Hvordan å Holde Seg Frisk | Ressurssenter for forebygging

SEKSJON I: OBSERVASJONER

Flere observasjoner viste seg gang på gang, gjennomgående og tydelig:

1. Scientology har blitt veldig viktig i livene til dem som ble intervjuet. Den opptar en svært sentral og tydeligvis svært konstruktiv plass i måten de nå organiserer sine ideer, sitt arbeid og sine planer for livet på. Mange har gått inn i Scientology på heltid (som stabsmedlemmer = «geistlige»?), mens de som ikke har det, ofte bruker ferier eller forlengede permisjoner fra jobben til å skaffe seg mer trening og veiledning i Scientology. Noen har gått inn i private foretak sammen med andre scientologer (en musiker spilte i et band der alle medlemmene var blitt scientologer!).

2. Scientology har for noen vært en «vei ut» fra stoffavhengighet, alkoholisme, frustrasjon, ørkesløshet, depresjon eller en følelse av fåfengthet – ingen lett oppgave. (Én ung mann beskrev seg selv som en tidligere narkoman som hadde tydd til kriminalitet for å finansiere stoffmisbruket sitt, men gav opp kriminalitet, skaffet seg en jobb for å betale for Scientology-kursene sine og sluttet helt med stoff. Flere andre rapporterte å ha klart å slutte med stoff etter å ha fått høre at de ikke kunne fortsette i Scientology hvis de tok stoff.)

3. Et sentralt element i virkningen som Scientology har hatt på dem, var overbevisningen om at de er «åndelige vesener» som fortsetter å eksistere uavhengig av kroppen eller sinnet, og at man følgelig ikke trenger å frykte døden, som ganske enkelt er å «gi slipp» på den nåværende kroppen, som med tiden vil bli erstattet av en annen kropp.

4. Holdningen deres overfor Scientology var generelt veldig praktisk: Den hadde «fungert» for dem med tanke på å forbedre evnen til å hanskes med de daglige problemene i mellommenneskelige forhold, kommunikasjon, bevissthet om seg selv, osv. Selv de mer «åndelige» aspektene (deres ord) ble vurdert fra et pragmatisk synspunkt: «Hvis det ikke virker for deg, glem det.» Det var bare den læren som hadde vist seg å fungere ut fra den enkeltes egen erfaring, som ble ansett som sann, og noen hadde ikke (ennå?) nådd et nivå med «åndelig» oppdagelse. (Én ung mann kommenterte at han hadde «hørt om» reinkarnasjon, men det var ikke noe han fant spesielt nyttig eller viktig for seg selv.)

5. Prosessen «auditering» (veiledning som foregår mens personen i hver hånd holder en leder som er koblet til et «E-meter» (en Wheatstone-bro) som registrerer fluktuasjoner i hudens evne til å lede elektrisitet, som antas å være forbundet med emnet for rådgivning), var veldig sentralt i deres opplevelse av Scientology, og flere beskrev praksisen som et «skriftemål». De lot til å føle at det var høyst terapeutisk, og at man ikke kunne lure E-meteret, noe som gjorde auditering overlegen i forhold til andre former for personlig veiledning.

6. Henvisninger til «etikk» dukket ofte opp i intervjuene, vanligvis uten noe særlig entydig eller tradisjonelt innhold.

7. Henvisninger til tradisjonelle «religiøse» aspekter ved Scientology – kapellet, ordinasjon, presteantrekk, det korslignende symbolet osv. – virket avgjort perifert. («Å ja, siden du nevner det, vi har faktisk søndagsandakter.»)

8. Henvisninger til grunnleggeren, L. Ron Hubbard, var hyppige og smigrende, man kunne nesten si «inderlige»: Bilder av ham er overalt; han er opphavsmannen til mesteparten av den enorme samlingen av materiale som scientologer studerer, i hvert eneste Scientology-lokale er det reservert et ledig, men velutstyrt kontor for ham, med «Commodore»-luen hans med gullsnorer liggende på skrivebordet.

9. Henvisninger til respondentens tidligere religiøse tilhørigheter og til andre religioner var vanligvis respektfulle, og poenget som ble fremsatt gjentatte ganger, var at Scientology er forenlig med andre religioner; den ganske enkelt «anvender» det som i andre religioner tilsynelatende anses å være bare teoretisk. Enkelte respondenter sa at de fremdeles var lutheranere eller metodister, men åpenbart ikke aktive sådanne. De fleste beskrev seg selv som «scientologer» heller enn, og i stedet for, å være tilhengere av noen (annen?) religion.

10. Mange rapporterte at de hadde vært misfornøyd med tidligere religioner fordi spørsmålene deres ikke var blitt besvart på en tilfredsstillende måte. De hadde ofte blitt fortalt hva de skulle tro, men hadde ikke direkte erfart svarene på spørsmålene sine, og fortsatte derfor å være «søkende» inntil de ble med i Scientology. Her ble de ikke gitt svar eller fortalt hva de skulle tro, men ble satt i stand til å finne svarene ved å erfare dem selv, noe som tydeligvis tilfredsstilte behovet deres. De henviste gjentatte ganger til «Den åttende dynamikken», mindre ofte til «Gud» eller et «Høyeste vesen» som man sies å forholde seg til på «Åttendedynamikken», men gjorde det klart at Scientology ikke fremsetter noen definisjon av Gud eller noe spesifikt innhold for «Åttendedynamikken». Dette er noe som overlates til den enkelte å oppdage selv.

11. Noen rapporterte å ha forrettet vielser av andre scientologer eller å ha hatt sine egne vielser forrettet av en «geistlig» i Scientology.

II. Rettskjennelser
LAST NED HVITBOKEN