en viktig rituell syklus, dukker bekjennelse også opp som et ritual i buddhismen. Ifølge den buddhistiske teksten i Mahavagga, hvis noen «husker å ha begått en synd, og ønsker å være ren igjen, la ham avsløre synden han begikk, og når den har blitt avslørt, skal alt bli bra med ham».23 En tilstand av renhet i det buddhistiske ritualet, som på noen måter ligner på hva scientologer henviser til som å være Clear, krever derfor å gjenkalle minner fra fortiden og avsløre dem gjennom bekjennelse.
For det tredje, auditeringspraksisen, spesielt i de avanserte stadiene av «soloauditering», minner om tradisjonelle, religiøse ritualer av meditasjon. I buddhistisk praksis brukes for eksempel ofte rituelle hjelpemidler for å fokusere oppmerksomheten. Den mediterende konsentrerer seg kanskje om et visuelt design, en hellig tone eller en mystisk gåte for å oppnå en ny klarhet av bevissthet. Meditasjon overvåkes hyppig av en lærer som observerer fremgangen til nybegynnere.
I tillegg til auditering, tilveiebringer Scientology trening som et undervisningsprogram som gjenvinner den religiøse dimensjonen til aktiviteten studium. I mange religiøse tradisjoner er intensivt studium av hellige tekster et viktig religiøst ritual. I den jødiske yeshiva, for eksempel, er studiet av hellige tekster under tilsyn av en Talmud-mester klart og tydelig forstått som en religiøs aktivitet med alle kjennetegnene til ritual. På samme måte involverer trening i Scientology et intensivt engasjement med hellige tekster, under prestelig overvåking, som en betydelig religiøs aktivitet. Akkurat som Scientologykirken har prøvd å gjenvinne den religiøse funksjonen til helbredelse, har den også arbeidet for å gjenopprette den religiøse betydningen til den disiplinerte aktiviteten studium.
