SAMUEL S. HILL, PH. D
Dr. Hill skrev i 1979:
Jeg er en profesjonell lærd i feltet for religiøse bevegelser i USA, som kan bevises på følgende måter:
- Jeg holder en ph.d.-grad i religion fra Duke University.
- Jeg har vært professor i religion i 20 år, med 1 år på Stetson universitet, 12 ved University of North Carolina ved Chapel Hill og ved University of Florida siden 1972.
- Jeg har utgitt tre bøker og tallrike artikler om emnet.
- Jeg underviser regelmessig i dette emnet.
I løpet av det siste halvannet året, har jeg spesialisert meg i studiet av Scientologykirken og anser at jeg er profesjonelt kompetent til å vurdere dens karakter og natur.
To bedømmelser gjennomtrenger alle mine vurderinger av den. Den første er at den er en ny, ung, prematur religiøs organisasjon som må bli sett på som at den fortsatt dannes, fortsatt er under utvikling, fortsatt finner veien sin – egenskaper som holder stikk for alle nye religioner. Den andre er at den har mye mer til felles med østlige religioner, slik som Hinduismen og Buddhismen, enn den har med de to vestlige bibelske trosretningene, Kristendom og Jødedom. Det er vesentlig at Scientology blir bedømt ut fra sine egne standarder, som er nærmere til orientalske enn vestlige, snarere enn gjennom påtvingingen av vestlige kategorier. Om den passer vestlige verdier, krav og antakelser er irrelevant for om den er en religion eller ikke.
Jeg konkluderer med at Scientology lever opp til definisjonen av religioner, i det den, som de alle, har fire standard komponenter:
- Trosbekjennelse. Den underviser den vitale eksistensen av en i siste instans åndelig side av virkeligheten.
- Kodeks. Den lever med en sterk etisk sans, fremhever verdier og skiller mellom godt og ondt, riktig og galt.
- Sekt. (I betydningen en tilbedende gruppe.) Den søker systematisk å relatere folk til den åndelige siden av virkelighet, til Endelig virkelighet, det Høyeste vesen, eller Gud.
- Samfunnet. Den har en tydelig følelse av gruppetilhørighet og er et organisert religiøst samfunn.
Disse fire elementene betraktes vanligvis som å utgjøre en religiøs bevegelse hvor som helst.
I samsvar med dette er det en ekte religion, med dens egne overbevisninger og praksiser. Grunnleggende sett er Scientology en teori om kunnskap eller en måte å forstå hvormed medlemmer vet hva det Høyeste vesen er og hvordan man kan delta i det for å forbedre personlig og sosial helse. Gjennom denne typen av å vite eller forstå eller tilbedelse, gjenkjenner personen seg selv, oppnår bevisstheten om seg selv og er i et helbredende forhold til Gud. I denne prosessen av å komme frem til sann åndelig frihet, renses ens liv fra barrierer og hindringer for denne friheten og gjøres helhetlig og lykkelig, som meningen var. I dette henseende er den temmelig lik Hinduismen og Buddhismen.
Scientology anerkjenner realiteten av den Endelige virkeligheten eller Gud. «Gud» er mindre et personlig «Høyeste vesen» her enn en «Endelig virkelighet», slik ting endelig og i sin reneste form er, derfor veien til et fullt liv ment for og tilgjengelige for alle mennesker.
Scientology anerkjenner realiteten av den Endelige virkeligheten eller Gud. «Gud» er mindre et personlig «Høyeste vesen» her enn en «Endelig virkelighet», slik ting endelig og i sin reneste form er, derfor veien til et fullt liv ment for og tilgjengelige for alle mennesker. Gjennom bruken av åpenbaring som ofte tar form av teknikker, kan mennesker oppnå forbundetheten til og deltakelse i det Høyeste vesen. I disse henseender er Scientology mer østlig enn vestlig og mer Buddhisme enn Hinduisme. Den streber etter opplysning gjennom forbundetheten til hvordan ting virkelig, i siste instans er.
Den viktigste måten av religiøs opplevelse og tilbedelse, er prestelig rådgivning. Dette består av anvendelsen av Scientology ved en prest i kirken til et medlem av menigheten. Dette er den viktigste måten en person opplyses gjennom, relateres til det Høyeste vesen. Det finnes offentlige tjenester, men de er mindre grunnleggende i Scientologys forståelse enn prestelig rådgivning. I denne rådgivningen er det den faktiske forbundetheten med Gud oppstår.
Scientology som en religion insisterer ikke på religiøs monoisme, for eksempel, man får lov til å praktisere både Scientology og noe annet, f.eks. Romersk Katolisisme. Her faller den også mer inn i en østlig stil, ved å tolerere en mangfoldighet av lojalitet og engasjement. I praksis er det imidlertid bare noen få scientologer som også praktiserer en annen religion. Scientology har utviklet seg fra «Dianetics», en teori og teknikk for å realisere et sunt liv, til en kirke i løpet av de siste 29 årene. Min spekulasjon er at, ettersom utviklingen modnes ytterligere, er det tilbøyelig til å være mindre oppmuntring til å holde fast på to trosretninger, og stadig mindre utøving av den muligheten. Med andre ord, jeg ser den som en religion som i stigende grad blir mer bevisst om seg selv som en religion.
Uttrykket «en anvendt religiøs filosofi» beskriver Scientology temmelig godt – men bare hvis uttrykket er frigjort fra en dominerende vestlig religiøs ramme. Hva uttrykket betyr på den positive siden, er:
- Scientology er religiøst, fordi det gir kunnskap og metoder for å være relatert til det Høyeste vesen.
- Det legger vekt på resultater (derfor: «anvendt») slik som større selvinnsikt, forståelse, helse og lykke.
På den andre siden, ved å bruke «filosofi» peker den på en innstilling, et perspektiv, snarere enn en utdypet teologi om en personlig gud basert på historiske begivenheter (som er tilfellet med de bibelske trosretningene).
Ifølge alle kjente amerikanske standarder, juridiske, praktiske og religiøse, bedømmer jeg Scientologykirken for å være hva navnet betegner, en sann religiøs organisasjon.
Samuel S. Hill
12. august 1979
På det tidspunktet han skrev dette, var dr. Hill professor i religion ved University of Florida.
